Forskjell mellom versjoner av «Skullerud gård»
m (Astrid flyttet siden Skullerud (gård) til Skullerud gård) |
|||
| (2 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Skullerud''', også skrevet ''Skulerud'', gård med gnr. 168/1 i [[Skullerudbakken]], [[General Ruges vei]] | + | '''Skullerud''', også skrevet ''Skulerud'', gård med gnr. 168/1 i [[Skullerudbakken]], [[General Ruges vei]] 11a. Navnet er sammensatt av mannsnavnet ''Skule'' og norrønt ''ruð'', rydning. Gården kjennes fra middelalderen, og var kannikegods under [[Oslo Hospital|Oslo Hospital.]] Kronen solgte Skullerud i 1668, og den ble siden eid av flere borgere. Skullerud-skogene ble kjøpt av trelasthandler Peder Cudrio i 1744, og hans enke Karen født Hofgaard drev etter hans død i 1765 de veldige skogseiendommene (Losby, Rausjø, Krokhol, Rustad og Skullerud) videre til hun døde i 1799. Cudrio-eiendommene strakte seg fra Aker helt til Øyeren, og ennå kan man i Østmarka finne veispor og steinmurer etter den såkalte plankeveien der det ble ført store mengder plank fra hennes sager til bordtomtene i Christiania. Ved arveoppgjøret etter den barnløse Karen Cudrio overtok familien Bukier og titulærbiskop Lumholtz Skullerud gård og skog, for sistnevnte hadde vært gift med en Cudrio. |
Nåværende familie overtok i 1928 og bor på gården. Det meste av jordveien er nedbygd, men det drives fortsatt skogbruk og gartnerivirksomhet på gården. Gårdsanlegget er bevart. | Nåværende familie overtok i 1928 og bor på gården. Det meste av jordveien er nedbygd, men det drives fortsatt skogbruk og gartnerivirksomhet på gården. Gårdsanlegget er bevart. | ||
| − | I 1771 hadde Skullerud følgende husmannsplasser: Dritud, | + | I 1771 hadde Skullerud følgende husmannsplasser: Dritud, [[Røsedalen (plass)|Røsedalen]], Lindern, Piiserud. Av disse står bare tuftene igjen. Imidlertid er fortsatt husmannsplassen Skullerudhullet i hevd. |
Under krigen hadde tyskerne en skytebane på gården. De anla også flere skytestillinger som en del av sperrelinjen fra [[Hvervenbukta]] og østover. | Under krigen hadde tyskerne en skytebane på gården. De anla også flere skytestillinger som en del av sperrelinjen fra [[Hvervenbukta]] og østover. | ||
| + | |||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Østensjø]] | ||
Nåværende revisjon fra 31. aug. 2020 kl. 18:21
Skullerud, også skrevet Skulerud, gård med gnr. 168/1 i Skullerudbakken, General Ruges vei 11a. Navnet er sammensatt av mannsnavnet Skule og norrønt ruð, rydning. Gården kjennes fra middelalderen, og var kannikegods under Oslo Hospital. Kronen solgte Skullerud i 1668, og den ble siden eid av flere borgere. Skullerud-skogene ble kjøpt av trelasthandler Peder Cudrio i 1744, og hans enke Karen født Hofgaard drev etter hans død i 1765 de veldige skogseiendommene (Losby, Rausjø, Krokhol, Rustad og Skullerud) videre til hun døde i 1799. Cudrio-eiendommene strakte seg fra Aker helt til Øyeren, og ennå kan man i Østmarka finne veispor og steinmurer etter den såkalte plankeveien der det ble ført store mengder plank fra hennes sager til bordtomtene i Christiania. Ved arveoppgjøret etter den barnløse Karen Cudrio overtok familien Bukier og titulærbiskop Lumholtz Skullerud gård og skog, for sistnevnte hadde vært gift med en Cudrio.
Nåværende familie overtok i 1928 og bor på gården. Det meste av jordveien er nedbygd, men det drives fortsatt skogbruk og gartnerivirksomhet på gården. Gårdsanlegget er bevart.
I 1771 hadde Skullerud følgende husmannsplasser: Dritud, Røsedalen, Lindern, Piiserud. Av disse står bare tuftene igjen. Imidlertid er fortsatt husmannsplassen Skullerudhullet i hevd.
Under krigen hadde tyskerne en skytebane på gården. De anla også flere skytestillinger som en del av sperrelinjen fra Hvervenbukta og østover.