Skøyen gård (øst)
Skøyen, gård med gnr. 144, var allerede delt i middelalderen. Om navnet, se Skøyen (vest). Store Skøyen lå under Oslo Bispestol, mens Lille Skøyen var delvis under Domkapitelet. På 1500- og 1600-tallet oppføres gården som Stiftsgods. 1663 ble gården solgt til assessor Knut Franssøn. 1823 overtok stiftsmann Nicolai Emanuel de Thygeson. I 1842 ble gården delt.
1. Nordre Skøyen, gnr. 144/1, Skøyenbakken, ofte kalt Nordre Skøyen hovedgård, ble solgt til skipskaptein Nils Larsen. Gården hadde flere husmannsplasser, men lite er kjent om disse. I 1771 var det bare én, og den het Bråtehuset. I 1801 var det 9 husmenn under gården (uten at plassene er nevnt ved navn, slik reglene var for 1801-tellingen) og i 1865 2+3. En av plassene het Trasopp, som Trasoppveien er oppkalt etter.
I 1910 ble gården overtatt av Aker kommune, den ble drevet til 1939, men det meste av eiendommen ble utparsellert til boligtomter i løpet av denne perioden.
Under den annen verdenskrig var gården bolig for den nazistiske ordføreren, som bygde om hovedhuset og ødela mye av det gamle interiøret.
Siden 1953 har gården vært samfunnshus for distriktet og drives av et representantskap bestående av 35 tilsluttede foreninger. Lokalene leies også ut som selskapslokaler. Våningshus og stabbur er bevart. Våningshuset, i panelt tømmer, er fra ca. 1700, til- og ombygd omkring 1750 med klokketårn og sidefløyer. Huset står på en steinkjeller fra 1200-tallet. Stabburet i panelt tømmer er bygd ca. 1800. Gården er fredet.
2. Søndre Skøyen, gnr. 144/2, Skøyen allé 20, er fortsatt privateid. Hele gårdstunet er intakt.
Skøyen hadde i 1771 følgende husmannsplasser: Braatehuset, Friedrichstad, Tørtberg, Slamperud, Trasop, Grønlien, Krogen, Wetland, Højenhald og Steen.