Forskjell mellom versjoner av «Filipstadeksplosjonen»

Revisjonen fra 12. mar. 2018 kl. 14:31

Filipstadeksplosjonen. 19. desember 1943 skjedde den største eksplosjonsulykken i Oslo under den annen verdenskrig. Ved siden av eksplosjonskatastrofen i Bergen 20. april 1944 var dette den største katastrofe i sitt slag under okkupasjonen av Norge. Det var også den største ulykken som hadde rammet Oslo siden byen fikk fast brannvesen i 1861.

Den første eksplosjonen oppstod under lossing av ammunisjon fra skipet D/S Selma, klokken 14.45. Den ble etterfulgt av flere, og utover ettermiddagen eksploderte rundt 1200 tonn geværammunisajon, maskingeværammunisjon, håndgranater og granater av ganske grovt kaliber, noe som førte til enorme ødeleggelser. 20 bryggearbeidere og to kranførere ble drept momentant. 60 dekar av Filipstad-området ble rasert, av svømmestadionet stod bare stupetårnet igjen, og de voldsomme brannene spredte seg etter hvert til bebyggelsen på Framnes og Skillebekk. Leiegårdene langs Munkedamsveien like innenfor så etterpå ut som bomberuiner, og etter krigen ble de erstattet av moderne boligblokker. 405 bygninger ble sterkt eller delvis skadet, vindusruter ble knust over hele byen, til sammen ble ca. 90 000 m² vindusglass i ca. 1600 eiendommer knust, og til og med langt inne i Nordmarka merket man eksplosjonen: På Skjennungstua ble vinduer knust. 29 bygninger ble totalskadet, hvorav 14 lagerskur. Foruten de to største brannstedene, Filipstad og gårdene i Munkedamsveien 70, 72, 74, 76, 78 og 80, måtte brannvesenet rykke ut til branner blant annet på følgende adresser: Parkveien 78 og 80, Eugenies gate 16, Huitfeldts gate 29, Munkedamsveien 55B, Drammensveien 50B, Frognerveien 30, Observatorie terrasse 8, Rosenborggata 17, Gabels gate 4, og Niels Juels gate 6. Skadene ble beregnet til over 30 millioner kroner, 38 nordmenn, hvorav fem brannmenn mistet livet, tre av dem ble gravlagt i en felles grav på Nordre gravlund. 400 ble skadet. Antall tyskere som ble drept er usikkert, men er anslått til ca. 75. Omkring 600 personer ble husville og måtte få hjelp av kommunale myndigheter. Den ødelagte kaia ble relativt raskt reparert, bortsett fra den sørvestre delen. Det ble også satt opp igjen fire store lagerskur.

Da det hele var over, ble Selma slept vekk for at det som var igjen av ammunisjon skulle losses over i et annet skip, men 11. januar 1944 inntraff en ny eksplosjon, og skipet sank ved Hellviksflua mellom Nesoddlandet og Bygdøy. Ingen vet hva som utløste Filipstad-eksplosjonen. Det kan ha vært en ren ulykke, men det er også spekulert i om det kan ha vært sabotasje fra tyske antinazister før Selma forlot Danzig, der ammunisjonen var lastet om bord før skipet satte kurs mot Norge. Tyskerne hadde normalt gode rutiner og sikkerhetstiltak ved behandling av eksplosiver, og den siste eksplosjonen om bord i Selma er vanskelig å forklare.

Referanser til denne artikkelen

Munkedamsveien

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-. desember 1943, den største eksplosjonsulykken i Oslo under den annen verdenskrig. Ved siden av eksplosjonskatastrofen i Bergen 20. april 1944 var dette den største katastrofe i sitt slag under okkupasjonen av Norge.
+'''Filipstadeksplosjonen.''' 19. desember 1943 skjedde den største eksplosjonsulykken i Oslo under den annen verdenskrig. Ved siden av eksplosjonskatastrofen i Bergen 20. april 1944 var dette den største katastrofe i sitt slag under okkupasjonen av Norge. Det var også den største ulykken som hadde rammet Oslo siden byen fikk fast brannvesen i 1861.
-Filipstadeksplosjonen inntraff kl. 14.45 under lossing av ammunisjon fra D/S Selma, som kom fra Danmark. Utover ettermiddagen eksploderte over 800 tonn ammunisjon og anrettet store ødeleggelser. 20 bryggearbeidere og to kranførere omkom umiddelbart. 60 daa av Filipstadområdet ble fullstendig rasert som følge av eksplosjoner og branner. Den eksplosjonsartede brannen spredte seg fra havneområdet til bebyggelsen ved Skillebekk og Framnes, og 405 bygninger ble ødelagt. Helt inn i Nordmarka merket man eksplosjonen. Etter eksplosjonene ble Selma slept fra kai for at resten av ammunisjonen skulle losses over i et annet skip, men en ny eksplosjon inntraff 11. januar 1944, og Selma sank mellom Nesoddlandet og Bygdøy.
+Den første eksplosjonen oppstod under lossing av ammunisjon fra skipet ''D/S Selma'', klokken 14.45. Den ble etterfulgt av flere, og utover ettermiddagen eksploderte rundt 1200 tonn geværammunisajon, maskingeværammunisjon, håndgranater og granater av ganske grovt kaliber, noe som førte til enorme ødeleggelser. 20 bryggearbeidere og to kranførere ble drept momentant. 60 dekar av Filipstad-området ble rasert, av svømmestadionet stod bare stupetårnet igjen, og de voldsomme brannene spredte seg etter hvert til bebyggelsen på [[Framnes]] og [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]]. Leiegårdene langs [[Munkedamsveien]] like innenfor så etterpå ut som bomberuiner, og etter krigen ble de erstattet av moderne boligblokker. 405 bygninger ble sterkt eller delvis skadet, vindusruter ble knust over hele byen, til sammen ble ca. 90 000 m² vindusglass i ca. 1600 eiendommer knust, og til og med langt inne i Nordmarka merket man eksplosjonen: På [[Skjennungstua]] ble vinduer knust. 29 bygninger ble totalskadet, hvorav 14 lagerskur. Foruten de to største brannstedene, Filipstad og gårdene i Munkedamsveien 70, 72, 74, 76, 78 og 80, måtte brannvesenet rykke ut til branner blant annet på følgende adresser: [[Parkveien]] 78 og 80, [[Eugenies gate]] 16, [[Huitfeldts gate]] 29, [[Munkedamsveien]] 55B, [[Drammensveien]] 50B, [[Frognerveien]] 30, [[Observatorie terrasse]] 8, [[Rosenborggata]] 17, [[Gabels gate]] 4, og [[Niels Juels gate]] 6. Skadene ble beregnet til over 30 millioner kroner, 38 nordmenn, hvorav fem brannmenn mistet livet, tre av dem ble gravlagt i en felles grav på [[Nordre gravlund|Nordre gravlund.]] 400 ble skadet. Antall tyskere som ble drept er usikkert, men er anslått til ca. 75. Omkring 600 personer ble husville og måtte få hjelp av kommunale myndigheter. Den ødelagte kaia ble relativt raskt reparert, bortsett fra den sørvestre delen. Det ble også satt opp igjen fire store lagerskur.
-Eksplosjonen kan skyldes et tidsinnstilt sprenglegeme, anbrakt i en av ammunisjonskassene før båten kom til Oslo, eller sabotasje etter at båten hadde lagt til kai. Offisielt ble eksplosjonene presentert som en ulykke. Ingen tok heller på seg ansvaret for en eventuell sabotasje, kanskje pga. de store skadene. Det ble heller ikke iverksatt represalier fra tyskerne, trolig fordi det også forelå mistanke om sabotasje i egne rekker. – Det samlede skadebeløpet etter eksplosjonen ble beregnet til 30 mill. kr. I alt 45 nordmenn, hvorav 5 brannfolk, ble drept og 400 skadet. Tallet på drepte tyskere var trolig ca. 75.
+Da det hele var over, ble ''Selma'' slept vekk for at det som var igjen av ammunisjon skulle losses over i et annet skip, men 11. januar 1944 inntraff en ny eksplosjon, og skipet sank ved Hellviksflua mellom Nesoddlandet og Bygdøy. Ingen vet hva som utløste Filipstad-eksplosjonen. Det kan ha vært en ren ulykke, men det er også spekulert i om det kan ha vært sabotasje fra tyske antinazister før ''Selma'' forlot Danzig, der ammunisjonen var lastet om bord før skipet satte kurs mot Norge. Tyskerne hadde normalt gode rutiner og sikkerhetstiltak ved behandling av eksplosiver, og den siste eksplosjonen om bord i Selma er vanskelig å forklare.
 == Referanser til denne artikkelen ==
 [[Munkedamsveien]]
+[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]