Forskjell mellom versjoner av «Sigurds gate»
| (6 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Sigurds gate,''' Tøyen, [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], fra [[Åkebergveien]] til [[Kjølberggata]]. Oppkalt 1879 etter kong Sigurd 1 Magnusson, kalt Jorsalfare (ca. 1090–1130). Nedre del | + | [[Fil:Blått skilt for Frank Varner.jpg|miniatyr|707x707pk|Blått skilt for Frank Varner, avduket 10. mai 2021. Foto: Oslo Byes Vel]] |
| + | '''Sigurds gate,''' Tøyen, [[Gamle Oslo (bydel)|bydel Gamle Oslo]], fra [[Åkebergveien]] til [[Kjølberggata]]. Oppkalt 1879 etter kong Sigurd 1 Magnusson, kalt Jorsalfare (ca. 1090–1130). Nedre del ble opparbeidet til gatetun i 1999. Flere av de eldre gårdene i gaten er erstattet av nye blokker. | ||
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| − | '''5.''' I annen etasje i | + | '''5.''' Den tidligere adressen til en gård som nå er revet. Her ble [[Kampen Janitsjarorkester]] stiftet 10. september 1929. |
| + | |||
| + | I annen etasje i den gamle gården bodde i de første krigsårene den jødiske jernbanebetjenent Martin Moses Bergmann (f. 1896), hans kone Ruth (f. Fridmann 1896) og deres to barn Else Marie (f. 1922) som var kontordame, og David (f. 1925), som var lærling. De ble alle deportert med ''Donau'' 26. november 1942. Like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember ble Ruth og datteren Else Marie drept i gasskammer. Martin Moses døde 11. januar 1943 og David 1. oktober samme år. Fire [[snublesteiner]] er satt ned til minne om de fire drepte. Også Ruths to brødre Benjamin og Ruben ble deportert og drept i Auschwitz. | ||
| + | |||
| + | At Kampen Janitsjarorkester ble stiftet her “markeres”av korpset med musikk hver 1. mai om morgenen. Etter at kvartalet der Sigurds gate 5 lå, ble revet, ble boligkomplekset ''Sameiet Kongstun II'', stiftet i 1989, med adresse [[Magnus’ gate]] 6, oppført her. I forbindelse med janitsjarorkesterets 90-års jubileum ble et av Oslo Byes Vels [[blå skilt]] satt opp til minne om grunnleggelsen av korpset ved hjørnet av Sigurds gate og [[Gunhilds gate]], der den gamle gården lå, . | ||
'''14.''' I en eldre leiegård som lå her tidligere, var det en tysk telefonsentral som sannsynligvis tilhørte Luftwaffe. Den hadde direkte linje til [[Lutvann leir]] og en underjordisk telefonsentral i [[Strømsveien]] 191 på [[Alnabru]]. | '''14.''' I en eldre leiegård som lå her tidligere, var det en tysk telefonsentral som sannsynligvis tilhørte Luftwaffe. Den hadde direkte linje til [[Lutvann leir]] og en underjordisk telefonsentral i [[Strømsveien]] 191 på [[Alnabru]]. | ||
'''16.''' En fireetasjes gård fra 1930. Her vokste forfatteren Karsten Alnæs opp. I boken «Kjempesmell og blå dager» fra 1981 skildrer han miljøet her i 1950-årene. | '''16.''' En fireetasjes gård fra 1930. Her vokste forfatteren Karsten Alnæs opp. I boken «Kjempesmell og blå dager» fra 1981 skildrer han miljøet her i 1950-årene. | ||
| + | |||
| + | '''20.''' En fem/seksetasjes funkisboligblokk fra 1938/39, arkitekt Sverre Aasland. Blokken som ligger mellom [[Gruegata]] og [[Kolstadgata]], har en indre gård med fire innganger. Partiet med seks etasjer danner en fond mot [[Hertug Skules gate]]. I en leilighet i oppgang D vokste Frank Varner (1937–2001), grunnleggeren av [[Dressmann|Dressmann-kjeden]], opp. Til minne om Frank Varner er et av de [[Blå skilt|blå skiltene]] til [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vel]] satt opp her. | ||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | [[Kategori:Bydel Gamle Oslo]] | ||
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
| + | [[Kategori:Snublesteiner]] | ||
| + | [[Kategori:Blå skilt]] | ||
Nåværende revisjon fra 12. mai 2021 kl. 10:26
Sigurds gate, Tøyen, bydel Gamle Oslo, fra Åkebergveien til Kjølberggata. Oppkalt 1879 etter kong Sigurd 1 Magnusson, kalt Jorsalfare (ca. 1090–1130). Nedre del ble opparbeidet til gatetun i 1999. Flere av de eldre gårdene i gaten er erstattet av nye blokker.
Bygninger m.m.:
5. Den tidligere adressen til en gård som nå er revet. Her ble Kampen Janitsjarorkester stiftet 10. september 1929.
I annen etasje i den gamle gården bodde i de første krigsårene den jødiske jernbanebetjenent Martin Moses Bergmann (f. 1896), hans kone Ruth (f. Fridmann 1896) og deres to barn Else Marie (f. 1922) som var kontordame, og David (f. 1925), som var lærling. De ble alle deportert med Donau 26. november 1942. Like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember ble Ruth og datteren Else Marie drept i gasskammer. Martin Moses døde 11. januar 1943 og David 1. oktober samme år. Fire snublesteiner er satt ned til minne om de fire drepte. Også Ruths to brødre Benjamin og Ruben ble deportert og drept i Auschwitz.
At Kampen Janitsjarorkester ble stiftet her “markeres”av korpset med musikk hver 1. mai om morgenen. Etter at kvartalet der Sigurds gate 5 lå, ble revet, ble boligkomplekset Sameiet Kongstun II, stiftet i 1989, med adresse Magnus’ gate 6, oppført her. I forbindelse med janitsjarorkesterets 90-års jubileum ble et av Oslo Byes Vels blå skilt satt opp til minne om grunnleggelsen av korpset ved hjørnet av Sigurds gate og Gunhilds gate, der den gamle gården lå, .
14. I en eldre leiegård som lå her tidligere, var det en tysk telefonsentral som sannsynligvis tilhørte Luftwaffe. Den hadde direkte linje til Lutvann leir og en underjordisk telefonsentral i Strømsveien 191 på Alnabru.
16. En fireetasjes gård fra 1930. Her vokste forfatteren Karsten Alnæs opp. I boken «Kjempesmell og blå dager» fra 1981 skildrer han miljøet her i 1950-årene.
20. En fem/seksetasjes funkisboligblokk fra 1938/39, arkitekt Sverre Aasland. Blokken som ligger mellom Gruegata og Kolstadgata, har en indre gård med fire innganger. Partiet med seks etasjer danner en fond mot Hertug Skules gate. I en leilighet i oppgang D vokste Frank Varner (1937–2001), grunnleggeren av Dressmann-kjeden, opp. Til minne om Frank Varner er et av de blå skiltene til Oslo Byes Vel satt opp her.