Forskjell mellom versjoner av «Byløkker»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Byløkker''', områder av [[Bymarken]] utparsellert til bygårder for dyrking av jord som et ledd i selvhusholdningen, vanlig til mot midten av 1800-tallet. Større byløkker holdt også husmenn. Fra 1700-tallet gikk løkkene stadig mer over til å bli landsteder med hageanlegg, og J. S. Welhaven skriver i 1834 om Christiania at byen er «omspændt af en reserveby af løkker». Etter hvert spredte villa- og leiegårdsbebyggelsen seg over løkkene, og bare enkelte større byløkker har fått navnet bevart som betegnelse på boligstrøk eller bydeler, som [[Ruseløkka (strøk)|Ruseløkka]], [[Solli (løkke)|Solli]], [[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]], [[Lovisenberg (strøk)|Lovisenberg]], [[Hjortnes (strøk)|Hjortnes]] og [[Filipstad (strøk)|Filipstad]]. Mange løkkenavn er også bevart i gatenavn, som [[Inkognitogata]], [[Munkedamsveien]], [[Underhaugsveien]], [[Frydenlundgata|Frydenlunds gate]] og [[Løkkeveien]]. Jfr. [[Bymarken]]. Se også [[Løkker]]. | '''Byløkker''', områder av [[Bymarken]] utparsellert til bygårder for dyrking av jord som et ledd i selvhusholdningen, vanlig til mot midten av 1800-tallet. Større byløkker holdt også husmenn. Fra 1700-tallet gikk løkkene stadig mer over til å bli landsteder med hageanlegg, og J. S. Welhaven skriver i 1834 om Christiania at byen er «omspændt af en reserveby af løkker». Etter hvert spredte villa- og leiegårdsbebyggelsen seg over løkkene, og bare enkelte større byløkker har fått navnet bevart som betegnelse på boligstrøk eller bydeler, som [[Ruseløkka (strøk)|Ruseløkka]], [[Solli (løkke)|Solli]], [[Uranienborg (strøk)|Uranienborg]], [[Lovisenberg (strøk)|Lovisenberg]], [[Hjortnes (strøk)|Hjortnes]] og [[Filipstad (strøk)|Filipstad]]. Mange løkkenavn er også bevart i gatenavn, som [[Inkognitogata]], [[Munkedamsveien]], [[Underhaugsveien]], [[Frydenlundgata|Frydenlunds gate]] og [[Løkkeveien]]. Jfr. [[Bymarken]]. Se også [[Løkker]]. | ||
| − | [[Kategori:Løkker]] | + | [[Kategori:Løkker| ]] |
[[Kategori:Byhistorie]] | [[Kategori:Byhistorie]] | ||
Revisjonen fra 30. aug. 2018 kl. 19:21
Byløkker, områder av Bymarken utparsellert til bygårder for dyrking av jord som et ledd i selvhusholdningen, vanlig til mot midten av 1800-tallet. Større byløkker holdt også husmenn. Fra 1700-tallet gikk løkkene stadig mer over til å bli landsteder med hageanlegg, og J. S. Welhaven skriver i 1834 om Christiania at byen er «omspændt af en reserveby af løkker». Etter hvert spredte villa- og leiegårdsbebyggelsen seg over løkkene, og bare enkelte større byløkker har fått navnet bevart som betegnelse på boligstrøk eller bydeler, som Ruseløkka, Solli, Uranienborg, Lovisenberg, Hjortnes og Filipstad. Mange løkkenavn er også bevart i gatenavn, som Inkognitogata, Munkedamsveien, Underhaugsveien, Frydenlunds gate og Løkkeveien. Jfr. Bymarken. Se også Løkker.