Grensen

Grensen, Sentrum, bydel Sentrum og St. Hanshaugen, fra Møllergata ved Stortorvet til Professor Aschehougs plass; tidligere kalt Grændsegaden. Grensen var allerede på 1600-tallet en viktig trafikkåre øst–vest i byen, selv om gaten opprinnelig lå utenfor vollene. Forstadsbebyggelsen Grændsen oppstod tidlig og dekket på det meste området omtrent fra nåværende Stortingsgata/Prestegata til Pilestredet. Da vollene ble revet omkring år 1700, og byen samtidig fikk sin nye kirke på Stortorvet (hvor de tidligere dammene ble fylt igjen), skjøt byggingen langs gaten Grensen også fart, og den ble snart en viktig handelsgate. Fra 1819 ble eiendommene langs nordsiden av Grensen innlemmet i byens handelsterritorium, og ved byutvidelsen 1858 ble området også administrativt en del av byen. Grensen er fortsatt en av byens viktigste forretningsgater, og flere buss- og sporvognslinjer går gjennom gaten.

Bygninger m.m.:

1. Stortorvets Gjæstgiveri.

2. Femetasjes forretningsgård fra 1893 (ark. Ove Ekman), kjøpt av Johan O. Larsen 1909, utstyrsforretningen hans holdt til her i over 60 år.

3. Funksjonalistisk forretningsgård oppført som hovedkontor for Akers Sparebank 1932–33 (ark. Christian Morgenstierne og Arne Eide); nå butikker og kontorer. På hjørnet mot Grubbegata, der det en tid var en bankfilial, er det nå en klesforretning. Da huset var nytt lå Wolff parfymeri her; forretningen som var på ca. 200 m2 solgte i tillegg til parfyme og toalettartikler også porteføljeartikler. – Før Sparebankbygget kom, lå her kjøpmann H. A. Benneches hus i tre etasjer og loftetasje.

4. Fireetasjes forretningsgård fra 1882–83 med fint bevart nyrenessansefasade (ark. Hj. Welhaven), oppført for fargehandler S. Amundsen, som drev fargehandel her i ca. 30 år. Andre butikker har vært J. E. Erichsens kolonialforretning og Olsen & Wangs fargehandel i en årrekke. I tredje etasje var Otto Treiders Handelsskole frem til 1899. Fra slutten av 1920-årene hadde Kredittkassen bankekspedisjon og kontorer her, nå Dressmann-butikk.

5–7. Sontumgården, en forretningsgård med fire indre gårdsrom (nesten tvers gjennom kvartalet), oppført for bilfirmaet C. E. Sontum & Co. 1899–1900 (ark. Kristen Rivertz; fasaden i kleberstein ved Oscar Hoff). 1901–33 ble de indre bygningene brukt som kretsfengsel. I nr. 7 startet sportsfirmaet Sontum & Co. i 1929.

8. En gammel kjøpmannsgård, bestående av to bygninger med den gamle bondehandelens typiske bakgård. Den toetasjes gården mot gaten kan spores tilbake til 1700-tallet, den mot Nedre Slottsgate 4 ble oppført i to etasjer på begynnelsen av 1800-tallet, påbygd til fire etasjer 1879. I 1870-årene holdt boktrykker A. W. Brøgger til her, hans sønn, den senere geologiprofessoren W. C. Brøgger bodde her i mange år. Innerst i gården var skomakerkjeden Sålingseksperten 1927–2001. Siden 2001 platebutikken og kafeen «Bare Jazz», drevet av Bodil Niska. Også uteservering i bakgården.

9. Forretningsgård fra 1982 (ark. Kari Nissen Brodtkorb). Her er Apotek 1 Kronen. I bakgården ligger et bindingsverkshus, trolig fra begynnelsen av 1800-tallet. Her holdt bl.a. musikklubben So What! til 1994–2003.

10. Bygård reist 1863 (ark. H. Thrap-Meyer) for brødrene Wold, som hadde butikk i første etasje her. I 1880 åpnet Norges første telefonsentral her, International Bell Telephone Company. Ombygd 1912 og 1932.

12. Åtteetasjes forretningsgård oppført 1951 for A/S Grensen 12 (ark. Jarle Berg). Her er Grændesens Skotøimagazin A/S, grunnlagt av søstrene A. og K. Hansen 1889. Den gamle bygningen her brant ned i mars 1950, og butikken leide lokaler i Øvre Slottsgate 16 til nybygget var ferdig. I 1950-årene var firmaet det største i bransjen, det hadde mellom 50 og 60 ansatte.

12b. Engebretsen-gården, fireetasjes forretningsgård på hjørnet av Akersgata fra ca. 1890, hadde opprinnelig nybarokk fasadedekor, fjernet 1937. Den ble bygd for og av kåpefirmaet P. M. Engebretsen, og var frem til 1960-årene i familiens eie. Nå Cubus-klesforretning.

15. Forretningsgård, oppført 1937–38 (ark. Eindride Slaatto); her var tidligere bl.a. Apoteket Kronen.

17. Forretningsgård, opprinnelig oppført for grosserer H. F. Neslein 1891 (ark. Christian Reuter). Gården ble herjet av brann 1899, og gjenoppført 1900 (ark. Hagbarth Schytte-Berg). Senere kalt Norske Folk-gården etter livsforsikringsselskapet som eide den og hadde sitt hovedkontor her. Under den annen verdenskrig stod det en sorteringsmaskin i Norske Folks lokaler; den var av stor betydning for registreringen av unge norske menn til arbeidstjenesten. Under en dristig og vellykket sabotasjeaksjon klarte tre medlemmer av Oslogjengen (Gunnar Sønsteby, Birger Rasmussen og William Houlder) å utløse en kraftig eksplosjon som fullstendig ødela maskinen og store deler av bygningen. Loftsetasje påbygd 1957; hel ombygging 1971, med bl.a. publikumsnedgang til Stortinget stasjon på T-banen (ark. Per-Johan Eriksen, Bengt Espen Knutsen og P. A. M. Mellbye).

18. Forretningsgård fra 1987 (ark. Hille + Melbye A/S). Den kortlivede Osloavisen, som utkom fra mars til november 1988, hadde redaksjonslokaler her.

19. Her lå tidligere «Norrøna hotell», bygd 1898 og drevet av Norsk Luthersk Misjonssamband, og her var avholdskafeen Norrøna, som i mange år var et samlingspunkt for store deler av kristen-Norge. Hotellet er nå «P-Hotels Grensen». Kafeen omgjort til kiosk 2005, nå Café Norrøna. 1898–2000 lå glasmagasinet Rafens i bygningen; det flyttet da over gaten, nå en Deli de Luca-butikk.

20. Hotellet Scandic Grensen, innviet som Rica Hotel G20 i 2010 med 96 rom.