Forskjell mellom versjoner av «Majorstuen stasjon»
| (3 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| + | [[Fil:Majorstuen Stasjon (2).jpg|alt=|miniatyr|600x600pk|Majorstuen Stasjon fotografert September 2022 Foto: Aslak Malmåsen / Oslo Byleksikon]] | ||
'''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd. | '''Majorstuen stasjon''', stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for [[Holmenkollbanen]], som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved [[Slemdalsveien]]. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på [[Slemdal]], senere på [[Vinderen stasjon|Vinderen]]. Da [[Smestadbanen]] ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til [[Nationaltheatret stasjon|Nationaltheatret]] ([[Undergrunnsbanen]]). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd. | ||
| − | [[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong, | + | [[Majorstuhuset]] i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til [[Sognsvannsbanen|Sognsvannsbanens]] åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong med et stort dekke båret av tre betongsøyler med «kapiteler», høyst sannsynlig tegnet av Kristofer Lange. Her er det nå er bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det nå er et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at ''Philips'' hadde flyttet ut og inn i egen bygning («Philipsbygningen») i [[Sørkedalsveien]]. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk, arkitekt Arne Henriksen. |
| − | Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per | + | Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per 2021 nokså uforandret. |
[[Kategori:Stasjoner]] | [[Kategori:Stasjoner]] | ||
[[Kategori:T-baner og forstadsbaner]] | [[Kategori:T-baner og forstadsbaner]] | ||
[[Kategori:Bydel Frogner]] | [[Kategori:Bydel Frogner]] | ||
Nåværende revisjon fra 13. jun. 2024 kl. 19:58
.jpg)
Majorstuen stasjon, stasjon for alle T-banelinjene, opprinnelig utgangspunkt for Holmenkollbanen, som ble åpnet 1898. 47,7 moh. Til å begynne med hadde stasjonen ikke noen stasjonsbygning annet enn et lite godsskur og trikkestaller ved Slemdalsveien. Holmenkolbanens administrasjon hadde kontorer på Slemdal, senere på Vinderen. Da Smestadbanen ble åpnet 1912 med utgangspunkt på Majorstuen, ble det bygd en liten stasjonsbygning med billettsalg og overbygde venteområder for de reisende på begge banene. Den var utført i tre i nasjonal nybarokk (ark. Kristofer Lange). 1928 ble banene forlenget til Nationaltheatret (Undergrunnsbanen). På samme tid ble det bygd ny vognhall vest for publikumsdelen av stasjonen, som på denne tiden ble helt ombygd.
Majorstuhuset i nyklassisistisk stil ble påbegynt 1930 og stod ferdig til Sognsvannsbanens åpning 1934 (ark. Kristofer Lange). I Majorstuhuset var det vestibyle med venteområde for de reisende, billettsalg, kiosk og blomsterbutikk. På perrongen for oppovergående trikker ble det bygd et elegant funksjonalistisk leskur i betong med et stort dekke båret av tre betongsøyler med «kapiteler», høyst sannsynlig tegnet av Kristofer Lange. Her er det nå er bygd inn en Narvesenkiosk. På den andre siden av sporene, der det nå er et glassmagasin (tidligere Tomm Murstads klesforretning), var det en skistall, der man kunne oppbevare ski. Holmenkolbanen flyttet sin administrasjon fra Vinderen til Majorstuhuset i begynnelsen av 1960-årene, da det ble ledige lokaler etter at Philips hadde flyttet ut og inn i egen bygning («Philipsbygningen») i Sørkedalsveien. Stasjonen ble ombygd 1992; den ble fornyet med perrongtak, gjerder og billettkiosk, arkitekt Arne Henriksen.
Det har vært lansert en rekke forslag og planer om ombygging av Majorstuen stasjon, som på 2000-tallet er et av Oslos viktigste kollektivknutepunkt. Men anlegget lå per 2021 nokså uforandret.