Forskjell mellom versjoner av «Urtegata»
m |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | '''Urtegata,''' [[Grønland (strøk)|Grønland,]] | + | '''Urtegata,''' [[Grønland (strøk)|Grønland,]] bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]], fra [[Vahls gate]] til [[Platous gate]]. Navnet vedtatt 1866, sannsynligvis etter gartner Julius Siebkes hage, som gaten endte ved (nr. '''50'''). |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
− | '''9.''' Moestuegården, kontorbygning med diverse virksomheter, bl.a. hovedkontoret til Securitas, Mediehuset Nettavisen og Næringslivsavisen NA24. Eiendommen ble 1914 kjøpt av Emil Moestue, som året før hadde kjøpt den tilstøtende eiendommen Norbygata 12/14/16. | + | '''9.''' Moestuegården, kontorbygning med diverse virksomheter, bl.a. hovedkontoret til Securitas, Mediehuset Nettavisen og Næringslivsavisen NA24. Eiendommen ble 1914 kjøpt av [[Moestue, Emil|Emil Moestue]], som året før hadde kjøpt den tilstøtende eiendommen [[Norbygata]] 12/14/16. |
'''11.''' Moské eid og drevet av den muslimske organisasjonen [[Jamaat e-Ahl-e Sunnat]]. | '''11.''' Moské eid og drevet av den muslimske organisasjonen [[Jamaat e-Ahl-e Sunnat]]. | ||
− | '''18.''' Her lå tidligere en leiegård, som nå er erstattet av en moderne boligblokk. I denne leiegården bodde i de første krigsårene jødiske Moritz Schimberg (f. 1888). Han var tidligere skredder, invalid og ble understøttet av Det Mosaiske Trossamfund. Han ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. | + | '''18.''' Her lå tidligere en leiegård, som nå er erstattet av en moderne boligblokk. I denne leiegården bodde i de første krigsårene jødiske Moritz Schimberg (f. 1888). Han var tidligere skredder, invalid og ble understøttet av Det [[Mosaiske Trossamfund]]. Han ble deportert med ''Donau'' 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. |
− | '''24–26.''' Stor boligblokk i modernistisk stil, oppført for Oslo Byfornyelse A/S 1989. Hjørnebygning som vender mot tre gater. | + | '''24–26.''' Stor boligblokk i modernistisk stil, oppført for [[Oslo Byfornyelse A/S]] 1989. Hjørnebygning som vender mot tre gater. |
− | '''29.''' Her lå fra 1890 fransiskanernes og Elisabeth-søstrenes katolske menighetssenter. Et eget kapell ble reist i bakgården 1896 (ark. Ole Sverre). Husene ble revet etter at fransiskanernes nye kirke ble reist på Enerhaugen i 1960-årene ([[St. Hallvard kirke og kloster]]). | + | '''29.''' Her lå fra 1890 fransiskanernes og Elisabeth-søstrenes katolske menighetssenter. Et eget kapell ble reist i bakgården 1896 (ark. Ole Sverre). Husene ble revet etter at fransiskanernes nye kirke ble reist på [[Enerhaugen]] i 1960-årene ([[St. Hallvard kirke og kloster]]). |
− | På naboeiendommen, nr. '''31,''' lå det katolske aldershjemmet, ''Elisabethhjemmet'' (1902, ark. Ole Sverre), til det ble flyttet til Nordstrand ca. 1965 ([[Munkerudveien]] 52); senere drev den katolske hjelporganisasjonen Caritas hospits i bygningen til 1983. Senere ombygd til små boliger/hybler, i alt 57 boenheter. Bygningen ble rammet av en dramatisk og tragisk brann i desember 2008, da seks mennesker omkom. | + | På naboeiendommen, nr. '''31,''' lå det katolske aldershjemmet, ''Elisabethhjemmet'' (1902, ark. Ole Sverre), til det ble flyttet til [[Nordstrand (strøk)|Nordstrand]] ca. 1965 ([[Munkerudveien]] 52); senere drev den katolske hjelporganisasjonen Caritas hospits i bygningen til 1983. Senere ombygd til små boliger/hybler, i alt 57 boenheter. Bygningen ble rammet av en dramatisk og tragisk brann i desember 2008, da seks mennesker omkom. |
− | '''32.''' Stor hjørnebygning i fire etasjer oppført 1898 for Nylands Arbejderes Byggeforening (ark. J. Foseid). Bygningen hadde fire trapperom med sosialt differensierte leilighetsstørrelser; treroms leiligheter med pikeværelse mot Urtegata, toroms mot Friis’ gate og ettroms mot bakgården. Renovert 1983. | + | '''32.''' Stor hjørnebygning i fire etasjer oppført 1898 for Nylands Arbejderes Byggeforening (ark. J. Foseid). Bygningen hadde fire trapperom med sosialt differensierte leilighetsstørrelser; treroms leiligheter med pikeværelse mot Urtegata, toroms mot [[Friis’ gate]] og ettroms mot bakgården. Renovert 1983. |
− | '''36.''' Leiegård i 4 etasjer i upusset tegl, den første | + | '''36.''' Leiegård i 4 etasjer i upusset tegl, den første «[[Gråbeingårdene|Gråbeingården]]» i Oslo, oppført 1885–86 av murmester Ole Olsen; renovert av Selskapet for innvandrerboliger 1980 og utbedret til tilnærmet 30-årsstandard; antall leiligheter redusert fra 53 til 32. Denne gården skal ha vært modell for «Ulvehiet» i Oskar Braatens roman av samme navn. Den er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[Blå skilt|blå skilt.]] |
− | '''46.''' Postmodernistisk boligblokk i seks etasjer oppført for USBL i samarbeid med Oslo Byfornyelse 1988 (ark. Asplan prosjekt A/S v/ Bård Isdahl og Erlend Løvstakken). | + | '''46.''' Postmodernistisk boligblokk i seks etasjer oppført for [[USBL]] i samarbeid med [[Oslo Byfornyelse A/S|Oslo Byfornyelse]] 1988 (ark. Asplan prosjekt A/S v/ Bård Isdahl og Erlend Løvstakken). |
− | '''50.''' Bolighus i én etasje, oppført i mur ca. 1820 av handelsgartner Hansen, som hadde gartneri i hagen. 1846 ble eiendommen solgt til gartner Julius Siebke, sønn av Johan Siebke, som anla Botanisk hage. Eiendommen ble senere overtatt av kommunen; huset ble istandsatt 1984–85. | + | '''50.''' Bolighus i én etasje, oppført i mur ca. 1820 av handelsgartner Hansen, som hadde gartneri i hagen. 1846 ble eiendommen solgt til gartner Julius Siebke, sønn av Johan Siebke, som anla [[Botanisk hage og museum|Botanisk hage]]. Eiendommen ble senere overtatt av kommunen; huset ble istandsatt 1984–85. |
− | + | [[Kategori:Gater]] | |
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Blå skilt]] | [[Kategori:Blå skilt]] |
Revisjonen fra 3. sep. 2018 kl. 13:03
Urtegata, Grønland, bydel Gamle Oslo, fra Vahls gate til Platous gate. Navnet vedtatt 1866, sannsynligvis etter gartner Julius Siebkes hage, som gaten endte ved (nr. 50).
Bygninger m.m.:
9. Moestuegården, kontorbygning med diverse virksomheter, bl.a. hovedkontoret til Securitas, Mediehuset Nettavisen og Næringslivsavisen NA24. Eiendommen ble 1914 kjøpt av Emil Moestue, som året før hadde kjøpt den tilstøtende eiendommen Norbygata 12/14/16.
11. Moské eid og drevet av den muslimske organisasjonen Jamaat e-Ahl-e Sunnat.
18. Her lå tidligere en leiegård, som nå er erstattet av en moderne boligblokk. I denne leiegården bodde i de første krigsårene jødiske Moritz Schimberg (f. 1888). Han var tidligere skredder, invalid og ble understøttet av Det Mosaiske Trossamfund. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember.
24–26. Stor boligblokk i modernistisk stil, oppført for Oslo Byfornyelse A/S 1989. Hjørnebygning som vender mot tre gater.
29. Her lå fra 1890 fransiskanernes og Elisabeth-søstrenes katolske menighetssenter. Et eget kapell ble reist i bakgården 1896 (ark. Ole Sverre). Husene ble revet etter at fransiskanernes nye kirke ble reist på Enerhaugen i 1960-årene (St. Hallvard kirke og kloster).
På naboeiendommen, nr. 31, lå det katolske aldershjemmet, Elisabethhjemmet (1902, ark. Ole Sverre), til det ble flyttet til Nordstrand ca. 1965 (Munkerudveien 52); senere drev den katolske hjelporganisasjonen Caritas hospits i bygningen til 1983. Senere ombygd til små boliger/hybler, i alt 57 boenheter. Bygningen ble rammet av en dramatisk og tragisk brann i desember 2008, da seks mennesker omkom.
32. Stor hjørnebygning i fire etasjer oppført 1898 for Nylands Arbejderes Byggeforening (ark. J. Foseid). Bygningen hadde fire trapperom med sosialt differensierte leilighetsstørrelser; treroms leiligheter med pikeværelse mot Urtegata, toroms mot Friis’ gate og ettroms mot bakgården. Renovert 1983.
36. Leiegård i 4 etasjer i upusset tegl, den første «Gråbeingården» i Oslo, oppført 1885–86 av murmester Ole Olsen; renovert av Selskapet for innvandrerboliger 1980 og utbedret til tilnærmet 30-årsstandard; antall leiligheter redusert fra 53 til 32. Denne gården skal ha vært modell for «Ulvehiet» i Oskar Braatens roman av samme navn. Den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
46. Postmodernistisk boligblokk i seks etasjer oppført for USBL i samarbeid med Oslo Byfornyelse 1988 (ark. Asplan prosjekt A/S v/ Bård Isdahl og Erlend Løvstakken).
50. Bolighus i én etasje, oppført i mur ca. 1820 av handelsgartner Hansen, som hadde gartneri i hagen. 1846 ble eiendommen solgt til gartner Julius Siebke, sønn av Johan Siebke, som anla Botanisk hage. Eiendommen ble senere overtatt av kommunen; huset ble istandsatt 1984–85.