Forskjell mellom versjoner av «Kristiania Sporveisselskab»
| (2 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Kristiania Sporveisselskab''', privateid sporveisselskap, populært kalt «Grønntrikken», stiftet 1874 for anlegg og drift av sporveislinjer i Kristiania. Driften startet med hestesporvogner 6. oktober 1875 på de 3 linjene [[Stortorvet]]–[[Vestbanestasjonen|Vestbanen]], Stortorvet –[[Homansbyen|Homansby]] og Stortorvet–Oslo ([[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]]). En fjerde linje, Stortorvet–[[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkken]], kom til i 1878. Etter å ha fått hard konkurranse fra den nye elektriske sporveien, som åpnet i 1894, ble hestesporveislinjene elektrifisert i 1899. Siste rutegående hestesporvogn gikk i Gamlebyen 14. januar 1900. Etter elektrifiseringen ble Grønntrikkens linjenett utvidet med nye strekninger til [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] (1900). Grünerløkka-linjen ble forlenget til [[Torshov (strøk)|Torshov]] (1899), til [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] (1901) og til [[Grefsen stasjon|Grefsen jernbanestasjon]] (1902). Homansby-trikken ble forlenget til [[Adamstuen]] i 1909, og Vestbanen-linjen etappevis forlenget gjennom [[Munkedamsveien]], inntil den nådde [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] i 1911. Selskapet kjøpte i 1905 opp [[Kristiania Kommunale Sporveie]] og fikk dermed sitt linjenett forøket med linjer til [[Sagene (strøk)|Sagene]] (anlagt 1899), [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] (anlagt 1900) og [[Vippetangen]] (anlagt 1900). | + | [[Fil:Kr.a Sporveisselskab, Kvindelig konduktør - no-nb digifoto 20160304 00218 NB NS NM 08633.jpg|miniatyr|600x600pk|Konduktør på trikken, ca. 1920. Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket]] |
| − | + | '''Kristiania Sporveisselskab''', privateid sporveisselskap, populært kalt «Grønntrikken», stiftet 1874 for anlegg og drift av sporveislinjer i Kristiania. Driften startet med hestesporvogner 6. oktober 1875 på de 3 linjene [[Stortorvet]]–[[Vestbanestasjonen|Vestbanen]], Stortorvet –[[Homansbyen|Homansby]] og Stortorvet–Oslo ([[Gamlebyen (strøk)|Gamlebyen]]). En fjerde linje, Stortorvet–[[Grünerløkka (strøk)|Grünerløkken]], kom til i 1878. Etter å ha fått hard konkurranse fra den nye elektriske sporveien, som åpnet i 1894, ble hestesporveislinjene elektrifisert i 1899. Siste rutegående hestesporvogn gikk i Gamlebyen 14. januar 1900. Etter elektrifiseringen ble Grønntrikkens linjenett utvidet med nye strekninger til [[Kampen (strøk)|Kampen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] (1900). Grünerløkka-linjen ble forlenget til [[Torshov (strøk)|Torshov]] (1899), til [[Sandaker (strøk)|Sandaker]] (1901) og til [[Grefsen stasjon|Grefsen jernbanestasjon]] (1902). Homansby-trikken ble forlenget til [[Adamstuen]] i 1909, og Vestbanen-linjen etappevis forlenget gjennom [[Munkedamsveien]], inntil den nådde [[Skillebekk (strøk)|Skillebekk]] i 1911. Selskapet kjøpte i 1905 opp [[Kristiania Kommunale Sporveie]] og fikk dermed sitt linjenett forøket med linjer til [[Sagene (strøk)|Sagene]] (anlagt 1899), [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] (anlagt 1900) og [[Vippetangen]] (anlagt 1900).[[Fil:Kra Sporveisselskab - no-nb digifoto 20160120 00054 NB NS 000162C.jpg|miniatyr|600x600pk|Kristiania Sporveisselskap 1915. Trikkene står parkert utenfor Oslo Domkirke på Stortorvet. Foto: Narve Skarpmoen / Nasjonalbiblioteket]]Selskapets kontorer, verksted og vognhall hadde ligget i [[Homansbyen]] helt siden hestesporveiens dager, derav navnet [[Sporveisgata]]; men med elektrifiseringen og oppkjøpet av den kommunale sporveien, fikk Grønntrikken vognhaller og verksteder også på [[Torshov (strøk)|Torshov]] og [[Sagene (strøk)|Sagene]]. 1923 innviet selskapet en stor ny vognhall i [[Hedmarksgata]] på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. Etablerte fra 1912 betydelig samtrafikk med det andre private sporveisselskapet, «Blåtrikken» (se [[Kristiania Elektriske Sporvei]]), som hadde trikkelinjer til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], [[Briskeby]], [[Frogner (strøk)|Frogner]] og [[Skøyen (strøk)|Skøyen]]. Det vognmateriellet som disse to selskapene anskaffet i årene 1909–24, skulle komme til å sette sitt preg på gatebildet i Oslo helt til 1968. | |
| − | Selskapets kontorer, verksted og vognhall hadde ligget i [[Homansbyen]] helt siden hestesporveiens dager, derav navnet [[Sporveisgata]]; men med elektrifiseringen og oppkjøpet av den kommunale sporveien, fikk Grønntrikken vognhaller og verksteder også på [[Torshov (strøk)|Torshov]] og [[Sagene (strøk)|Sagene]]. 1923 innviet selskapet en stor ny vognhall i [[Hedmarksgata]] på [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]]. Etablerte fra 1912 betydelig samtrafikk med det andre private sporveisselskapet, «Blåtrikken» (se [[Kristiania Elektriske Sporvei]]), som hadde trikkelinjer til [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], [[Briskeby]], [[Frogner (strøk)|Frogner]] og [[Skøyen (strøk)|Skøyen]]. Det vognmateriellet som disse to selskapene anskaffet i årene 1909–24, skulle komme til å sette sitt preg på gatebildet i Oslo helt til 1968. | ||
Kristiania Sporveisselskab ble slått sammen med A/S Kristiania Elektriske Sporvei til det nydannede, kommunalt kontrollerte A/S Kristiania Sporveier 1924. Da byen skiftet navn 1925, ble selskapets navn A/S [[Oslo Sporveier]]. Ved sammenslutningen hadde Grønntrikken 113 motorvogner og 114 tilhengere. Kristiania Sporveisselskab drev også bussdrift gjennom datterselskapet Norsk Trafik AS. Bussdriften ble i 1924 ikke fusjonert inn i det nye sporveisselskapet. | Kristiania Sporveisselskab ble slått sammen med A/S Kristiania Elektriske Sporvei til det nydannede, kommunalt kontrollerte A/S Kristiania Sporveier 1924. Da byen skiftet navn 1925, ble selskapets navn A/S [[Oslo Sporveier]]. Ved sammenslutningen hadde Grønntrikken 113 motorvogner og 114 tilhengere. Kristiania Sporveisselskab drev også bussdrift gjennom datterselskapet Norsk Trafik AS. Bussdriften ble i 1924 ikke fusjonert inn i det nye sporveisselskapet. | ||
[[Kategori:Trikk]] | [[Kategori:Trikk]] | ||
Nåværende revisjon fra 22. des. 2020 kl. 10:01
Kristiania Sporveisselskab, privateid sporveisselskap, populært kalt «Grønntrikken», stiftet 1874 for anlegg og drift av sporveislinjer i Kristiania. Driften startet med hestesporvogner 6. oktober 1875 på de 3 linjene Stortorvet–Vestbanen, Stortorvet –Homansby og Stortorvet–Oslo (Gamlebyen). En fjerde linje, Stortorvet–Grünerløkken, kom til i 1878. Etter å ha fått hard konkurranse fra den nye elektriske sporveien, som åpnet i 1894, ble hestesporveislinjene elektrifisert i 1899. Siste rutegående hestesporvogn gikk i Gamlebyen 14. januar 1900. Etter elektrifiseringen ble Grønntrikkens linjenett utvidet med nye strekninger til Kampen og Vålerenga (1900). Grünerløkka-linjen ble forlenget til Torshov (1899), til Sandaker (1901) og til Grefsen jernbanestasjon (1902). Homansby-trikken ble forlenget til Adamstuen i 1909, og Vestbanen-linjen etappevis forlenget gjennom Munkedamsveien, inntil den nådde Skillebekk i 1911. Selskapet kjøpte i 1905 opp Kristiania Kommunale Sporveie og fikk dermed sitt linjenett forøket med linjer til Sagene (anlagt 1899), Rodeløkka (anlagt 1900) og Vippetangen (anlagt 1900).
Selskapets kontorer, verksted og vognhall hadde ligget i Homansbyen helt siden hestesporveiens dager, derav navnet Sporveisgata; men med elektrifiseringen og oppkjøpet av den kommunale sporveien, fikk Grønntrikken vognhaller og verksteder også på Torshov og Sagene. 1923 innviet selskapet en stor ny vognhall i Hedmarksgata på Vålerenga. Etablerte fra 1912 betydelig samtrafikk med det andre private sporveisselskapet, «Blåtrikken» (se Kristiania Elektriske Sporvei), som hadde trikkelinjer til Majorstuen, Briskeby, Frogner og Skøyen. Det vognmateriellet som disse to selskapene anskaffet i årene 1909–24, skulle komme til å sette sitt preg på gatebildet i Oslo helt til 1968.
Kristiania Sporveisselskab ble slått sammen med A/S Kristiania Elektriske Sporvei til det nydannede, kommunalt kontrollerte A/S Kristiania Sporveier 1924. Da byen skiftet navn 1925, ble selskapets navn A/S Oslo Sporveier. Ved sammenslutningen hadde Grønntrikken 113 motorvogner og 114 tilhengere. Kristiania Sporveisselskab drev også bussdrift gjennom datterselskapet Norsk Trafik AS. Bussdriften ble i 1924 ikke fusjonert inn i det nye sporveisselskapet.