Forskjell mellom versjoner av «Ullevål gård»
m (Astrid flyttet siden Ullevål (gård) til Ullevål gård) |
(Bilde) |
||
| (7 mellomliggende revisjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Ullevål''' | + | [[Fil:Store Ullevål gård.JPG|miniatyr|600x600pk|Store Ullevål gård sett fra Tiurveien. Foto: Helge Høifødt]] |
| + | '''Ullevål gård,''' gård med gnr. 47, nevnes i middelalderen. Gården hadde i norrønt navnet ''Ullarhváll'', sammensatt av genitiv av gudenavnet ''Ullr'' og ''váll'', avbrent mark, eller ''hváll'', avledet av ''hór'', høy. I 1550-årene lå gården under Bispestolen i Oslo. Nils Lauritssøn fikk skjøte på Ullevål i 1662. Ullevål var delt i flere bruk. | ||
| − | 1. ''Store Ullevål'', gnr. 47/72, [[Ullevålsalléen]] | + | 1. ''Store Ullevål'', gnr. 47/72, [[Ullevålsalléen]] 37 var hovedbølet. Det ble kjøpt av Bernt Anker i 1789. I 1793 forærte han gården til John Collett som var gift med Bernt Ankers pleiedatter Marthine Elieson. Ullevåls storhetstid var da gården var eid av John Collett. Ullevål var da en foregangsgård innen norsk jordbruk, og John Collett var særlig kjent for sine komposter. Men Ullevål var på hans tid ikke minst berømt for sitt parkanlegg med greske templer, et toetasjes orangeri, terrassehager, aviarium, fiskepark og en grotte med springvann hvor det under hagefestene kunne flomme madeira. En byste av Collett, utført av Arne Durban, ble oppsatt i det lille parkanlegget på hjørnet av [[Sognsveien]] og Ullevålsalleen i 1957, og både en [[John Colletts allé|vei]] og en [[John Colletts plass|plass]] er oppkalt etter ham. |
| − | + | Våningshuset på Ullevål ble totalt ombygd etter en brann i 1866, og igjen 1916 da Waisenhuset (Stiftelsen [[Christiania Opfostringshus]]) overtok gården (ark. Harald Aars). Nå [[Vestre Aker skole]]. Ved inngangspartiet henger et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] til minne om Store Ullevål gård. | |
| − | + | Etter at Waisenhuset overtok hovedbygningen, ble huset på nordsiden gårdens våningshus. Det brant ned 5. november 1947, men ble gjenoppbygd i endret skikkelse på de gamle grunnmurene i 1948. Huset har nå adresse Ullevålsalleen 39. Diverse driftsbygninger lenger nord har adresse Ullevålsalleen 41. | |
| − | + | 2. ''Lille Ullevå''l, gnr. 47/7, [[Kirkeveien]] 166. Fradelt Ullevål i 1837. 1884–92 ble gården overtatt av Oslo kommune, og gav sammen med deler av Store Ullevål og deler av [[Gjetemyren]] grunn for [[Ullevål sykehus|Ullevål Sykehus]]. Våningshuset ble ombygget til nåværende utseende for grosserer O. M. Hauge i begynnelsen av 1860-årene, og ble senere brukt som bolig for sykehusdirektøren. Nå holder [[Kirkeveien videregående skole]] til her. Frem til 2012 hadde gården et fint bevart tun med våningshus, stabbur og låve. Natten mellom 28. og 29. februar 2012 brant låven og ble så ødelagt at den måtte rives. | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | [[ | ||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
| + | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
| + | [[Kategori:Det gamle Oslo 1000-1624]] | ||
| + | [[Kategori:Christiania 1624-1814]] | ||
Nåværende revisjon fra 7. jul. 2021 kl. 08:40
Ullevål gård, gård med gnr. 47, nevnes i middelalderen. Gården hadde i norrønt navnet Ullarhváll, sammensatt av genitiv av gudenavnet Ullr og váll, avbrent mark, eller hváll, avledet av hór, høy. I 1550-årene lå gården under Bispestolen i Oslo. Nils Lauritssøn fikk skjøte på Ullevål i 1662. Ullevål var delt i flere bruk.
1. Store Ullevål, gnr. 47/72, Ullevålsalléen 37 var hovedbølet. Det ble kjøpt av Bernt Anker i 1789. I 1793 forærte han gården til John Collett som var gift med Bernt Ankers pleiedatter Marthine Elieson. Ullevåls storhetstid var da gården var eid av John Collett. Ullevål var da en foregangsgård innen norsk jordbruk, og John Collett var særlig kjent for sine komposter. Men Ullevål var på hans tid ikke minst berømt for sitt parkanlegg med greske templer, et toetasjes orangeri, terrassehager, aviarium, fiskepark og en grotte med springvann hvor det under hagefestene kunne flomme madeira. En byste av Collett, utført av Arne Durban, ble oppsatt i det lille parkanlegget på hjørnet av Sognsveien og Ullevålsalleen i 1957, og både en vei og en plass er oppkalt etter ham.
Våningshuset på Ullevål ble totalt ombygd etter en brann i 1866, og igjen 1916 da Waisenhuset (Stiftelsen Christiania Opfostringshus) overtok gården (ark. Harald Aars). Nå Vestre Aker skole. Ved inngangspartiet henger et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Store Ullevål gård.
Etter at Waisenhuset overtok hovedbygningen, ble huset på nordsiden gårdens våningshus. Det brant ned 5. november 1947, men ble gjenoppbygd i endret skikkelse på de gamle grunnmurene i 1948. Huset har nå adresse Ullevålsalleen 39. Diverse driftsbygninger lenger nord har adresse Ullevålsalleen 41.
2. Lille Ullevål, gnr. 47/7, Kirkeveien 166. Fradelt Ullevål i 1837. 1884–92 ble gården overtatt av Oslo kommune, og gav sammen med deler av Store Ullevål og deler av Gjetemyren grunn for Ullevål Sykehus. Våningshuset ble ombygget til nåværende utseende for grosserer O. M. Hauge i begynnelsen av 1860-årene, og ble senere brukt som bolig for sykehusdirektøren. Nå holder Kirkeveien videregående skole til her. Frem til 2012 hadde gården et fint bevart tun med våningshus, stabbur og låve. Natten mellom 28. og 29. februar 2012 brant låven og ble så ødelagt at den måtte rives.