Forskjell mellom versjoner av «Noreledningen»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Noreledningen,''' en | + | '''Noreledningen,''' en 316 km lang kraftledning med 101 master fra Nore kraftverk på Rødberg i Numedal til [[Smestad transformatorstasjon]] i [[Noreveien]] 24–26 på [[Montebello (strøk)|Montebello]]. Staten hadde i 1907 kjøpt de store Norefallene, og i 1920 begynte byggingen av kraftverket. Det var ferdig og ble satt i drift i 1928. Overføringsledningen fikk et spenningsnivå på 132 kV. |
| + | |||
| + | Før ledningen med høye fagverksmaster kommer inn mot Oslo-området, har den passert Norefjell, Eggedal og Krøderen, Steinsfjorden og [[Krokskogen]]. Den går over Heggelivann og kommer inn i Oslo ved [[Otertjern|Otertjernsåsene]]. Deretter fortsetter ned gjennom [[Sørkedalen]] langs [[Sørkedalselva]] og over [[Bogstad (strøk)|Bogstad]], [[Voksen (strøk)|Voksen]], [[Hovseter]] og [[Huseby (strøk)|Huseby]] til Montebello. | ||
Nore kraftverk ble utbygd trinnvis, og da kraftverket Nore 2 ble satt i drift i 1946, valgte man å føre kraften fra dette anlegget ut på de allerede eksisterende Noreledningene. Statens del av ledningen, fra Ultvedt på Ringerike til Smestad, eies i dag av [[Statnett]]. Luftledningen er ikke lenger i normal drift og fungerer i dag kun som en reserveledning. Konsesjonen utløper i desember 2021. Oppgradering av kabelforbindelsen mellom Smestad og [[Sogn transformatorstasjon|Sogn transformatorstasjoner]] vil forsterke nettet i Oslo. Når dette nye anlegget settes i drift, er det ikke lenger behov for reserveledningen, og den forventes revet i 2022. | Nore kraftverk ble utbygd trinnvis, og da kraftverket Nore 2 ble satt i drift i 1946, valgte man å føre kraften fra dette anlegget ut på de allerede eksisterende Noreledningene. Statens del av ledningen, fra Ultvedt på Ringerike til Smestad, eies i dag av [[Statnett]]. Luftledningen er ikke lenger i normal drift og fungerer i dag kun som en reserveledning. Konsesjonen utløper i desember 2021. Oppgradering av kabelforbindelsen mellom Smestad og [[Sogn transformatorstasjon|Sogn transformatorstasjoner]] vil forsterke nettet i Oslo. Når dette nye anlegget settes i drift, er det ikke lenger behov for reserveledningen, og den forventes revet i 2022. | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
[[Kategori:Kraftledninger]] | [[Kategori:Kraftledninger]] | ||
[[Kategori:Marka]] | [[Kategori:Marka]] | ||
[[Kategori:Bydel Marka]] | [[Kategori:Bydel Marka]] | ||
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | [[Kategori:Bydel Vestre Aker]] | ||
Nåværende revisjon fra 9. aug. 2021 kl. 11:45
Noreledningen, en 316 km lang kraftledning med 101 master fra Nore kraftverk på Rødberg i Numedal til Smestad transformatorstasjon i Noreveien 24–26 på Montebello. Staten hadde i 1907 kjøpt de store Norefallene, og i 1920 begynte byggingen av kraftverket. Det var ferdig og ble satt i drift i 1928. Overføringsledningen fikk et spenningsnivå på 132 kV.
Før ledningen med høye fagverksmaster kommer inn mot Oslo-området, har den passert Norefjell, Eggedal og Krøderen, Steinsfjorden og Krokskogen. Den går over Heggelivann og kommer inn i Oslo ved Otertjernsåsene. Deretter fortsetter ned gjennom Sørkedalen langs Sørkedalselva og over Bogstad, Voksen, Hovseter og Huseby til Montebello.
Nore kraftverk ble utbygd trinnvis, og da kraftverket Nore 2 ble satt i drift i 1946, valgte man å føre kraften fra dette anlegget ut på de allerede eksisterende Noreledningene. Statens del av ledningen, fra Ultvedt på Ringerike til Smestad, eies i dag av Statnett. Luftledningen er ikke lenger i normal drift og fungerer i dag kun som en reserveledning. Konsesjonen utløper i desember 2021. Oppgradering av kabelforbindelsen mellom Smestad og Sogn transformatorstasjoner vil forsterke nettet i Oslo. Når dette nye anlegget settes i drift, er det ikke lenger behov for reserveledningen, og den forventes revet i 2022.