Forskjell mellom versjoner av «Blindernveien»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | '''Blindernveien,''' Blindern, bydel St. Hanshaugen og Nordre Aker, fra Kirkeveien til Blindern stasjon. Veien gikk opprinnelig videre til Slemdalsveien; ved omlegging til T-banedrift på Sognsvannsbanen 1993 ble veien sperret ved den daværende Blindernveien stasjon (omdøpt til Blindern 1994) og den vestlige delen fikk navnet [[Rasmus Winderens vei]]. Blindernveien er et gammelt veinavn som ble offisielt i 1907. | + | '''Blindernveien,''' [[Blindern (strøk)|Blindern]], bydel [[St. Hanshaugen (bydel)|St. Hanshaugen]] og [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]], fra [[Kirkeveien]] til [[Blindern stasjon]]. Veien gikk opprinnelig videre til [[Slemdalsveien]]; ved omlegging til T-banedrift på [[Sognsvannsbanen]] 1993 ble veien sperret ved den daværende Blindernveien stasjon (omdøpt til Blindern 1994) og den vestlige delen fikk navnet [[Rasmus Winderens vei]]. Blindernveien er et gammelt veinavn som ble offisielt i 1907. |
| − | Bystyret vedtok 1993 å bygge en tunnel med tunnelpåhugg i bakken ovenfor krysset med Prestegårdsveien og i bakken ned mot Blindernveien stasjon, herfra skulle veien gå gjennom parken til Studenthjemmet, over Sognsvannsbanen og opp Gaustadbekkdalen til Ringveien. Grunnet problemer i forbindelse med byggingen av de dype magasinene til det nye Universitetsbiblioteket, ble det 1996 vedtatt å bygge en annen tunnel med påhugg nedenfor krysset ved Prestegårdsveien, under universitetsområdet, og det andre påhugget i Gaustadbekkdalen nordvest for Meteorologisk institutt og videre til Universitetskrysset. Grunnet sterke protester ble heller ikke denne tunnelen bygd. | + | Bystyret vedtok 1993 å bygge en tunnel med tunnelpåhugg i bakken ovenfor krysset med [[Prestegårdsveien]] og i bakken ned mot Blindernveien stasjon, herfra skulle veien gå gjennom parken til [[Blindern Studenterhjem|Studenthjemmet]], over Sognsvannsbanen og opp [[Gaustadbekkdalen]] til [[Ring 3|Ringveien]]. Grunnet problemer i forbindelse med byggingen av de dype magasinene til det nye [[Universitetsbiblioteket]], ble det 1996 vedtatt å bygge en annen tunnel med påhugg nedenfor krysset ved Prestegårdsveien, under universitetsområdet, og det andre påhugget i Gaustadbekkdalen nordvest for [[Meteorologisk institutt]] og videre til Universitetskrysset. Grunnet sterke protester ble heller ikke denne tunnelen bygd. |
''Bygninger m.m.:'' | ''Bygninger m.m.:'' | ||
| − | + | '''2.''' og '''4.''' To elleve etasjes boligblokker oppført 1958–59 (ark. Sverre Poulssen); de ble kalt «Uni-kring», primært for ansatte ved [[Universitetet i Oslo|Universitetet]] og Kringkastingen. Før blokkene ble bygd lå det her en stor tømmervilla i dragestil, Villa Fridheim; her bodde dr. Anton Enger (1866-1922), og her hadde han privat praksis 1906-10, da han utvandret til USA. | |
| − | + | '''3–7.''' [[Knabben (løkke)|Knabben løkke]]. | |
| − | + | '''3.''' Den gamle hovedbygningen på løkken Knabben, bygd for Carl Emil Petersen i slutten av 1850-årene. 1885 solgt til doktor Ludvig Flock. Eiendommen deretter utparsellert. Hovedbygningen og det nærmeste området ble rundt år 1900 overtatt av Bernhard L. Mathisens Barnehjem (åpnet 1901). Fra 1959 i kommunal eie, barnehjemmet flyttet til [[Dagmarbakken]] på [[Grorud (strøk)|Grorud]] i 1960-årene, nå Blindern rehabiliteringssenter. | |
| − | + | '''5.''' Halvannen etasjes trevilla oppført for dr. Flock 1869 og kalt Høienhald. Senere bodde arkitekt Arne Eide (i arkitektfirmaet Morgenstierne og Eide) her, noe E’en over døren og gavlfeltet mot veien er et minne om. I denne villaen bodde senere Sven Arntzen, som herfra ledet sitt hjemmefrontarbeid under krigen. Ombygd til kontorbruk 1980. | |
| − | + | '''7.''' Terrasseblokker oppført 1982–83 (ark. Bøhn og Søhoel). | |
| − | ''8.'' Her lå tidligere [[Blindernveien skole]]. | + | '''8.''' Her lå tidligere [[Blindernveien skole]]. |
| − | ''9.'' Den tidligere [[Jernbaneskolen]], som ligger i en skjæring opprinnelig utsprengt som ledd i den planlagte ringbanen rundt byen. Bygningen ble kjøpt av Universitetet 1992 og huser nå Teologisk Fakultet. | + | '''9.''' Den tidligere [[Jernbaneskolen]], som ligger i en skjæring opprinnelig utsprengt som ledd i den planlagte ringbanen rundt byen. Bygningen ble kjøpt av Universitetet 1992 og huser nå Teologisk Fakultet. |
| − | ''10.'' Hovedbygningen på løkken [[Marienlyst (løkke)|Marienlyst]]. | + | '''10.''' Hovedbygningen på løkken [[Marienlyst (løkke)|Marienlyst]]. |
| − | ''19.'' [[Blindern (gård)|Nedre Blindern]], Vestre Aker prestegård, nå bolig for biskopen i Oslo. | + | '''19.''' [[Blindern (gård)|Nedre Blindern]], Vestre Aker prestegård, nå bolig for biskopen i Oslo. |
| − | ''31–37.'' [[Universitetet i Oslo]]. 8. februar 1945 ble sjefen for Quislings statspoliti «generalmajor» Karl Marthinsen skutt og drept i her sin bil på vei til kontoret. Han var en forhatt mann som stod sentralt i aksjonene mot jødene og ledet en organisasjon, kjent for sin utstrakte bruk av tortur. Etter attentatet ble 37 nordmenn skutt som represalie. | + | '''31–37.''' [[Universitetet i Oslo]]. 8. februar 1945 ble sjefen for Quislings statspoliti «generalmajor» Karl Marthinsen skutt og drept i her sin bil på vei til kontoret. Han var en forhatt mann som stod sentralt i aksjonene mot jødene og ledet en organisasjon, kjent for sin utstrakte bruk av tortur. Etter attentatet ble 37 nordmenn skutt som represalie. |
| − | ''41.'' [[Blindern Studenterhjem]]. | + | '''41.''' [[Blindern Studenterhjem]]. |
== Referanser i denne artikkelen == | == Referanser i denne artikkelen == | ||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
[[Gaustadbekkdalen]], [[Rasmus Winderens vei]] | [[Gaustadbekkdalen]], [[Rasmus Winderens vei]] | ||
[[Kategori:Gater]] | [[Kategori:Gater]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel St. Hanshaugen]] | ||
| + | [[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | ||
| + | [[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]] | ||
| + | [[Kategori:Universitet]] | ||
Revisjonen fra 31. jan. 2018 kl. 20:15
Blindernveien, Blindern, bydel St. Hanshaugen og Nordre Aker, fra Kirkeveien til Blindern stasjon. Veien gikk opprinnelig videre til Slemdalsveien; ved omlegging til T-banedrift på Sognsvannsbanen 1993 ble veien sperret ved den daværende Blindernveien stasjon (omdøpt til Blindern 1994) og den vestlige delen fikk navnet Rasmus Winderens vei. Blindernveien er et gammelt veinavn som ble offisielt i 1907.
Bystyret vedtok 1993 å bygge en tunnel med tunnelpåhugg i bakken ovenfor krysset med Prestegårdsveien og i bakken ned mot Blindernveien stasjon, herfra skulle veien gå gjennom parken til Studenthjemmet, over Sognsvannsbanen og opp Gaustadbekkdalen til Ringveien. Grunnet problemer i forbindelse med byggingen av de dype magasinene til det nye Universitetsbiblioteket, ble det 1996 vedtatt å bygge en annen tunnel med påhugg nedenfor krysset ved Prestegårdsveien, under universitetsområdet, og det andre påhugget i Gaustadbekkdalen nordvest for Meteorologisk institutt og videre til Universitetskrysset. Grunnet sterke protester ble heller ikke denne tunnelen bygd.
Bygninger m.m.:
2. og 4. To elleve etasjes boligblokker oppført 1958–59 (ark. Sverre Poulssen); de ble kalt «Uni-kring», primært for ansatte ved Universitetet og Kringkastingen. Før blokkene ble bygd lå det her en stor tømmervilla i dragestil, Villa Fridheim; her bodde dr. Anton Enger (1866-1922), og her hadde han privat praksis 1906-10, da han utvandret til USA.
3–7. Knabben løkke.
3. Den gamle hovedbygningen på løkken Knabben, bygd for Carl Emil Petersen i slutten av 1850-årene. 1885 solgt til doktor Ludvig Flock. Eiendommen deretter utparsellert. Hovedbygningen og det nærmeste området ble rundt år 1900 overtatt av Bernhard L. Mathisens Barnehjem (åpnet 1901). Fra 1959 i kommunal eie, barnehjemmet flyttet til Dagmarbakken på Grorud i 1960-årene, nå Blindern rehabiliteringssenter.
5. Halvannen etasjes trevilla oppført for dr. Flock 1869 og kalt Høienhald. Senere bodde arkitekt Arne Eide (i arkitektfirmaet Morgenstierne og Eide) her, noe E’en over døren og gavlfeltet mot veien er et minne om. I denne villaen bodde senere Sven Arntzen, som herfra ledet sitt hjemmefrontarbeid under krigen. Ombygd til kontorbruk 1980.
7. Terrasseblokker oppført 1982–83 (ark. Bøhn og Søhoel).
8. Her lå tidligere Blindernveien skole.
9. Den tidligere Jernbaneskolen, som ligger i en skjæring opprinnelig utsprengt som ledd i den planlagte ringbanen rundt byen. Bygningen ble kjøpt av Universitetet 1992 og huser nå Teologisk Fakultet.
10. Hovedbygningen på løkken Marienlyst.
19. Nedre Blindern, Vestre Aker prestegård, nå bolig for biskopen i Oslo.
31–37. Universitetet i Oslo. 8. februar 1945 ble sjefen for Quislings statspoliti «generalmajor» Karl Marthinsen skutt og drept i her sin bil på vei til kontoret. Han var en forhatt mann som stod sentralt i aksjonene mot jødene og ledet en organisasjon, kjent for sin utstrakte bruk av tortur. Etter attentatet ble 37 nordmenn skutt som represalie.
Referanser i denne artikkelen
Blindern, Blindern dppage2, Blindernveien skole, Jernbaneskolen, Knabben, Marienlyst, Marienlyst dppage2, Rasmus Winderens vei, Universitetet i Oslo