Forskjell mellom versjoner av «Bjørndal gård»
| (6 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
Etter at Bjørndal var kommet på private hender ble det helt til 1930-årene holdt mange kuer på gården. Byborgere og kvegholdere stod for byens melkeforsyning. De fleste leverte melk direkte til forbrukerne fra egne vogner eller egne utsalg i byen inntil melkeproduksjonen ble omorganisert i 1930-årene: Melk ble da hentet med tog og melkeruter fra andre deler av Østlandet og bearbeidet på meierier kontrollert av bondesamvirket. | Etter at Bjørndal var kommet på private hender ble det helt til 1930-årene holdt mange kuer på gården. Byborgere og kvegholdere stod for byens melkeforsyning. De fleste leverte melk direkte til forbrukerne fra egne vogner eller egne utsalg i byen inntil melkeproduksjonen ble omorganisert i 1930-årene: Melk ble da hentet med tog og melkeruter fra andre deler av Østlandet og bearbeidet på meierier kontrollert av bondesamvirket. | ||
| − | Bjørndal hadde en rekke husmannsplasser som ble frikjøpt på 1900-tallet, bl.a. : Tørtberg (gnr 187/2), Bjørnerud (gnr 187/3), Bjørnholt (gnr 187/4), Meklenborg (gnr187/5) og Seterbråten (gnr 187/7). | + | Gården har gitt navn til strøket, skolen, kirken og blindveien [[Bjørndalsjordet]] sørvest for gården. |
| + | |||
| + | Forbi gården går gangveien [[Bjørn Magnussons vei]] sørover fra [[Ljabruveien]] i retning [[Seterbråten (plass) Bjørndal|Seterbråten]]. | ||
| + | |||
| + | Bjørndal hadde en rekke husmannsplasser som ble frikjøpt på 1900-tallet, bl.a. : Tørtberg (gnr 187/2), [[Bjørnerud]] (gnr 187/3), [[Bjørnholt gård|Bjørnholt]] (gnr 187/4), [[Meklenborg (Bjørndal)|Meklenborg]] (gnr187/5) og Seterbråten (gnr 187/7). | ||
| + | |||
[[Kategori:Gårder]] | [[Kategori:Gårder]] | ||
[[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Søndre Nordstrand]] | ||
Nåværende revisjon fra 25. okt. 2020 kl. 14:27
Bjørndal gård, gård med gnr. 187, Ljabruveien, tilhørte i middelalderen Clemenskirken i Oslo. Gården lå senere under sogneprestembetet i Christiania og ble frasolgt 1825. Gården ble ervervet av kommunen i 1963, og noe av jordveien ble forpaktet bort. Fortsatt drives det noe jordbruk her.
Etter at Bjørndal var kommet på private hender ble det helt til 1930-årene holdt mange kuer på gården. Byborgere og kvegholdere stod for byens melkeforsyning. De fleste leverte melk direkte til forbrukerne fra egne vogner eller egne utsalg i byen inntil melkeproduksjonen ble omorganisert i 1930-årene: Melk ble da hentet med tog og melkeruter fra andre deler av Østlandet og bearbeidet på meierier kontrollert av bondesamvirket.
Gården har gitt navn til strøket, skolen, kirken og blindveien Bjørndalsjordet sørvest for gården.
Forbi gården går gangveien Bjørn Magnussons vei sørover fra Ljabruveien i retning Seterbråten.
Bjørndal hadde en rekke husmannsplasser som ble frikjøpt på 1900-tallet, bl.a. : Tørtberg (gnr 187/2), Bjørnerud (gnr 187/3), Bjørnholt (gnr 187/4), Meklenborg (gnr187/5) og Seterbråten (gnr 187/7).