Forskjell mellom versjoner av «Kirkeveien»

Revisjonen fra 1. mar. 2018 kl. 12:40

Kirkeveien, Frogner–Majorstuen–Lindern, bydel Frogner og St. Hanshaugen, fra Frogner plass til Geitmyrsveien. Oppkalt 1855 etter Vestre Aker kirke. En av Oslos hovedgater, viktigste gjennomfartsåre i de vestlige bydeler. Stor trafikk og betydelige trafikkproblemer. Tilknyttet riksveinettet (Rv. 161) som del av Ring 2 (Kirkeveiringen). Trikken følger Kirkeveien fra Frogner plass til Majorstuen, langs Frognerparken i egen gresslagt trasé. Ruters mest trafikkerte bussrute, rute 20, kjører hele Kirkeveien; også andre bussruter går her.

Før 1855 var Kirkeveien bare en bygdevei mellom Skarpsno og Ullevål gård. Den ble anlagt fra Frogner Hovedgård i forbindelse med byggingen av Vestre Aker kirke. Fra Frogner plass til Middelthuns gate går Kirkeveien langs Frognerparken med tennisbanene og Frogner stadion, går videre over Majorstuen og fortsetter forbi Marienlyst, Vestre Aker kirke og Ullevål sykehus frem til Geitmyrsveien. Strekningen fra Valkyriegata til Vestre Aker kirke var til 1920-årene en vakker bjerkeallé med bare noen få og små hus langs sidene. Alleen var plantet 1873 etter ønske fra Jørgen Moe, den gang sogneprest i Vestre Aker. Begrunnelsen for huggingen av alleen var planlagt sporveisdrift, noe som imidlertid ikke ble noe av. Før 1948 var Kirkeveien grense mellom Oslo og Aker.

Bygninger m.m.:

1–5. Murvillaer oppført 1914 (ark. S. W. Opsahl). I nr. 1b var en leilighet som tilhørte båtkonstruktøren Johan Anker.

23. To boligblokker fra 1988 (ark. Hille + Melbye A/S v/ Kjell Godøy). Her lå tidligere en fireetasjes murgård fra 1897 med adresse 23b, oppført for Egede Nissens barnehjem (ark. Olaf Boye), senere August Herman Franckes guttehjem. Fra 1919 ble bygningen overtatt av staten, ombygd og brukt som gardekaserne, senere som Politiskole, og under krigen brukt av Statspolitiet. Det var hit jødene ble ført under den store arrestasjonsbølgen fra 26. oktober til 26. november 1942. Senere ble de sendt med fangeskipet Donau til Tyskland, der de aller fleste ble drept i utryddelsesleiren Auschwitz.

27. Halvannen etasjes murvilla fra 1885. I 1890-årene bodde riksadvokat og ordfører Berhard Getz her, 1898–1917 grosserer Karl A. Jensen, innehaveren av Fisk og Vildt-forretningen i Jensengården i Torggata. I 1990-årene er huset blitt «bygd inne» av to moderne boligblokker.

51. Her åpnet i 1970 Luigi Valente sin første restaurant, «Valentes», senere også «lille kafé» ved siden av. Den ble solgt 1987, men navnet Valentes ble også brukt senere. Det har siden vært spisesteder i bygningen under ulike navn (Windy City, Curry & Ketchup, Sushi Tokyo). Gården ble delvis ødelagt i en dramatsk brann 2007.

54. Leiegård oppført 1919 (ark. Kr. Biong) i fem etasjer; premiert av Selskabet for Christiania Byes Vel for utmerket leiegårdsarkitektur. 59. Vinkelgården, funkisbygning fra 1935 (ark. K. Bakke-Jacobsen). Vegetarrestauranten Krishnas Cuisine holdt til her 1992–2008, da den flyttet til Colosseum-senteret. Valkyrien kaffeforretning ble etablert her allerede 1937. Plassen foran gården kalles populært for «Vinkelplassen»; den ble rehabilitert 2008–09 og ble etter mange forsinkelser gjenåpnet med nytt dekke av lys granitt og en sitteskulptur av Gunn Harbitz. Samtidig fikk plassen offisielt navnet Vinkelplassen.

61. Majorstua posthus (1956, ark. Odd B. Pedersen).

62. Femetasjes leiegård og forsamlingslokale, oppført 1898 med møtelokale for Metodistkirken, fra 1902 Treiders misjonslokale, her forkynte den kjente skolemannen Otto H. Treider. 1906 overtatt av Frelsesarmeens 8. korps, som har vært eier siden 1917. Her holder en av Fretex-butikkene til.

64. Majorstuhuset, et monumentalt kontor- og forretningsbygg i nyklassisisme fra 1932 (ark. Bredo Berntsen og Kristofer Lange), bygd der den gamle Majorstua som har gitt området navn, lå. Philips hadde hovedkvarter her før nybygget sto ferdig over gaten i 1958. Fra begynnelsen av 1960-årene administrasjonskontorer for A/S Holmenkolbanen og senere for Oslo Sporveier. Vestbylen, som opprinnelig var kombinert gjennomgang og venterom med billettsalg, ble ombygd og fikk større kiosk og blomsterbutikk, senere Deli de Luca, på sidene, slik at den ble til en smal gang (ark. Kristin Jarmund A/S).

Mellom Majorstuen og Marienlyst er det leiegårder stort sett fra 1920-årene, de fleste oppført av entreprenørfirmaet Brødrene Johnsen, som nr. 65, der Arne Steens Bok og papirhandel holdt til på hjørnet av Trudvangveien, A. Magnussens kolonialforretning og en rekke andre småbutikker.

69. Her holdt Milorgs leder Knut Møyen til under krigen, og det var herfra han rømte 29. juli 1942 under en dramatisk flukt – 84. Majorstuen kirke.

81–95. Del av Jessenløkken Boligselskap, bygd 1919–22 av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor (leder Harald Hals).

98–114. Marienlystblokkene, funksjonalistiske lamellblokker fra 1930-årene på 7 og 8 etasjer, den øverste (114) har en del på 8 og én på 10 etasjer og underetasje. Her var det tidligere bl.a. tobakksbutikk, kolonialforretning, isenkram- og fargehandel, bakeriutsalg, senere 7–11-butikk, nå begravelsesbyrå og premiebutikk. Arkitekter for blokkene var: Hans S. Wang (98), Finn Bryn og Johan Ellefsen (100), Olav Olavson (102), Sverre Poulsson (104, 106, 108, 110) og F. S. Platou (112, 114). Området som er Norges tettest utnyttede boligområde, er vernet.

123–27. Kontorfunksjonærenes boligselskap (1919, ark. H. F. Coll).

159. Ullevål Transformatorstasjon, oppført 1924 for Kristiania Elektricitetsverk i nyklassisisme (ark. Thv. Astrup). Ominnredet til kontorer 1995. Ny bygning med boligfløy 1966 (ark. G. Greve, G. Grung).

163–171. Flere kommunale aldershjem (1927, ark. H. Petersen), se Sagbankens Stuer.

166. Ullevål sykehus (eldste bygning fra 1887).

173. Heftyes barneherberge (1913, arkitekt: O. Hoff). Nå barnehage.

175–83. Kommunaltjenestemennenes Boliglags hus, reist 1910–20 (ark. Harald Hals, Henry F. Coll og F. Linthoe). Bebyggelsen er samstemt og utgjør en del av Lindernområdet; det første eksempel på moderne byplanprinsipper i Norge. Byplanen for området er laget av konstituert reguleringssjef E. Bjerknes 1903–06. – Kirkeveien var til 1879 også navn på Akersbakken.

Referanser i denne artikkelen

Jessenløkken, Lindern, Lindern dppage2, Majorstuen kirke, Sagbankens Stuer, Ullevål sykehus, Vestre Aker kirke

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Frogner–Majorstuen–Lindern, bydel Frogner og St. Hanshaugen, fra Frogner plass til Geitmyrsveien. Oppkalt 1855 etter [[Vestre Aker kirke]]. En av Oslos hovedgater, viktigste gjennomfartsåre i de vestlige bydeler. Stor trafikk og betydelige trafikkproblemer. Tilknyttet riksveinettet (Rv. 161) som del av Ring 2 (Kirkeveiringen). Trikken følger Kirkeveien fra Frogner plass til Majorstuen, langs Frognerparken i egen gresslagt trasé. Ruters mest trafikkerte bussrute, rute 20, kjører hele Kirkeveien; også andre bussruter går her.
+'''Kirkeveien''', [[Frogner (strøk)|Frogner]]–[[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]]–[[Lindern (strøk)|Lindern]], [[Frogner (bydel)|bydel Frogner]] og [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]], fra [[Frogner plass]] til [[Geitmyrsveien]]. Oppkalt 1855 etter [[Vestre Aker kirke]]. En av Oslos hovedgater, viktigste gjennomfartsåre i de vestlige bydeler. Stor trafikk og betydelige trafikkproblemer. Tilknyttet riksveinettet (Rv. 161) som del av Ring 2 ([[Kirkeveiringen]]). Trikken følger Kirkeveien fra Frogner plass til Majorstuen, langs Frognerparken i egen gresslagt trasé. Ruters mest trafikkerte bussrute, rute 20, kjører hele Kirkeveien; også andre bussruter går her.
-Før 1855 var Kirkeveien bare en bygdevei mellom Skarpsno og Ullevål gård. Den ble anlagt fra Frogner Hovedgård i forbindelse med byggingen av Vestre Aker kirke. Fra Frogner plass til Middelthuns gate går Kirkeveien langs Frognerparken med tennisbanene og Frogner stadion, går videre over Majorstuen og fortsetter forbi Marienlyst, Vestre Aker kirke og Ullevål sykehus frem til Geitmyrsveien. Strekningen fra Valkyriegata til Vestre Aker kirke var til 1920-årene en vakker bjerkeallé med bare noen få og små hus langs sidene. Alleen var plantet 1873 etter ønske fra Jørgen Moe, den gang sogneprest i Vestre Aker. Begrunnelsen for huggingen av alleen var planlagt sporveisdrift, noe som imidlertid ikke ble noe av. Før 1948 var Kirkeveien grense mellom Oslo og Aker.
+Før 1855 var Kirkeveien bare en bygdevei mellom [[Skarpsno]] og [[Ullevål (gård)|Ullevål gård]]. Den ble anlagt fra [[Frogner hovedgård|Frogner Hovedgård]] i forbindelse med byggingen av [[Vestre Aker kirke]]. Fra Frogner plass til [[Middelthuns gate]] går Kirkeveien langs Frognerparken med tennisbanene og [[Frogner stadion]], går videre over Majorstuen og fortsetter forbi [[Marienlyst (strøk)|Marienlyst]], Vestre Aker kirke og [[Ullevål sykehus]] frem til Geitmyrsveien. Strekningen fra [[Valkyriegata]] til Vestre Aker kirke var til 1920-årene en vakker bjerkeallé med bare noen få og små hus langs sidene. Alleen var plantet 1873 etter ønske fra Jørgen Moe, den gang sogneprest i Vestre Aker. Begrunnelsen for huggingen av alleen var planlagt sporveisdrift, noe som imidlertid ikke ble noe av. Før 1948 var Kirkeveien grense mellom Oslo og [[Aker herred|Aker]].
-Bygninger m.m.:  1–5. Murvillaer oppført 1914 (ark. S. W. Opsahl). I nr. 1b var en leilighet som tilhørte båtkonstruktøren Johan Anker. – 23.  To boligblokker fra 1988 (ark. Hille + Melbye A/S v/ Kjell Godøy). Her lå tidligere en fireetasjes murgård fra 1897 med adresse 23b, oppført for Egede Nissens barnehjem (ark. Olaf Boye), senere August Herman Franckes guttehjem. Fra 1919 ble bygningen overtatt av staten, ombygd og brukt som gardekaserne, senere som Politiskole, og under krigen brukt av Statspolitiet. Det var hit jødene ble ført under den store arrestasjonsbølgen fra 26. oktober til 26. november 1942. Senere ble de sendt med fangeskipet Donau til Tyskland, der de aller fleste ble drept i utryddelsesleiren Auschwitz. – 27.  Halvannen etasjes murvilla fra 1885. I 1890-årene bodde riksadvokat og ordfører Berhard Getz her, 1898–1917 grosserer Karl A. Jensen, innehaveren av Fisk og Vildt-forretningen i Jensengården i Torggata. I 1990-årene er huset blitt «bygd inne» av to moderne boligblokker. – 51. Her åpnet i 1970 Luigi Valente sin første restaurant, «Valentes», senere også «lille kafé» ved siden av. Den ble solgt 1987, men navnet Valentes ble også brukt senere. Det har siden vært spisesteder i bygningen under ulike navn (Windy City, Curry & Ketchup, Sushi Tokyo). Gården ble delvis ødelagt i en dramatsk brann 2007. – 54.  Leiegård oppført 1919 (ark. Kr. Biong) i fem etasjer; premiert av Selskabet for Christiania Byes Vel for utmerket leiegårdsarkitektur. – 59.  Vinkelgården, funkisbygning fra 1935 (ark. K. Bakke-Jacobsen). Vegetarrestauranten Krishnas Cuisine holdt til her 1992–2008, da den flyttet til Colosseum-senteret. Valkyrien kaffeforretning ble etablert her allerede 1937. Plassen foran gården kalles populært for «Vinkelplassen»; den ble rehabilitert 2008–09 og ble etter mange forsinkelser gjenåpnet med nytt dekke av lys granitt og en sitteskulptur av Gunn Harbitz. Samtidig fikk plassen offisielt navnet Vinkelplassen. – 61.  Majorstua posthus (1956, ark. Odd B. Pedersen). – 62.  Femetasjes leiegård og forsamlingslokale, oppført 1898 med møtelokale for Metodistkirken, fra 1902 Treiders misjonslokale, her forkynte den kjente skolemannen Otto H. Treider. 1906 overtatt av Frelsesarmeens 8. korps, som har vært eier siden 1917. Her holder en av Fretex-butikkene til. – 64.  Majorstuhuset, et monumentalt kontor- og forretningsbygg i nyklassisisme fra 1932 (ark. Bredo Berntsen og Kristofer Lange), bygd der den gamle Majorstua som har gitt området navn, lå. Philips hadde hovedkvarter her før nybygget sto ferdig over gaten i 1958. Fra begynnelsen av 1960-årene administrasjonskontorer for A/S Holmenkolbanen og senere for Oslo Sporveier. Vestbylen, som opprinnelig var kombinert gjennomgang og venterom med billettsalg, ble ombygd og fikk større kiosk og blomsterbutikk, senere Deli de Luca, på sidene, slik at den ble til en smal gang (ark. Kristin Jarmund A/S). – Mellom Majorstuen og Marienlyst er det leiegårder stort sett fra 1920-årene, de fleste oppført av entreprenørfirmaet Brødrene Johnsen, som nr. 65, der Arne Steens Bok og papirhandel holdt til på hjørnet av Trudvangveien, A. Magnussens kolonialforretning og en rekke andre småbutikker. – 69.  Her holdt Milorgs leder Knut Møyen til under krigen, og det var herfra han rømte 29. juli 1942 under en dramatisk flukt – 84.  [[Majorstuen kirke]]. – 81–95.  Del av [[Jessenløkken]] Boligselskap, bygd 1919–22 av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor (leder Harald Hals). – 98–114.  Marienlystblokkene, funksjonalistiske lamellblokker fra 1930-årene på 7 og 8 etasjer, den øverste (114) har en del på 8 og én på 10 etasjer og underetasje. Her var det tidligere bl.a. tobakksbutikk, kolonialforretning, isenkram- og fargehandel, bakeriutsalg, senere 7–11-butikk, nå begravelsesbyrå og premiebutikk. Arkitekter for blokkene var: Hans S. Wang (98), Finn Bryn og Johan Ellefsen (100), Olav Olavson (102), Sverre Poulsson (104, 106, 108, 110) og F. S. Platou (112, 114). Området som er Norges tettest utnyttede boligområde, er vernet. – 116.  [[Vestre Aker kirke]]. – 123–27.  Kontorfunksjonærenes boligselskap (1919, ark. H. F. Coll). – 159.  Ullevål Transformatorstasjon, oppført 1924 for Kristiania Elektricitetsverk i nyklassisisme (ark. Thv. Astrup). Ominnredet til kontorer 1995. Ny bygning med boligfløy 1966 (ark. G. Greve, G. Grung). – 163–171.  Flere kommunale aldershjem (1927, ark. H. Petersen), se [[Sagbankens Stuer]]. – 166.  [[Ullevål sykehus]] (eldste bygning fra 1887). – 173.  Heftyes barneherberge (1913, arkitekt: O. Hoff). Nå barnehage. – 175–83.  Kommunaltjenestemennenes Boliglags hus, reist 1910–20 (ark. Harald Hals, Henry F. Coll og F. Linthoe). Bebyggelsen er samstemt og utgjør en del av [[Lindern]]området; det første eksempel på moderne byplanprinsipper i Norge. Byplanen for området er laget av konstituert reguleringssjef E. Bjerknes 1903–06. – Kirkeveien var til 1879 også navn på Akersbakken.
+''Bygninger m.m.:''
+'''1–5.''' Murvillaer oppført 1914 (ark. S. W. Opsahl). I nr. 1b var en leilighet som tilhørte båtkonstruktøren Johan Anker.
+'''23.''' To boligblokker fra 1988 (ark. Hille + Melbye A/S v/ Kjell Godøy). Her lå tidligere en fireetasjes murgård fra 1897 med adresse 23b, oppført for Egede Nissens barnehjem (ark. Olaf Boye), senere August Herman Franckes guttehjem. Fra 1919 ble bygningen overtatt av staten, ombygd og brukt som gardekaserne, senere som Politiskole, og under krigen brukt av Statspolitiet. Det var hit jødene ble ført under den store arrestasjonsbølgen fra 26. oktober til 26. november 1942. Senere ble de sendt med fangeskipet Donau til Tyskland, der de aller fleste ble drept i utryddelsesleiren Auschwitz.
+'''27.''' Halvannen etasjes murvilla fra 1885. I 1890-årene bodde riksadvokat og ordfører Berhard Getz her, 1898–1917 grosserer Karl A. Jensen, innehaveren av Fisk og Vildt-forretningen i Jensengården i Torggata. I 1990-årene er huset blitt «bygd inne» av to moderne boligblokker.
+'''51.''' Her åpnet i 1970 Luigi Valente sin første restaurant, «Valentes», senere også «lille kafé» ved siden av. Den ble solgt 1987, men navnet Valentes ble også brukt senere. Det har siden vært spisesteder i bygningen under ulike navn (Windy City, Curry & Ketchup, Sushi Tokyo). Gården ble delvis ødelagt i en dramatsk brann 2007.
+'''54.''' Leiegård oppført 1919 (ark. Kr. Biong) i fem etasjer; premiert av Selskabet for Christiania Byes Vel for utmerket leiegårdsarkitektur. 59.  Vinkelgården, funkisbygning fra 1935 (ark. K. Bakke-Jacobsen). Vegetarrestauranten Krishnas Cuisine holdt til her 1992–2008, da den flyttet til Colosseum-senteret. Valkyrien kaffeforretning ble etablert her allerede 1937. Plassen foran gården kalles populært for «Vinkelplassen»; den ble rehabilitert 2008–09 og ble etter mange forsinkelser gjenåpnet med nytt dekke av lys granitt og en sitteskulptur av Gunn Harbitz. Samtidig fikk plassen offisielt navnet Vinkelplassen.
+'''61.''' Majorstua posthus (1956, ark. Odd B. Pedersen).
+'''62.''' Femetasjes leiegård og forsamlingslokale, oppført 1898 med møtelokale for Metodistkirken, fra 1902 Treiders misjonslokale, her forkynte den kjente skolemannen Otto H. Treider. 1906 overtatt av Frelsesarmeens 8. korps, som har vært eier siden 1917. Her holder en av Fretex-butikkene til.
+'''64.''' Majorstuhuset, et monumentalt kontor- og forretningsbygg i nyklassisisme fra 1932 (ark. Bredo Berntsen og Kristofer Lange), bygd der den gamle Majorstua som har gitt området navn, lå. Philips hadde hovedkvarter her før nybygget sto ferdig over gaten i 1958. Fra begynnelsen av 1960-årene administrasjonskontorer for A/S Holmenkolbanen og senere for Oslo Sporveier. Vestbylen, som opprinnelig var kombinert gjennomgang og venterom med billettsalg, ble ombygd og fikk større kiosk og blomsterbutikk, senere Deli de Luca, på sidene, slik at den ble til en smal gang (ark. Kristin Jarmund A/S).
+Mellom Majorstuen og Marienlyst er det leiegårder stort sett fra 1920-årene, de fleste oppført av entreprenørfirmaet Brødrene Johnsen, som nr. 65, der Arne Steens Bok og papirhandel holdt til på hjørnet av Trudvangveien, A. Magnussens kolonialforretning og en rekke andre småbutikker.
+'''69.''' Her holdt Milorgs leder Knut Møyen til under krigen, og det var herfra han rømte 29. juli 1942 under en dramatisk flukt – 84.  [[Majorstuen kirke]].
+'''81–95.''' Del av [[Jessenløkken]] Boligselskap, bygd 1919–22 av Kristiania Boligdirektørs Arkitektkontor (leder Harald Hals).
+'''98–114.''' Marienlystblokkene, funksjonalistiske lamellblokker fra 1930-årene på 7 og 8 etasjer, den øverste (114) har en del på 8 og én på 10 etasjer og underetasje. Her var det tidligere bl.a. tobakksbutikk, kolonialforretning, isenkram- og fargehandel, bakeriutsalg, senere 7–11-butikk, nå begravelsesbyrå og premiebutikk. Arkitekter for blokkene var: Hans S. Wang (98), Finn Bryn og Johan Ellefsen (100), Olav Olavson (102), Sverre Poulsson (104, 106, 108, 110) og F. S. Platou (112, 114). Området som er Norges tettest utnyttede boligområde, er vernet.
+'''123–27.''' Kontorfunksjonærenes boligselskap (1919, ark. H. F. Coll).
+'''159.''' Ullevål Transformatorstasjon, oppført 1924 for Kristiania Elektricitetsverk i nyklassisisme (ark. Thv. Astrup). Ominnredet til kontorer 1995. Ny bygning med boligfløy 1966 (ark. G. Greve, G. Grung).
+'''163–171.'''  Flere kommunale aldershjem (1927, ark. H. Petersen), se [[Sagbankens Stuer]].
+'''166.''' [[Ullevål sykehus]] (eldste bygning fra 1887).
+'''173.''' Heftyes barneherberge (1913, arkitekt: O. Hoff). Nå barnehage.
+'''175–83.''' Kommunaltjenestemennenes Boliglags hus, reist 1910–20 (ark. Harald Hals, Henry F. Coll og F. Linthoe). Bebyggelsen er samstemt og utgjør en del av [[Lindern]]området; det første eksempel på moderne byplanprinsipper i Norge. Byplanen for området er laget av konstituert reguleringssjef E. Bjerknes 1903–06. – Kirkeveien var til 1879 også navn på Akersbakken.
 == Referanser i denne artikkelen ==
 [[Jessenløkken]], [[Lindern]], [[Lindern dppage2]], [[Majorstuen kirke]], [[Sagbankens Stuer]], [[Ullevål sykehus]], [[Vestre Aker kirke]]
+[[Kategori:Gater]]
+[[Kategori:Bydel Frogner]]
+[[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]]
+[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]