Gyldenløves gate

Gyldenløves gate, Frogner, bydel Frogner, fra Niels Juels gate til Kirkeveien. Oppkalt 1879 etter stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve (1638–1704). Gaten ble anlagt med ridesti, som skulle gå fra Slottet og ut på landet. Opprinnelig var gaten planlagt videre vestover, men Vigelandsanlegget satte en stopper for dette. Ridestien er fortsatt intakt opp til krysset med Eckersbergs gate. Nedre del leiegårder fra slutten av 1920-årene, øvre del frittliggende blokker og villaer fra rundt forrige århundreskifte. I krysset med Løvenskiolds gate ligger Arno Bergs plass med fontene på det gamle Bondejordet, der byens første skolehager ble anlagt 1906.

Bygninger m.m.:

2. Leiegård i fire etasjer oppført 1895 (ark. E. Carlén) på hjørnet mot Niels Juels gate og Colbjørnsens gate. Kileformet bygg med karakteristisk, fremskutt verandaparti.

5, 7, 9, 11. Dobbelthus fra 1929 (ark. W. Karlsen, Borthen & Brantzeg).

8. Leiegård oppført 1896 (ark. Halfdan Berle). Bakermester Wilhelm Bismarck Samson flyttet sin produksjon hit i 1911, og bygningskomplekset med bakeri strekker seg gjennom kvartalet til Haxthausens gate.

13. En treetasjes leiegård fra 1922. Her bodde i de første krigsårene Sara (Vesla) Bjerke (f. Segal, 1920). Hun var britisk statsborger og gift med forretningsmannen Hans H. Bjerke. Hun ble arrestert av Stapo 15. januar 1943 og etter å ha sittet på Bredtveit, Åkebergveien og Grini, ble hun deportert til Kiel, kom til Ravensbrück og var Nacht und Nebel-fange, før hun endte sine dager i Auschwitz 20. november 1943. En snublestein er satt ned her til minne om henne.

15. Eiendom mot Arno Bergs plass, hage for Eilert Sundts gate 2, oppført 1897. Eiendommen har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter. Den ble opparbeidet til park, Marie Jørstads hage, og ferdigstilt høsten 2023.

16, 18, 20. Leiegårder i tre etasjer fra 1929 (ark. P. Norr, L. Løberg, Lilla Hansen og R. Dahl). I en leilighet i annen etasje i nr. 18 bodde i de første krigsårene jødiske Martin Meszansky (f. 1904) gift med Dina (f. Steinmann), de hadde sønnen Dan. Martin, som var disponent for St. Hanshaugens Glasmagasin i Ullevålsveien 14, en gård ved hjørnet av Bjerregaards gate som nå er revet, ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz i mars 1943. En snublestein er satt ned til minne om ham. Dina og sønnen Dan kom seg over til Sverige. Også Martin Meszanskys bror Herman Mesner, som bodde i Kirkeveien 112, ble deportert samtidig og døde i Auschwitz.

19. Leiegård fra 1929 (ark. Lilla Hansen) i delvis buet bygg i hjørnet mellom Schives gate og Løvenskiolds gate.

26. En fireetasjes leiegård fra 1928, ved hjørnet av Odins gate (ark. R. Tønsager). I en leilighet i tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Sigurd Levin (f. 1898), gift med Dora Esther (f. Meszansky 1906), Martin Meszanskys og Herman Mesners søster. De hadde to døtre: Harriet (f. 1930) og Ragnhild (f. 1934). Sigurd Levin ble deportert med Monte Rosa 20. november 1942 og døde i Auschwitz i januar 1943. En snublestein er satt ned i fortauet til minne om ham. Dora og døtrene kom seg over til Sverige.

Her ligger en liten daglivarebutikk, Torgersen dagligvare, etablert 1968; en av de siste små dagligvareforretninger i byen som ikke er tilknyttet en av de store kjedene.

27. En fireetasjes, nyklassisistisk gård i pusset tegl, oppført 1927 (ark. Paul Norr), antikvarisk vurdert. Her bodde fra 1928 arkitekt Arno Berg (1890–1974) i en leilighet i første etasje. 1927–58 var han sekretær i Selskabet for Oslo Byes Vel, 1947–74 var han redaktør av St. Hallvard. Han var sterkt engasjert i bygningsvern, og bidrog i betydelig grad til at Basarene, Homansbyen og Karl Johan-kvartalet ble bevart, men Empirekvartalet, som han kjempet iherdig for, ble revet. I 1956 ble han utnevnt til landets første byantikvar, en stilling han hadde til 1963. Ved plassen som har fått hans navn, (Arno Bergs plass) ble en byste av ham, utført av Arnold Haukeland, satt opp 2009. Til venstre for inngangen til huset henger et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om ham.

31, 33, 35, 37. Frittliggende boliggårder med store leiligheter oppført 1912–16 (ark. M. Wagle).

38, 40. To våningshus i to etasjer med loft, oppført for murmester Edwin Petersen 1892 (ark. Bernhard Steckmest). Karakteristisk sveitserstil. I nr. 40 har bl.a. Arnulf Øverland (fra 1906) og Johan Borgen (fra 1933) bodd.

41. Murvilla fra 1910 (ark. M. Wagle, ombygd av A. Arneberg). Her bodde Hieronymus Heyerdahl (ordfører 1912–14). Villaen var i flere år eid av filmskaperne Svend Wam og Petter Vennerød og var brukt som kulisse i mange av deres filmer.

43. Frittliggende boligblokk fra 1977 (ark. Anker & Hølaas).

47. Liten leiegård oppført for restauratør i Tivoli Marin Olsen 1892 (ark. O. og C. Michaelsen). To etasjer samt loft, tre herskapelige leiligheter.

51. Herskapelig murvilla ved hjørnet av Kirkeveien. Her skal kulturminister Rolf Jørgen Fuglesang ha bodd mot slutten av krigen.