Forskjell mellom versjoner av «Østmarka»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (13 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Østmarka,''' del av [[Oslomarka]], avgrenses i nord og vest av bebyggelen i [[Groruddalen]] og Østensjø-området og strekker seg i øst til Rælingen og Øyeren, i sør til [[Enebakkveien]]. Østmarka ligger i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og | + | '''Østmarka,''' del av [[Oslomarka]], avgrenses i nord og vest av bebyggelen i [[Groruddalen]] og Østensjø-området (bydelene [[Alna (bydel)|Alna]] og [[Østensjø (bydel)|Østensjø]]) og strekker seg i øst til Rælingen og Øyeren, i sør til [[Enebakkveien]]. Østmarka ligger i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo. Totslt areal er 256 km<sup>2</sup>, herav ca. 40 km<sup>2</sup> i Oslo. Østmarka hører til et grunnfjellsområde, noe som gir landskap og vegetasjon en annen karakter enn resten av Oslomarka. I vest og sør er jordbunnen skrinn, med mye fjell i dagen og sparsom vegetasjon. Dalsenkningene er nord–sørgående. Landskapet er kupert og vekslende. |
Oslo kommune eier 30 000 daa i Oslo vest for [[Elvåga]] og 34 000 daa av Rausjømarka i Enebakk. Rausjøskogene kjøpte Oslo i 1965. Losby Bruk eier 44 000 daa. | Oslo kommune eier 30 000 daa i Oslo vest for [[Elvåga]] og 34 000 daa av Rausjømarka i Enebakk. Rausjøskogene kjøpte Oslo i 1965. Losby Bruk eier 44 000 daa. | ||
| − | Høyeste punkt i Østmarka er Barlindåsen i Rælingen, 397 moh. I Oslo er Puttåsen nord i Østmarka høyest, 363 moh. | + | Høyeste punkt i Østmarka er Barlindåsen i Rælingen, 397 moh. I Oslo er Puttåsen nord i Østmarka høyest, 363 moh. Det er flere naturreservater i Østmarka, men ingen av dem ligger i Oslo: ''Ramstadslottet naturreservat'' på 2,2 km<sup>2</sup> i Rælingen og Lørenskog, ''Østmarka naturreservat'' på knapt 18 km<sup>2</sup> i Enebakk, Lørenskog og Rælingen, ''Styggvassdalen naturreservat'' på 502 daa i Lørenskog og ''Tretjernhøla naturreservat'' på 330 daa i Lørenskog. [[Østmarka nasjonalpark]] ble opprettet 2023. |
| − | I | + | I 1849 kjøpte konsul Thomas Heftye [[Sarabråten]] ved [[Nøklevann]] ut fra firmaet Tho. Joh. Heftye & søn som hans bestefar hadde startet. Sarabråten og store deler av Østmarka hadde da vært i firmaets eie siden 1838. Dette området utviklet seg til et sentrum for friluftslivet i Østmarka. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det merket skiløyper i Østmarka. Utbyggingen av forstadsbanene i 1920-årene førte med seg stor økning i trafikken til Østmarka. På samme måte som resten av Marka ble Østmarka brukt av Hjemmefronten til illegal virksomhet under krigen. Flere av flyktningerutene til Sverige gikk også gjennom Marka her. – Se [[Flyktningeruten]]. I dag er Østmarka lett tilgjengelig fra alle kanter. Populære serveringssteder er [[Skullerudstua]], [[Rustadsaga (plass)|Rustadsaga]], [[Mariholtet]], [[Sandbakken (plass) Østmarka|Sandbakken]], [[Østmarkskapellet]] og Vangen i Enebakk. |
| − | Navnet Østmarka skal først ha vært brukt av | + | Navnet Østmarka skal først ha vært brukt av lærer og kaptein Johs. Skau i 1914. |
| − | + | Interesseorganisasjonen [[Østmarkas Venner|Østmarkas venner]] ble etablert i 1966. | |
| − | [[ | + | [[Kategori:Marka]] |
| + | {{#coordinates:primary|59.90908256222326|10.889511108398438|type:landmark_region:NO|name=Oslo}} | ||
Nåværende revisjon fra 14. nov. 2023 kl. 19:47
Østmarka, del av Oslomarka, avgrenses i nord og vest av bebyggelen i Groruddalen og Østensjø-området (bydelene Alna og Østensjø) og strekker seg i øst til Rælingen og Øyeren, i sør til Enebakkveien. Østmarka ligger i kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, Enebakk og Nordre Follo. Totslt areal er 256 km2, herav ca. 40 km2 i Oslo. Østmarka hører til et grunnfjellsområde, noe som gir landskap og vegetasjon en annen karakter enn resten av Oslomarka. I vest og sør er jordbunnen skrinn, med mye fjell i dagen og sparsom vegetasjon. Dalsenkningene er nord–sørgående. Landskapet er kupert og vekslende.
Oslo kommune eier 30 000 daa i Oslo vest for Elvåga og 34 000 daa av Rausjømarka i Enebakk. Rausjøskogene kjøpte Oslo i 1965. Losby Bruk eier 44 000 daa.
Høyeste punkt i Østmarka er Barlindåsen i Rælingen, 397 moh. I Oslo er Puttåsen nord i Østmarka høyest, 363 moh. Det er flere naturreservater i Østmarka, men ingen av dem ligger i Oslo: Ramstadslottet naturreservat på 2,2 km2 i Rælingen og Lørenskog, Østmarka naturreservat på knapt 18 km2 i Enebakk, Lørenskog og Rælingen, Styggvassdalen naturreservat på 502 daa i Lørenskog og Tretjernhøla naturreservat på 330 daa i Lørenskog. Østmarka nasjonalpark ble opprettet 2023.
I 1849 kjøpte konsul Thomas Heftye Sarabråten ved Nøklevann ut fra firmaet Tho. Joh. Heftye & søn som hans bestefar hadde startet. Sarabråten og store deler av Østmarka hadde da vært i firmaets eie siden 1838. Dette området utviklet seg til et sentrum for friluftslivet i Østmarka. Fra begynnelsen av 1900-tallet ble det merket skiløyper i Østmarka. Utbyggingen av forstadsbanene i 1920-årene førte med seg stor økning i trafikken til Østmarka. På samme måte som resten av Marka ble Østmarka brukt av Hjemmefronten til illegal virksomhet under krigen. Flere av flyktningerutene til Sverige gikk også gjennom Marka her. – Se Flyktningeruten. I dag er Østmarka lett tilgjengelig fra alle kanter. Populære serveringssteder er Skullerudstua, Rustadsaga, Mariholtet, Sandbakken, Østmarkskapellet og Vangen i Enebakk.
Navnet Østmarka skal først ha vært brukt av lærer og kaptein Johs. Skau i 1914.
Interesseorganisasjonen Østmarkas venner ble etablert i 1966.