Øvre Slottsgate

Øvre Slottsgate, Sentrum, fra Rådhusgata til Grensen, opprinnelig kalt Raadhus Gade, nåværende navn fra ca. 1750. Gaten førte tidligere fra Myntgata forbi byens eldste rådhus (ved Christiania torv) og nordover til Vollene. Etter at Vollene var revet ble den videreført over Kirkestrædet (nåværende Karl Johans gate), men brutt gjennom til Grensen først i 1861. Siden 1892 begynner Øvre Slottsgate i Rådhusgata på Christiania Torv, etter at Rådhusgata 30b ble oppført i gateløpet og stengte det av. Strekningen Prinsens gate–Karl Johans gate ble regulert som gågate i 1971, senere ført videre til Grensen.

Bygninger m.m.

2. «Perminalen», opprinnelig Forsvarets permisjonshotell, et velferdstilbud til militært personell; siden 1998 åpent for alle. Det brukes også som forlegning for soldater som tjenestegjør ved Akershus kommandantskap og andre avdelinger i byen. Institusjonen ble opprettet i 1954 og holdt først til i en gammel tyskerbrakke på Frogner. Det flyttet deretter til Nedre Slottsgate 18 før det kom til nåværende adresse i 1998.

3. Kulturhuset Sentralen, åpnet i 2016, opprinnelig hovedkontor for Christiania Sparebank, som fra 1926 var Oslo Sparebank, siden ekspedisjon for Sparebanken NOR til 2014. Bygningen er oppført i grå granitt 1899–1901 (ark. Henrik Nissen). En tidligere bankbygning fra 1854 (ark. Peter Høier Holtermann), ble revet i forbindelse med oppføringen. Tilbygg 1921–1923 (ark. Henrik Nissen d.y.). Godt bevarte monumentale interiører. Bygningen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Christiania Sparebank.

4. Femetasjes forretningsgård fra 1897 (ark. H. Schütte-Berg). Rullegardinfabrikken NOR var her i mange år; denne og andre rullegardinfabrikker produserte blendingsgardiner under den annen verdenskrig, en innbringende geskjeft. Gården rehabilitert 1972.

5. Forretningsgård fra 1898, bygd for C. H. Bernau, eier av Rosenborg Bryggeri (ark. H. Schütte-Berg). Det ble innredet ølhall i første etasje og hotell i de øvrige etasjene, det første Bristol Hotel. Hotelldriften ble ingen suksess, og Bernau solgte gården etter kort tid, men ølhallen fortsatte i mange år.

6. «Damm-gården», en gammel bygning overtatt av Niels Wilhelm Damm 1846, brant 1876. Nytt treetasjes hus stod ferdig 1877 (ark. Ove Ekman), bokhandel og forlagshus (N. W. Damm & Søn) ble drevet i gården til 1972. På grunn av en gatenivåsenkning i 1897 ble det laget en utvendig tosidig trapp med nybarokt smijernsgelender foran inngangen til bokladen (ark. P. Lowzow). Renovert 1996.

I bakgården her trykket og redigerte Christian Holtermann Knudsen (1845–1929), grunnleggeren av den sosialdemokratiske bevegelsen i Norge, avisen «Vort Arbeide», forløperen til Arbeiderbladet (nå Dagsavisen) 1884–1986. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp til minne om ham.

7, 8 og 11. Forretningspalasser oppført 1896–98 (ark. Ivar Cock).

I nr. 7 holdt Bergans Meis- og Rygsækfabrik til 1916–68. Ryggsekkmeisen var oppfunnet av Ole Bergan (1876–1956), patenten ble solgt til Sverre Young i 1911. I fabrikkens tid her var det i tillegg kontor og lager. Bedriftens hovedkontor holdt til her til 1983. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp her til minne om Bergans' tid her.

Nr. 8 oppført for grosserer Wilhelm Jordan sammen med Nedre Slottsgate 9. Mellom gårdene ble Slottspassasjen etablert i 1985 som en innvendig butikkgate.

Nr. 11 ominnredet for Haandværkernes Sparekasse 1924 (ark. Olaf Lilloe).

9. Tilbygg til Athenæum (Akersgata 18), oppført 1885; skulptur i nisje på fasaden. Norsk Undertøimagasin har holdt til her siden 1908.

10. Treetasjes murgård oppført 1876 for konditor Adolf Baumann, arkitekt var byggmester J. F. Maurer. Konditoriet A. Baumanns Conditori ble drevet til rundt år 1900. Leieboer i annen etasje var i en årrekke arkitekt Harald Olsen. Fra 1911 og i mange år fremover hadde Grøndahls Flygel- og Pianolager utsalg (og senere produksjon) her.

11. Fireetasjes forretningsgård fra 1895 med staselig, eklektisk fasadedekor (ark. Olaf Lilloe og Ivar Cock). Her holdt Silkehuset, en av byens fineste kjoleforretninger, til 1897–1974. Firmaet, som var grunnlagt av direktør Rolf Halvorsen, startet som spesialforretning i silkestoff, men utvidet til etter hvert å ha andre stoffer, konfeksjon, modellavdeling, pelsavdeling og systue med 50 syersker og skreddere for drakter og kåper.

12. «Thunegården», hjørnegård ved Karl Johans gate med brutt hjørne og tårn, oppført 1860, ombygd 1874 (ark. Ove Ekman) av gullsmed Nilius M. Thune. Firmaet N. M. Thune opphørte 1982, men navnet er bevart i dagens butikk, flyttet til Stortingsgata 6 i forbindelse med ombygging av gården. Grøndahl & Søn hadde fra 1935 sin bokhandel her i ca. 40 år. I annen etasje ble Promenadecaféen åpnet 1903, i 1981 kom restauranten Mamma Rosa, i 2017 klesforretningen Zara. Freia-reklamen på taket var byens første lysreklame og ble satt opp 1911, den er senere fornyet flere ganger.

14. «Halléngården», hjørnegård ved Karl Johans gate med brutt hjørne og tårn, oppført 1875 (ark. Fr. Gerhardz). Den ble i 1892 kjøpt av Brødrene Hallén, som innredet hanskeforretning i første etasje. Forretningen ble utvidet og ominnredet flere ganger frem til 1920, og ble ansett som en av de største i sitt slag i Norden. Den ble nedlagt 1989 og omgjort til bevertningsstedet «3 brødre». Både gårdens fasader og butikkinteriøret (ark. Carl Michaelen) er fredet; det består av bl.a. mønstrede fliser, rikt profilerte disker og hyller, malt glasstak og malerier av O. C. Torkelsen.

16. Her ligger blant annet den populære restauranten Brasserie France, som åpnet i 2001.

17. Forretningsgård oppført 1931 (ark. Lars Backer og F. S. Platou) som tilbygg til nr. 21.

18–20. Køkeritz-Væveriets gamle gård, 1862 og 1865 slått sammen til en gård (ark. Harald H. Lenschow og Chr. Grosch). Dagbladet holdt til her fra grunnleggelsen 1869 til 1890, senere eid av Det Mallingske Bogtrykkeri, ombygd 1938 (ark. Andreas Nygaard).

21. Horngården (også med adresse Karl Johans gate 18b-c).

23. Bøndernes Banks gamle gård. Gården opprinnelig fra midten av 1800-tallet (Bruns Bageri), ombygd for banken 1918 (ark. Bredo Berntsen), ny ombygning av ekspedisjonslokalet 1966. Her ble landets første Mødrehygienekontor åpnet 1924 av Katti Anker Møller (1868–1945). Forlaget Aschehoug & Co. ble etablert her (som bokhandel) i 1872. Nå en del av Varemagasinet Eger som omfatter hele kvartalet. Et av Oslo Byes Vels blå skilt er satt opp til minne om Katti Anker Møller.

25. «Fabritiusgården», tre etasjes bygård oppført 1854 (ark. antakelig Johan Nebelong) for bokbinder J. Chr. Hoppe. W. C. Fabritius & Sønners trykkeribedrift holdt til her fra gården var ny og i ca. 130 år. Fabritius overtok gården 1866. En tid holdt Egertorget postkontor til her.

29. Industribygning oppført 1889 (ark. Christian Reuter), har huset en rekke grafiske bedrifter. Dagbladet holdt til her 1890–1900.