Forskjell mellom versjoner av «Kolonihager»
| (5 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | [[Fil:Hjemmets kolonihager Ringveien.jpg|miniatyr|626x626px| | + | [[Fil:Hjemmets kolonihager Ringveien.jpg|miniatyr|626x626px|Parti fra Hjemmets kolonihager på Bjølsen, 2012. Foto: Helge Høifødt]] |
| − | '''Kolonihager,''' samling av hageparseller på leid, som regel kommunal grunn. Selve hyttene | + | '''Kolonihager,''' samling av hageparseller på leid, som regel kommunal grunn. Selve hyttene eies av leietakerne. Hver enkelt «kolonist» har ansvaret for egen hytte og parsell, mens fellesområdene drives i fellesskap. Halden var først ute med kolonihager i Norge 1896. Den eldste i Oslo er [[Rodeløkkens Kolonihager]], åpnet 1907 under navnet «Rodeløkkens Småhaver». Året etter kom [[Etterstad Kolonihage]] (Småhaver), og i 1909 ble «Frogner Kolonihage» åpnet nord for [[Frognerparken]] (nedlagt 1954). I 1909 ble også et anlegg på [[Ullevål gård|Lille Ullevål]] tatt i bruk, i 1923 flyttet til [[Sogn Hagekoloni]] mellom [[Sognsvannsbanen]], [[Sognsveien]] og [[Ring 3]] (Store Ringvei). [[Hjemmets kolonihager|Hjemmets Kolonihager]] ble anlagt inntil [[Bjølsenparken]] i 1912, etter initiativ av direktør Ole Sundbø i ukebladet ''Hjemmet''. I Sognsveien ligger også [[Solvang Kolonihage|Solvang Kolonihager]], drevet fra 1929. De enkelte parseller varierer mellom 150 m<sup>2</sup> og 400 m<sup>2</sup>. I Oslo er det 9 kolonihager (Solvang kolonihager består av 5 selvstendige hager) med til sammen nærmere 1100 parseller og et areal på ca. 400 daa. |
| − | Se egne artikler om de ulike kolonihagene. | + | Se også egne artikler om de ulike kolonihagene. |
==== Historikk ==== | ==== Historikk ==== | ||
| − | Kolonihagesaken ble først lansert i Norge av statsgartner Nøvik, og tanken var at arbeiderne i byen også skulle ha tilgang til småhaver. Fra først av var tanken å dyrke grønnsaker for husholdningen, både ut fra et helsemessig og et økonomisk synspunkt, og en redskapsbod eller lysthus ble gjerne oppført. Senere utviklet parsellen seg til sommersted med hytte hvor «kolonistene» bor mai–september (tillatt botid fra 1. april til 31. oktober) og dyrker blomster og frukt. Også i dag er parsellene utnyttet til både prydhage og nyttehage. Foreningslivet i kolonihagene var blomstrende i mange år, med både | + | Kolonihagesaken ble først lansert i Norge av statsgartner Nøvik, og tanken var at arbeiderne i byen også skulle ha tilgang til småhaver. Fra først av var tanken å dyrke grønnsaker for husholdningen, både ut fra et helsemessig og et økonomisk synspunkt, og en redskapsbod eller lysthus ble gjerne oppført. Senere utviklet parsellen seg til sommersted med hytte hvor «kolonistene» bor mai–september (tillatt botid fra 1. april til 31. oktober) og dyrker blomster og frukt. Også i dag er parsellene utnyttet til både prydhage og nyttehage. Foreningslivet i kolonihagene var blomstrende i mange år, med både gubbelag og dameforeninger, skytterlag, dramalag, bridgeklubb, barne-og ungdomslag m.m. I de senere årene er flere av disse lokale foreningene nedlagt, men det sosiale livet i kolonihagene står fortsatt sterkt. De fleste oppgaver utføres fremdeles gjennom fellesarbeid og dugnad. Alle kolonihagene har eget forsamlingshus. |
| − | Da kolonihagene ble anlagt i 1907, hadde alle politiske partier kolonihagesak på sine programmer. Fremtiden for byens kolonihager | + | Da kolonihagene ble anlagt i 1907, hadde alle politiske partier kolonihagesak på sine programmer. Fremtiden for byens kolonihager så også ut til å være sikret på 2010-tallet. |
| − | Opprinnelig tilhørte kolonistene fagarbeiderklassen og lavere middelstand. Dette bildet er endret i dagens kolonihager, men en undersøkelse foretatt av Norges byggforskningsinstitutt i 1999 viste at 90 % av kolonistene bodde i blokk eller bygård. Andelen husholdninger med barn og antall pensjonister og trygdede var også høyere enn i byen for øvrig. Hyttene kan gå i arv, men på 2000-tallet har svært mange av parsellene fått nye eiere. Takstene er strengt prisregulert, og i | + | Opprinnelig tilhørte kolonistene fagarbeiderklassen og lavere middelstand. Dette bildet er endret i dagens kolonihager, men en undersøkelse foretatt av Norges byggforskningsinstitutt i 1999 viste at 90 % av kolonistene bodde i blokk eller bygård. Andelen husholdninger med barn og antall pensjonister og trygdede var også høyere enn i byen for øvrig. Hyttene kan gå i arv til egne barn, men på 2000-tallet har svært mange av parsellene fått nye eiere. Takstene er strengt prisregulert, og i 2024 sto over 9500 personer på venteliste til kolonihageparsell i Oslo. |
På grunn av sin kulturhistoriske verdi står Solvang kolonihage avd. 2 og 3, samt Etterstad og Rodeløkken kolonihager, på Byantikvarens «gule liste». Byantikvaren mener disse bør vernes som viktige nasjonale representanter for kolonihagene. I utkastet til Grøntplan for Oslo (Plan- og Bygningsetaten) 2009 er kolonihagene omtalt som del av grøntstrukturen i Oslo. Kolonihagene omtales som en viktig del av byens grønne bilde, i tillegg til nytteverdien for dem som disponerer parsellene. Planen foreslår at områdene bevares både som kulturminner og viktige grøntområder. Kolonihagene med sine åpne porter representerer også et populært rekreasjonstilbud for hele Oslos befolkning. [[Oslo Byleksikon|YN]] | På grunn av sin kulturhistoriske verdi står Solvang kolonihage avd. 2 og 3, samt Etterstad og Rodeløkken kolonihager, på Byantikvarens «gule liste». Byantikvaren mener disse bør vernes som viktige nasjonale representanter for kolonihagene. I utkastet til Grøntplan for Oslo (Plan- og Bygningsetaten) 2009 er kolonihagene omtalt som del av grøntstrukturen i Oslo. Kolonihagene omtales som en viktig del av byens grønne bilde, i tillegg til nytteverdien for dem som disponerer parsellene. Planen foreslår at områdene bevares både som kulturminner og viktige grøntområder. Kolonihagene med sine åpne porter representerer også et populært rekreasjonstilbud for hele Oslos befolkning. [[Oslo Byleksikon|YN]] | ||
[[Kategori:Koloni- og parsellhager]] | [[Kategori:Koloni- og parsellhager]] | ||
Nåværende revisjon fra 20. jun. 2024 kl. 16:50
Kolonihager, samling av hageparseller på leid, som regel kommunal grunn. Selve hyttene eies av leietakerne. Hver enkelt «kolonist» har ansvaret for egen hytte og parsell, mens fellesområdene drives i fellesskap. Halden var først ute med kolonihager i Norge 1896. Den eldste i Oslo er Rodeløkkens Kolonihager, åpnet 1907 under navnet «Rodeløkkens Småhaver». Året etter kom Etterstad Kolonihage (Småhaver), og i 1909 ble «Frogner Kolonihage» åpnet nord for Frognerparken (nedlagt 1954). I 1909 ble også et anlegg på Lille Ullevål tatt i bruk, i 1923 flyttet til Sogn Hagekoloni mellom Sognsvannsbanen, Sognsveien og Ring 3 (Store Ringvei). Hjemmets Kolonihager ble anlagt inntil Bjølsenparken i 1912, etter initiativ av direktør Ole Sundbø i ukebladet Hjemmet. I Sognsveien ligger også Solvang Kolonihager, drevet fra 1929. De enkelte parseller varierer mellom 150 m2 og 400 m2. I Oslo er det 9 kolonihager (Solvang kolonihager består av 5 selvstendige hager) med til sammen nærmere 1100 parseller og et areal på ca. 400 daa.
Se også egne artikler om de ulike kolonihagene.
Historikk
Kolonihagesaken ble først lansert i Norge av statsgartner Nøvik, og tanken var at arbeiderne i byen også skulle ha tilgang til småhaver. Fra først av var tanken å dyrke grønnsaker for husholdningen, både ut fra et helsemessig og et økonomisk synspunkt, og en redskapsbod eller lysthus ble gjerne oppført. Senere utviklet parsellen seg til sommersted med hytte hvor «kolonistene» bor mai–september (tillatt botid fra 1. april til 31. oktober) og dyrker blomster og frukt. Også i dag er parsellene utnyttet til både prydhage og nyttehage. Foreningslivet i kolonihagene var blomstrende i mange år, med både gubbelag og dameforeninger, skytterlag, dramalag, bridgeklubb, barne-og ungdomslag m.m. I de senere årene er flere av disse lokale foreningene nedlagt, men det sosiale livet i kolonihagene står fortsatt sterkt. De fleste oppgaver utføres fremdeles gjennom fellesarbeid og dugnad. Alle kolonihagene har eget forsamlingshus.
Da kolonihagene ble anlagt i 1907, hadde alle politiske partier kolonihagesak på sine programmer. Fremtiden for byens kolonihager så også ut til å være sikret på 2010-tallet.
Opprinnelig tilhørte kolonistene fagarbeiderklassen og lavere middelstand. Dette bildet er endret i dagens kolonihager, men en undersøkelse foretatt av Norges byggforskningsinstitutt i 1999 viste at 90 % av kolonistene bodde i blokk eller bygård. Andelen husholdninger med barn og antall pensjonister og trygdede var også høyere enn i byen for øvrig. Hyttene kan gå i arv til egne barn, men på 2000-tallet har svært mange av parsellene fått nye eiere. Takstene er strengt prisregulert, og i 2024 sto over 9500 personer på venteliste til kolonihageparsell i Oslo.
På grunn av sin kulturhistoriske verdi står Solvang kolonihage avd. 2 og 3, samt Etterstad og Rodeløkken kolonihager, på Byantikvarens «gule liste». Byantikvaren mener disse bør vernes som viktige nasjonale representanter for kolonihagene. I utkastet til Grøntplan for Oslo (Plan- og Bygningsetaten) 2009 er kolonihagene omtalt som del av grøntstrukturen i Oslo. Kolonihagene omtales som en viktig del av byens grønne bilde, i tillegg til nytteverdien for dem som disponerer parsellene. Planen foreslår at områdene bevares både som kulturminner og viktige grøntområder. Kolonihagene med sine åpne porter representerer også et populært rekreasjonstilbud for hele Oslos befolkning. YN