Forskjell mellom versjoner av «Kværner (strøk)»

Nåværende revisjon fra 17. nov. 2019 kl. 19:52

Kværner, industri- og boligstrøk sør for Vålerenga, bydel Gamle Oslo; navn etter industristed og tidligere gårdsanlegg i Lodalen. Området er kjent fra Sverres saga som trakten hvor birkebeinerne kjempet mot bondehæren i 1200. Etter at Kværner Brug ble startet 1853, vokste det frem en forstad; egen skole fra 1869. Forstaden ble innlemmet i byen 1878.

I Kværnerskogen på åsen mellom Svartdalen og Ryenberget kom det boligutbygging fra begynnelsen av 1900-tallet. Kværner egnehjembebyggelse (Arctander-byen) ble reist ved Svingen i Ekebergbakken som den første hagebyen 1910–11, utformet av arkitektene Arne Eide og Christian Morgenstierne. Langs Valhallveien og ved Simensbrekka boliger oppført i tre 1914, planlagt som midlertidig bebyggelse. Samme år ble Kværnerkolonien oppført som toetasjes arbeiderboliger (ark. Harald Hals) i skråningen på sørsiden av Svartdalen, ovenfor den lille Kværnerparken, som var anlagt av Selskabet for Oslo Byes Vel. Enkelte mindre leiegårder ble oppført i 1930-årene, et mindre forretningssenter med bl.a. samvirkelag ved krysset Konows gate/Valhallveien.

Området som siden 2007 er bygd ut av OBOS til et moderne boligområde, Kværnerbyen, var tidligere preget av jernbanespor, Kværner Brugs store fabrikkhaller og Jøtuls fabrikkanlegg oppe ved Enebakkveien.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-Bydel Gamle Oslo, industri- og boligstrøk sør for Vålerenga; navn etter industristed og tidligere gårdsanlegg i Lodalen. Området er kjent fra Sverres saga som trakten hvor birkebeinerne kjempet mot bondehæren i 1200. Etter at Kværner Brug ble startet 1853, vokste det frem en forstad; egen skole fra 1869. Forstaden ble innlemmet i byen 1878. I Kværnerskogen på åsen mellom Svartdalen og Ryenberget kom videre boligutbygging fra begynnelsen av 1900-tallet. Kværner egnehjembebyggelse (Arctander-byen) ble reist ved Svingen i Ekebergbakken som den første hagebyen 1910–11, utformet av arkitektene Arne Eide og Christian Morgenstierne. Langs Valhallaveien og ved Simensbrekka boliger oppført i tre 1914, planlagt som midlertidig bebyggelse. Samme år ble [[Kværnerkolonien]] oppført som toetasjes arbeiderboliger (ark. Harald Hals) i skråningen på sørsiden av Svartdalen. Enkelte mindre leiegårder ble oppført i 1930-årene, et mindre forretningssenter med bl.a. samvirkelag ved krysset Konows gate/Valhallveien.
+'''Kværner''', industri- og boligstrøk sør for [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]; navn etter industristed og tidligere [[Kværner (gård)|gårdsanlegg]] i [[Lodalen]]. Området er kjent fra Sverres saga som trakten hvor birkebeinerne kjempet mot bondehæren i 1200. Etter at [[Kværner Brug]] ble startet 1853, vokste det frem en forstad; egen skole fra 1869. Forstaden ble innlemmet i byen 1878.
-Kværnerbyen, boligområde under utvikling ved Lodalen Utvikling DA/OBOS på det tidligere industriområdet øst for den bevarte Kværnerhallen,  mellom Lodalsbroene og Konows gate/Enebakkveien. I alt er det planlagt ca. 1800 leiligheter fordelt på ca 40 blokker. Våren 2010 var de tre borettslagene Turbinen 1 og 2 og Møllehjulet med henholdsvis 74, 87 og 177 leiligheter, ferdigstilt. De består av 8 blokker lagt i vinkel rundt to indre gårdsrom med adresser til Turbinveien. Innflyttingen startet 2007.
+I Kværnerskogen på åsen mellom [[Svartdalen]] og [[Ryenberget]] kom det boligutbygging fra begynnelsen av 1900-tallet. Kværner egnehjembebyggelse ([[Arctanderbyen|Arctander-byen]]) ble reist ved [[Svingen (eiendom)|Svingen]] i Ekebergbakken som den første hagebyen 1910–11, utformet av arkitektene Arne Eide og Christian Morgenstierne. Langs [[Valhallveien]] og ved [[Simensbrekka]] boliger oppført i tre 1914, planlagt som midlertidig bebyggelse. Samme år ble [[Kværnerkolonien]] oppført som toetasjes arbeiderboliger (ark. Harald Hals) i skråningen på sørsiden av [[Svartdalen]], ovenfor den lille Kværnerparken, som var anlagt av [[Selskabet for Oslo Byes Vel]]. Enkelte mindre leiegårder ble oppført i 1930-årene, et mindre forretningssenter med bl.a. samvirkelag ved krysset [[Konows gate]]/[[Valhallveien|Valhallveien.]]
-Endringen av området begynte etter at virksomheten ved [[Kværner Brug]] var nedlagt 1999. Reguleringsplan ble utarbeidet av Arcasa Arkitekter AS, vedtatt av bystyret i desember 2005, og rivearbeidet startet i januar året etter. Det var først og fremst de gamle produksjonshallene som ble revet, mens bl.a. de to administrasjonsbygningene, et bolig/velferdshus og hallen som vender ut mot E 6, Kværnerhallen, ble bevart. Etter at Turbinen og Møllehjulet var ferdige, saktnet fremdriften av prosjektet grunnet forholdene i finans- og boligmarkedet. Det som gjenstår av prosjektet, er to liknende kvartalskomplekser som de to første, like sør for disse, samt høyere bebyggelse i terrassert og skrått terreng på sørsiden og nordsiden av området. Sentralt plassert ligger friområdet Lodalsparken med vannspeil formet som et elveløp og en liten dam, kalt Kværnerdammen, den østligste delen brukes som skøytebane om vinteren. Det er gang- og sykkelvei gjennom området. Kværnerbyen har dagligvarebutikk i det gamle administrasjonsbygget, to barnehager og bussforbindelse til sentrum.
+Området som siden 2007 er bygd ut av [[OBOS]] til et moderne boligområde, [[Kværnerbyen]], var tidligere preget av jernbanespor, Kværner Brugs store fabrikkhaller og [[Jøtul|Jøtuls]] fabrikkanlegg oppe ved [[Enebakkveien]].
-== Referanser i denne artikkelen ==
+[[Kategori:Strøk]]
+[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
-[[Kværner Brug]], [[Kværnerkolonien]]
+{{#coordinates:primary|59.903908|10.788634|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
-== Referanser til denne artikkelen ==
-[[Eirik Raudes vei]], [[Kværnerkolonien]], [[Smeltedigelen]], [[Turbinveien]]