Forskjell mellom versjoner av «Sagene skole»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| (Én mellomliggende revisjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Christiania by betalte lønn for læreren på Vestre Sagene, der det gikk barn som sognet til Aker, men bodde på byens grunn. Vestre Sagene skole holdt opprinnelig til i [[Biermannsgården]], 1806–48 i [[Maridalsveien]] 84. Østre Sagene skole lå fra 1808 i [[Sandakerveien]] 3. Nordre Sagene skole ble opprettet 1843. | Christiania by betalte lønn for læreren på Vestre Sagene, der det gikk barn som sognet til Aker, men bodde på byens grunn. Vestre Sagene skole holdt opprinnelig til i [[Biermannsgården]], 1806–48 i [[Maridalsveien]] 84. Østre Sagene skole lå fra 1808 i [[Sandakerveien]] 3. Nordre Sagene skole ble opprettet 1843. | ||
| − | Ved byutvidelsen 1859 kom alle tre skolene til å ligge på byens grunn. Elevene på Nordre Sagene skole ble 1861 overført til Storo skole i Aker, mens de to andre Sageneskolene ble slått sammen med Grünerløkkens skole og flyttet til ny bygning (ark. Jacob Wilhelm Nordan) reist på Monseløkken ved siden av Østre Sagene skole | + | Ved byutvidelsen 1859 kom alle tre skolene til å ligge på byens grunn. Elevene på Nordre Sagene skole ble 1861 overført til Storo skole i Aker, mens de to andre Sageneskolene ble slått sammen med Grünerløkkens skole og flyttet til ny bygning (ark. Jacob Wilhelm Nordan) reist på Monseløkken ved siden av Smedeløkken og Østre Sagene skole, åpnet 1861. Den nye bygningen ble utvidet (forlenget og påbygd én etasje) i 1880 (ark. Jacob Wilhelm og Victor Nordan). En ny, stor treetasjes bygning med mønstermurte teglfasader, tårn og karnapper i en blanding av nordisk nybarokk og nyklassisisme, ble oppført som en hjørnebygning langs Sandakerveien og [[Holsts gate]] 1922–26 (ark. Byarkitekten). |
Den gamle bygningen tilhørte [[Sagene lærerhøgskole]] 1945–92, senere har blant annet skolefritidsordningen (Aktivitetsskolen) holdt til her. Bygningen ble rehabilitert 2000, og nå holder småskoletrinnet (1–4) samt SFO og biblioteket til her, mens mellom- og ungdomstrinnet (5–10) holder til i den nyeste bygningen, der det også er kontorer, lokaler til utleie og vaktmesterleilighet. Skolen er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] på den eldste bygningen. | Den gamle bygningen tilhørte [[Sagene lærerhøgskole]] 1945–92, senere har blant annet skolefritidsordningen (Aktivitetsskolen) holdt til her. Bygningen ble rehabilitert 2000, og nå holder småskoletrinnet (1–4) samt SFO og biblioteket til her, mens mellom- og ungdomstrinnet (5–10) holder til i den nyeste bygningen, der det også er kontorer, lokaler til utleie og vaktmesterleilighet. Skolen er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]] på den eldste bygningen. | ||
| − | Reformpedagogen Anna Sethne (1872–1961) var skolens overlærer 1919–38. En byste av henne, utført av Emil Lie, står i skolegården ved siden av en skulptur av en liten fole, utført av Ørnulf Bast. I tiden frem til 1945 ble skolen ansett som Oslo kommunes «flaggskip» innen skolepolitikken; den var også Oslos første skole med svømmebasseng (fra 1926), se [[Sagene bad]]. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1882 (1710 elever). | + | Reformpedagogen Anna Sethne (1872–1961) var skolens overlærer 1919–38. En byste av henne, utført av Emil Lie, står i skolegården ved siden av en skulptur av en liten fole, utført av Ørnulf Bast. I tiden frem til 1945 ble skolen ansett som Oslo kommunes «flaggskip» innen skolepolitikken; den var også Oslos første skole med svømmebasseng (fra 1926), se [[Sagene bad]]. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1882 (1710 elever). I skoleåret 2023/24 hadde skolen 527 elever. |
Skolen ble rekvirert av tyskerne 29. april 1940 og brukt som kaserne under hele krigen. Tyskerne kalte den «Hubertus-Hof». I skolegården oppførte de en garasjebrakke og et lagerskur. Skolens undervisning foregikk en rekke forskjellige steder, blant annet i Holsts gate 1, i [[Biermannsgården]] i [[Maridalsveien]], i [[Deichman Bibliotek]], i «Blenda-salen» på [[Lilleborg AS|Lilleborg]] og i gamle [[Sagene Arbeidersamfunn]] i [[Arendalsgata]] 3. Fra mai til august 1945 ble skolen brukt av hjemmestyrkene. | Skolen ble rekvirert av tyskerne 29. april 1940 og brukt som kaserne under hele krigen. Tyskerne kalte den «Hubertus-Hof». I skolegården oppførte de en garasjebrakke og et lagerskur. Skolens undervisning foregikk en rekke forskjellige steder, blant annet i Holsts gate 1, i [[Biermannsgården]] i [[Maridalsveien]], i [[Deichman Bibliotek]], i «Blenda-salen» på [[Lilleborg AS|Lilleborg]] og i gamle [[Sagene Arbeidersamfunn]] i [[Arendalsgata]] 3. Fra mai til august 1945 ble skolen brukt av hjemmestyrkene. | ||
Nåværende revisjon fra 19. des. 2023 kl. 17:12
Sagene skole, Biermanns gate 2, barne- og ungdomsskole (1–10). Skolen er en av de eldste i Oslo, opprettet 1741 som den første faste almueskole i Aker, 1796 delt i Vestre og Østre Sagene skoler.
Christiania by betalte lønn for læreren på Vestre Sagene, der det gikk barn som sognet til Aker, men bodde på byens grunn. Vestre Sagene skole holdt opprinnelig til i Biermannsgården, 1806–48 i Maridalsveien 84. Østre Sagene skole lå fra 1808 i Sandakerveien 3. Nordre Sagene skole ble opprettet 1843.
Ved byutvidelsen 1859 kom alle tre skolene til å ligge på byens grunn. Elevene på Nordre Sagene skole ble 1861 overført til Storo skole i Aker, mens de to andre Sageneskolene ble slått sammen med Grünerløkkens skole og flyttet til ny bygning (ark. Jacob Wilhelm Nordan) reist på Monseløkken ved siden av Smedeløkken og Østre Sagene skole, åpnet 1861. Den nye bygningen ble utvidet (forlenget og påbygd én etasje) i 1880 (ark. Jacob Wilhelm og Victor Nordan). En ny, stor treetasjes bygning med mønstermurte teglfasader, tårn og karnapper i en blanding av nordisk nybarokk og nyklassisisme, ble oppført som en hjørnebygning langs Sandakerveien og Holsts gate 1922–26 (ark. Byarkitekten).
Den gamle bygningen tilhørte Sagene lærerhøgskole 1945–92, senere har blant annet skolefritidsordningen (Aktivitetsskolen) holdt til her. Bygningen ble rehabilitert 2000, og nå holder småskoletrinnet (1–4) samt SFO og biblioteket til her, mens mellom- og ungdomstrinnet (5–10) holder til i den nyeste bygningen, der det også er kontorer, lokaler til utleie og vaktmesterleilighet. Skolen er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt på den eldste bygningen.
Reformpedagogen Anna Sethne (1872–1961) var skolens overlærer 1919–38. En byste av henne, utført av Emil Lie, står i skolegården ved siden av en skulptur av en liten fole, utført av Ørnulf Bast. I tiden frem til 1945 ble skolen ansett som Oslo kommunes «flaggskip» innen skolepolitikken; den var også Oslos første skole med svømmebasseng (fra 1926), se Sagene bad. Skolen hadde de høyeste elevtallene i skolens historie rundt 1882 (1710 elever). I skoleåret 2023/24 hadde skolen 527 elever.
Skolen ble rekvirert av tyskerne 29. april 1940 og brukt som kaserne under hele krigen. Tyskerne kalte den «Hubertus-Hof». I skolegården oppførte de en garasjebrakke og et lagerskur. Skolens undervisning foregikk en rekke forskjellige steder, blant annet i Holsts gate 1, i Biermannsgården i Maridalsveien, i Deichman Bibliotek, i «Blenda-salen» på Lilleborg og i gamle Sagene Arbeidersamfunn i Arendalsgata 3. Fra mai til august 1945 ble skolen brukt av hjemmestyrkene.
Oslos første klasse med nynorsk som hovedmål ble opprettet på skolen i 1993, etter 2000 sank antallet nynorskelever, og klassen ble nedlagt. Mottaksgrupper. Skolen eier en egen leirskole, Vesle-Sagene, som ligger i Brandbu, Gran kommune.
Sagene Skoles Musikkorps stiftet 30. september 1905, gikk 1993 sammen med korpsene på Bjølsen og Lilleborg (Bjølsali), rundt 2006 fifkk skolen igjen sitt eget skolekorps.