Tjuvholmen

Tjuvholmen med bademuligheter fotografert i 2018. Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

Tjuvholmen, bydel Frogner, tidligere kaianlegg mellom Filipstadkaia og tidligere Akers mek. Verksted, på vestsiden av Pipervika. Opprinnelig lang, smal bergodde. Navnet skriver seg fra at holmen en gang var rettersted for tyver, noe som fremgår av offisielle dokumenter fra 1730. På Tjuvholmen ble det første offentlige sosialistfolkemøtet i Christiania arrangert i 1874, ledet av bl.a. den danske agitatoren Marius Jantzen. Kaianleggene ble utbygd etappevis fra 1925 til 1958. Fred. Olsen holdt til her 1959–71, da firmaet flyttet til Sørengutstikkeren. På vestsiden av Tjuvholmen ble det bygd en mindre utstikker til bruk for Renholdsverket med lastebrygge for gatesop og et lukket skur i jernbetong for lasting av søppel fra byen, fjernet 1954. På Tjuvholmen ble det oppført fire skur; her holdt til begynnelsen av 2000-tallet ulike institusjoner og bedrifter til. bl.a. Aker Engineering, Statens balletthøgskole og Statens Operahøgskole. Resten av kaianlegget ble benyttet til stykkgods, spesielt jern.

Geologi

Geologisk er Tjuvholmen av stor interesse. Navnet rombeporfyr som betegnelse på en spesiell type lavaer og gangbergarter i Oslofeltet, skriver seg fra Tjuvholmen som den tyske geolog Leopold von Buch besøkte 1806–07. Han hadde aldri sett en slik bergart og kalte den rombeporfyr fordi de hvite «feltspatbåtene» som lå spredt i en finkornet grunnmasse, hadde rombeform (flattrykt firkant). Den etter hvert så berømte Tjuvholmgangen kan følges gjennom byen, under Monolitten, ved Diakonhjemmet og Gaustad stasjon til Vettakollen. En mulig fortsettelse sørover sees stykkevis fra Ekeberg til nær Vinterbro.

Utbygging

Tjuvholmen til venstre med Astrup-Fearnley Museet fotografert fra sørøst i 2014. Til høyre Aker Brygge. - Foto Nic Lehoux / Creative Commons

Etter at det var vedtatt å avvikle den tidligere virksomheten på Tjuvholmen, ble det holdt arkitektkonkurranse for utvikling av området med boliger og forretningsbygg. Den ble 2002 vunnet av arkitekt Niels Torp og Selvaag Gruppen. Utbyggingen startet i 2004 i regi av Tjuvholmen KS, som eies av Selvaag Gruppen og Aspelin-Ramm Gruppen, endelig fullført i 2012. Mens den opprinnelige Tjuvholmen var på 33 daa, ble det nye området på 51 daa. 100 000 m² av tomten er avsatt til boliger (ca. 900, hvorav 400 utleieboliger), 17 000 m² til kontor, 12 000 m² er øremerket hotell, handel og servering, 3000 m² opplevelsessenter og 3000 m² blir kunstsenter. Området har om lag 1500 innbyggere og 1700 arbeidsplasser.

Den 16 m brede Tjuvholmen allé går diagonalt gjennom området. Den gamle Tjuvholmsutstikkeren er gjennomskåret av en kanal med en bro over, Kanalbroen. Langs sidene har det kommet betydelige utfyllinger. Den nordlige delen, kalt Akerodden, inneholder boliger, kontorer og hotell, den sørlige, kalt Tjuvholmen, inneholder hovedsakelig boliger. Fra Tjuvholmen er det planlagt bro over til Filipstad. På begge sider av Tjuvholmen allé ligger blokker av forskjellig form, de er høye og er lagt tett, men på en slik måte at det dannes en rekke plassrom og friområder mellom husene. Leilighetene, som har store verandaer, er planlagt slik at flest mulig får utsikt mot sjøen, de sørligste blokkene ligger som sprikende fingre ut mot sjøen, her er det brygger og plener.

I tillegg til boliger, forretningsbygg og butikker er det anlagt to friområder på utfyllingsområdene mot øst, kalt Akerhagen og Skjæret. Her ligger det nye Astrup Fearnley Museet for moderne Kunst, tegnet av Renzo Piano, innflytting 2012, skulpturpark og en badebukt kalt Tjuvholmen bystrand. På den østlige delen av Tjuvholmen er det et et 93 m høyt utsiktstårn, Tjuvtitten, og et opplevelsessenter. Hotellet «The Thief», eid av Petter Stordalen (Nordic Choice Hotels), åpnet 2013 (ark. Mellbye) med 119 rom.

Tjuvholmen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt på Tjuvholmen allé 5. OBd/ØR