Røa kirke

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Røa kirke sett fra øst med menighetssalen til venstre i 2013. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons

Røa kirke, Nordengveien 9, soknekirke for Røa menighet. Kirken som ligger like nord for Røa sentrum, i et lite park/naturområde, ble innviet 1939, arkiekt Georg Greve. Det frittstående tårnet (19,5 meter høyt) gjør at kirken kan sees på lang avstand. Kirken med tilstøtende menighetslokaler er bygget med inpirasjon fra klostertradisjon med en egen borggård der det opprinnelig var en fontene i midten, og blant de første arbeidskirker med vegg mellom kirkesal og menighetssal som kan åpnes. Listet som særlig verneverdig hos Riksantikvaren.

Kirkebygget er utført i armert betong, innvendig isolert med stein og utvendig forblendet med håndbanket teglstein murt i siksakmønster, sørfløyen er utført i dansk hulsteinsmuring. Kirken har saltak tekket med røde teglpanner, tårnet har lavt pyramidetak, kronet av et gyllent kors på en gyllen globe, et gammelt kristent symbol. 300 sitteplasser, som kan utvides med 200 i tilstøtende menighetssal.

Arkitekt Greves bror, maleren Bernhard Greve fikk ansvar for kirkens utsmykning med bl.a. glassmaleriene. Motivene i det runde vestvinduet fremstiller «Ordet ble kjød» med Maria og engelen. Korvinduet, som erstatter altertavlen, fremstiller kvinnene og disiplene ved den tomme grav, og over dem den oppstandne Kristus i samtale med Maria Magdalena. Krusifiks laget av Thorleif Sohlberg, blått korsmønster malt av FinnKrafft 1964, malerier av Lagertha Munthe, vevet teppe "Guds øye" av Kristin Sommerfeldt. De kirkelige bruksgjenstander er mest mulig preget med johanneiske motiver. Johannesevangeliets Jesusord om «levende vann» var for øvrig tidligere symbolisert ved en sprudlende fontene på den åpne, firkantede plassen ved kirken, som biskop Berggrav ved grunnsteinsnedleggelsen kalte «Solplassen». Den parkmessige bearbeidelsen av kirkeområdet er utført av anleggsgartner Ernst Pihl Olsen.

De tre kirkeklokkene med hver sin inskripsjon: Tro, Håp og Kjærlighet er levert av Olsen Nauens Klokkestøperi. Orgelet med 30 stemmer ble levert av Jørgensen, 1955. I 2005 fikk kirken et nytt orgel med 27 stemmer, levert av Ryde & Berg.

Røa ble egen menighet, utskilt fra Ullern i 1957. Voksen menighet ble utskilt 1971 og fikk egen kirke 1995. Tilhører Vestre Aker prosti.

Historie

Planer om en kirke på Røa ble første gang lansert i 1915, men fikk først respons etter den store utbyggingen i området i 1930-årene. I 1935 kjøpte en kirkekomité en tomt på ti mål av Nordre Røed gård, som godseier Harald Løvenskiold var villig til å selge til dette formålet. Kommunearkitekt Georg Greve utarbeidet planer for kirken. Biskop Eivind Berggrav la ned grunnsteinen 9. oktober 1938, og kirken ble deretter oppført etter Greves og hans assistent, arkitekt Kurt Jørgensens, planer, med Harald Jørgensen og murmester Ørnulf Daasnes som byggeledere. Den ble innviet 12. november 1939 av biskop Berggrav med kong Haakon 7 til stede. Da Huseby skole ble rekvirert under krigen, tok man menighetshuset i bruk som undervisningslokale for elevene. Samtidig ble kirken skjulested for ulovlig radiolytting med syv radioer skjult i prekestolen og med våpenlager for Milorg i kjelleren. I menighetssalen var det suppestasjon.

Opprinnelig var det glassdører mellom våpenhus og kirkerom (slik Bernhard Greve også fikk laget det i Grefsen kirke), men disse ble erstattet av finér 1964.

I sørfløyen var tidligere bolig for kirketjener og en barnehage, lokaler som senere er omdisponert til ulik menighetsaktivitet. Barnehagen flyttet 2016 til nytt bygg i nordlig del av kirketomten.

Utenfor kirken står Joseph Grimelands skulptur Blinde tiggere fra Marrakech, reist 1983.