Forskjell mellom versjoner av «Kristian Augusts gate»

 
(21 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 5: Linje 5:
 
'''2.''' Treetasjes leiegård opprinnelig oppført i én etasje i 1860-årene. Nå kontorer for [[Aschehoug & Co. (W. Nygaard)|Aschehoug forlag]].  
 
'''2.''' Treetasjes leiegård opprinnelig oppført i én etasje i 1860-årene. Nå kontorer for [[Aschehoug & Co. (W. Nygaard)|Aschehoug forlag]].  
  
'''5.''' Tre etasjes tidligere skolebygning oppført 1872 for ''Frøken Bauers Pigeinstitut'' (ark. Hans Kaas). Caroline Bauer hadde 1869 overtatt ''Autenrieths Pigeskole'', da skolen flyttet inn i sin nye bygning fikk den samtidig sitt nye navn. Fra 1879 hadde skolen eksamensrett for middelskolen. Caroline Bauer trakk seg tilbake 1894, og skolen ble overtatt av cand.theol. Jakob K. Berle, som hadde vært medbestyrer fra 1888. Han flyttet 1898 skolen til sin nyoppførte skolebygning, tegnet av hans bror Halfdan, i [[Professor Dahls gate]]. Her fortsatte skolen under hans navn. Huset ble ombygd etter at skolevirksomheten var avsluttet. Salmakerfirmaet P. G. Løwenborg holdt til i gården fra ca. 1910. 1991 flyttet forretningen over gaten til gården vis á vis.  
+
'''5.''' Tre etasjes tidligere skolebygning oppført 1872 for [[Frøken Bauers Pigeskole]] (ark. Hans Kaas). Huset ble ombygd etter at skolevirksomheten var avsluttet i 1898, og senere har en rekke firmaer hatt kontorer og butikker her. Mest kjent er kanskje salmakerfirmaet ''P. G. Løwenborg, som'' holdt til i gården fra ca. 1910. I 1991 flyttet forretningen over gaten til gården vis-à-vis.  
  
 
'''7a.''' Leiegård oppført 1855 (murmester Metz), overtatt av Johan Grundt Tanum i 1930-årene. Nå kontorer bl.a. for  WWF Verdens Naturfond Norge.  
 
'''7a.''' Leiegård oppført 1855 (murmester Metz), overtatt av Johan Grundt Tanum i 1930-årene. Nå kontorer bl.a. for  WWF Verdens Naturfond Norge.  
Linje 17: Linje 17:
 
'''11.''' Eiendom bestående av tre bygninger bakenfor hverandre. Den midterste er et våningshus fra 1853, den bakerste var dennes bakbygning, og mot gaten var det opprinnelig hage. Ca. 1870 ble gården mot gaten oppført, denne ble om- og påbygd 1926, og da gitt en nyklassisistisk fasade.
 
'''11.''' Eiendom bestående av tre bygninger bakenfor hverandre. Den midterste er et våningshus fra 1853, den bakerste var dennes bakbygning, og mot gaten var det opprinnelig hage. Ca. 1870 ble gården mot gaten oppført, denne ble om- og påbygd 1926, og da gitt en nyklassisistisk fasade.
  
'''13.''' Den gamle gården revet 1956, den nye ferdig reist 1958 (ark. Hj. Bakstad).  
+
'''13-21.''' ''Tullinkvartalet'', stort kontorbygg hovedsakelig oppført 2017–20 av eiendomsselskapet Entra ASA. De fleste bygningene som lå her tidligere ble revet 2017–18. Anlegget rommer blant annet ''Domus Juridica'' (med adresse nr. '''17''', i det som tidligere var nr. '''15''' og '''19'''), åpnet 2020 (ark. MAD) med bibliotek, auditorier og lesesaler for [[Universitetet i Oslo|Universitetets]] juridiske fakultet, i alt 21 000 m<sup>2</sup>. Bygget som eies av Entra ASA, har røde teglsteinsfasader mot Tullinløkka.  
  
'''14'''. Hjørnebygning oppført for murmester Christoffer Bøhme 1876 (ark. A. Tidemand). Her var det tidligere kaffistove («Parkstova»), senere ulike restauranter.
+
I nr. '''13''' lå opprinnelig en gammel leiegård, som ble revet 1956 og erstattet av et kontorbygg som stod ferdig i 1958 (ark. Hj. Bakstad). Fasaden på dette er delvis beholdt, som det eneste gjenværende av de tre kontorbyggene med fasader mot [[Tullinløkka]], men det er bygd nytt bakenfor som et gjenbruksprosjekt, arkitekter Mad.    
  
'''15-21.''' ''Tullinkvartalet'', kontorbygninger oppført 2017–2020 av eiendomsselskapet Entra ASA, etter at de tidligere bygningene stort sett er revet. Anlegget rommer blant annet ''Domus Juridica'' (i tidligere '''nr. 15''' og '''17''', med adresse '''nr. 17'''), som åpnet 2020 (ark. MAD) med bibliotek, auditorier og lesesaler for [[Universitetet i Oslo|Universitetets]] juridiske fakultet, i alt 17 000 m<sup>2</sup>. '''Nr. 15''' var tidligere en sjuetasjes forretningsgård med teatersal, oppført 1935 (ark. Wollebæk og Skraastad). Den har inneholdt klubblokaler, restaurant, konditori, gymnastikksal, hospits og kontorer. ''Bjørneviks teater'', som var et turnéteater og ble drevet av teatermannen Bjørn Bjørnevik (1896–1955), holdt til her i 1930-årene. I første etasje i oppgang A hadde NRKs programblad «Hallo Hallo» kontorer under krigen. Her arbeidet Milorgs første leder Knut Møyen som økonomisjef, og i sentrumsområdene i nærheten av kontoret hadde han og hans etterfølger Jens Christian Hauge møter i 1942. Bårdar Danseinstitutt holdt til her 1945–2013. I '''Nr. 19''' stod tidligere Tullingården, et moderne kontorbygg oppført 1939 på tomtene som tidligere var både '''17''' og '''19''' (ark. Finn Morseth, Mads Wiel Gedde, Einar Gundersen). Her holdt blant annet Tronsmo bokhandel til fra åpningen i 1973 til 2015, i lokaler hvor moren til grunnleggeren Ivar Tronsmo hadde drevet kjolebutikk. '''Nr. 21''' er oppført 1856 som leiegård av den danskfødte byggmester og arkitekt Thøger Binneballe, som selv flyttet inn her. ''Otto Treiders handelsskole'' holdt til her 1899–2012, se [[Treider AS]]. Her er bare bakbygningen revet, mens bygningen mot gaten er fredet og i det ytre bevart. 
+
Bygget som hadde adresse nr. '''15''' var en sjuetasjes forretningsgård med teatersal, oppført 1935 (ark. Wollebæk og Skraastad). Den inneholdt klubblokaler, restaurant, konditori, gymnastikksal, hospits og kontorer. ''Bjørneviks teater'', som var et turnéteater og ble drevet av teatermannen Bjørn Bjørnevik (1896–1955), holdt til her i 1930-årene. Det samme gjorde teateret [[Masken]]. I første etasje i oppgang A hadde NRKs programblad «Hallo Hallo» kontorer under krigen. Her arbeidet Milorgs første leder Knut Møyen som økonomisjef, og i sentrumsområdene i nærheten av kontoret hadde han og hans etterfølger Jens Christian Hauge møter i 1942. ''Bårdar Danseinstitutt'' holdt til her 1945–2013.  
  
'''23.''' ''Norsk Arbeidsgiverforenings'' gamle gård, reist 1950 (ark. Bjercke og Eliassen). Bygningen overtatt av Norsk kommuneforbund 1992, det opprinnelige inngangspartiet mot [[Frederiks gate]] ble fjernet og gården fikk ny inngang fra Kristian Augusts gate. Fra 2003 kontorer for [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]].
+
Gården som stod i nr. '''19''' var ''Tullingården'', et moderne kontorbygg som ble oppført 1939 (ark. Finn Morseth, Mads Wiel Gedde, Einar Gundersen) hvor leiegårder med nr. '''17''' og '''19''' stod tidligere; adressen nr. '''17''' ble dermed borte. I Tullingården lå blant annet ''Tronsmo bokhandel'' fra den åpnet i 1973 til 2015, i lokaler hvor moren til grunnleggeren Ivar Tronsmo hadde drevet kjolebutikk.   
 +
 
 +
Nr. '''21''' er oppført 1856 som leiegård av den danskfødte byggmester og arkitekt Thøger Binneballe, som selv flyttet inn her. [[Otto Treiders handelsskole]] holdt til her 1899–2012. Bygningen fra 1856 er fredet og i det ytre bevart, mens bakbygningen fra 1936–37 er revet. 
 +
 
 +
'''14'''. Hjørnebygning oppført for murmester Christoffer Bøhme 1876 (ark. A. Tidemand). Her var det tidligere kaffistove («Parkstova»), senere ulike restauranter.
 +
 
 +
'''23.''' ''Norsk Arbeidsgiverforenings'' gamle gård, ved hjørnet av [[Frederiks gate]] reist 1950 (ark. Bjercke og Eliassen). Bygningen ble overtatt av Norsk kommuneforbund 1992, det opprinnelige inngangspartiet mot Fredriks gate ble da fjernet og gården fikk ny inngang fra Kristian Augusts gate. Fra 2003 til 2020 var det her kontorer for [[Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design]]. Bygget ble i 2019 kjøpt av Höegh Eiendom og deretter rehabilitert ved ''Arcasa'' ''Arkitekter''. Korridorer og gamle cellekontorer ble fjernet og interiørene bygd om til åpne kontorlandskap i tråd med FutureBuilts program. Fasadene er vernet etter Plan og bygningsloven. Bygget ble oppført i in-situ betong med Solvågstein som fasadeplater, friser og originale teakvindusrammer er bevart. Det var et mål å ta vare på mest mulig av byggets originale detaljer og forsterke byggets preg med hensyn til den arkitektoniske verdien og miljøet. Både det å bevare identiteten og samtidig synliggjøre at det er en transformasjon til et moderne fremtidsrettet fleksibelt kontorbygg. Det er det andre bygget i Norge som er transformert som et FutureBuilt-prosjekt innen sirkulære løsninger.  
  
 
[[Kategori:Gater]]
 
[[Kategori:Gater]]
 
[[Kategori:Bydel Sentrum]]
 
[[Kategori:Bydel Sentrum]]

Nåværende revisjon fra 15. okt. 2022 kl. 15:13

Kristian Augusts gate, Sentrum, fra C. J. Hambros plass til Halfdan Kjerulfs plass. Oppkalt 1852 etter prins Christian August av Slesvig-Holsten-Sønderborg-Augustenborg (1768–1810), kommanderende general sønnenfjells fra 1803, president i Den interimistiske regjeringskommisjon fra 1807, stattholder 1809, svensk kronprins under navnet Carl August 1810.

Bygninger m.m.:

2. Treetasjes leiegård opprinnelig oppført i én etasje i 1860-årene. Nå kontorer for Aschehoug forlag.

5. Tre etasjes tidligere skolebygning oppført 1872 for Frøken Bauers Pigeskole (ark. Hans Kaas). Huset ble ombygd etter at skolevirksomheten var avsluttet i 1898, og senere har en rekke firmaer hatt kontorer og butikker her. Mest kjent er kanskje salmakerfirmaet P. G. Løwenborg, som holdt til i gården fra ca. 1910. I 1991 flyttet forretningen over gaten til gården vis-à-vis.

7a. Leiegård oppført 1855 (murmester Metz), overtatt av Johan Grundt Tanum i 1930-årene. Nå kontorer bl.a. for WWF Verdens Naturfond Norge.

7b. «Kristian August-kvartalet», anlegg av forretningsgårder med felles indre gård mellom Kristian Augusts gate, Pilestredet og Universitetsgata fremkommet ved sanering, nybygg og nytt underjordisk garasjeanlegg, bygd 1990 (ark. Telje-Torp-Aasen Arkitektkontor A/S; Sundts premie 1989–90).

9. Forretningsgård oppført 1988 for Den norske Hypotekforening i postmodernistisk stil. Fra 1990 Juristenes hus, inneholder kontorer bl.a. for Den norske advokatforening og advokatvakten.

10. Bygård på hjørnet av Sehesteds gate med bl.a. forlagskontorer.

11. Eiendom bestående av tre bygninger bakenfor hverandre. Den midterste er et våningshus fra 1853, den bakerste var dennes bakbygning, og mot gaten var det opprinnelig hage. Ca. 1870 ble gården mot gaten oppført, denne ble om- og påbygd 1926, og da gitt en nyklassisistisk fasade.

13-21. Tullinkvartalet, stort kontorbygg hovedsakelig oppført 2017–20 av eiendomsselskapet Entra ASA. De fleste bygningene som lå her tidligere ble revet 2017–18. Anlegget rommer blant annet Domus Juridica (med adresse nr. 17, i det som tidligere var nr. 15 og 19), åpnet 2020 (ark. MAD) med bibliotek, auditorier og lesesaler for Universitetets juridiske fakultet, i alt 21 000 m2. Bygget som eies av Entra ASA, har røde teglsteinsfasader mot Tullinløkka.

I nr. 13 lå opprinnelig en gammel leiegård, som ble revet 1956 og erstattet av et kontorbygg som stod ferdig i 1958 (ark. Hj. Bakstad). Fasaden på dette er delvis beholdt, som det eneste gjenværende av de tre kontorbyggene med fasader mot Tullinløkka, men det er bygd nytt bakenfor som et gjenbruksprosjekt, arkitekter Mad.

Bygget som hadde adresse nr. 15 var en sjuetasjes forretningsgård med teatersal, oppført 1935 (ark. Wollebæk og Skraastad). Den inneholdt klubblokaler, restaurant, konditori, gymnastikksal, hospits og kontorer. Bjørneviks teater, som var et turnéteater og ble drevet av teatermannen Bjørn Bjørnevik (1896–1955), holdt til her i 1930-årene. Det samme gjorde teateret Masken. I første etasje i oppgang A hadde NRKs programblad «Hallo Hallo» kontorer under krigen. Her arbeidet Milorgs første leder Knut Møyen som økonomisjef, og i sentrumsområdene i nærheten av kontoret hadde han og hans etterfølger Jens Christian Hauge møter i 1942. Bårdar Danseinstitutt holdt til her 1945–2013.

Gården som stod i nr. 19 var Tullingården, et moderne kontorbygg som ble oppført 1939 (ark. Finn Morseth, Mads Wiel Gedde, Einar Gundersen) hvor leiegårder med nr. 17 og 19 stod tidligere; adressen nr. 17 ble dermed borte. I Tullingården lå blant annet Tronsmo bokhandel fra den åpnet i 1973 til 2015, i lokaler hvor moren til grunnleggeren Ivar Tronsmo hadde drevet kjolebutikk.

Nr. 21 er oppført 1856 som leiegård av den danskfødte byggmester og arkitekt Thøger Binneballe, som selv flyttet inn her. Otto Treiders handelsskole holdt til her 1899–2012. Bygningen fra 1856 er fredet og i det ytre bevart, mens bakbygningen fra 1936–37 er revet.

14. Hjørnebygning oppført for murmester Christoffer Bøhme 1876 (ark. A. Tidemand). Her var det tidligere kaffistove («Parkstova»), senere ulike restauranter.

23. Norsk Arbeidsgiverforenings gamle gård, ved hjørnet av Frederiks gate reist 1950 (ark. Bjercke og Eliassen). Bygningen ble overtatt av Norsk kommuneforbund 1992, det opprinnelige inngangspartiet mot Fredriks gate ble da fjernet og gården fikk ny inngang fra Kristian Augusts gate. Fra 2003 til 2020 var det her kontorer for Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Bygget ble i 2019 kjøpt av Höegh Eiendom og deretter rehabilitert ved Arcasa Arkitekter. Korridorer og gamle cellekontorer ble fjernet og interiørene bygd om til åpne kontorlandskap i tråd med FutureBuilts program. Fasadene er vernet etter Plan og bygningsloven. Bygget ble oppført i in-situ betong med Solvågstein som fasadeplater, friser og originale teakvindusrammer er bevart. Det var et mål å ta vare på mest mulig av byggets originale detaljer og forsterke byggets preg med hensyn til den arkitektoniske verdien og miljøet. Både det å bevare identiteten og samtidig synliggjøre at det er en transformasjon til et moderne fremtidsrettet fleksibelt kontorbygg. Det er det andre bygget i Norge som er transformert som et FutureBuilt-prosjekt innen sirkulære løsninger.