Skullerud gård

Skullerud, også skrevet Skulerud, gård med gnr. 168/1 i Skullerudbakken, General Ruges vei 11a. Navnet er sammensatt av mannsnavnet Skule og norrønt ruð, rydning. Gården kjennes fra middelalderen, og var kannikegods under Oslo Hospital. Kronen solgte Skullerud i 1668, og den ble siden eid av flere borgere. Skullerud-skogene ble kjøpt av trelasthandler Peder Cudrio i 1744, og hans enke Karen født Hofgaard drev etter hans død i 1765 de veldige skogseiendommene (Losby, Rausjø, Krokhol, Rustad og Skullerud) videre til hun døde i 1799. Cudrio-eiendommene strakte seg fra Aker helt til Øyeren, og ennå kan man i Østmarka finne veispor og steinmurer etter den såkalte plankeveien der det ble ført store mengder plank fra hennes sager til bordtomtene i Christiania. Ved arveoppgjøret etter den barnløse Karen Cudrio overtok familien Bukier og titulærbiskop Lumholtz Skullerud gård og skog, for sistnevnte hadde vært gift med en Cudrio.

Nåværende familie overtok i 1928 og bor på gården. Det meste av jordveien er nedbygd, men det drives fortsatt skogbruk og gartnerivirksomhet på gården. Gårdsanlegget er bevart.

I 1771 hadde Skullerud følgende husmannsplasser: Dritud, Røsedalen, Lindern, Piiserud. Av disse står bare tuftene igjen. Imidlertid er fortsatt husmannsplassen Skullerudhullet i hevd.

Under krigen hadde tyskerne en skytebane på gården. De anla også flere skytestillinger som en del av sperrelinjen fra Hvervenbukta og østover.