Trosterudveien

Trosterudveien, Ris, bydel Vestre Aker, villavei fra Slemdalsveien ved Ris holdeplass på Holmenkollbanen til Melkeveien. Navn 1917 etter Trosterud, husmannsplass under Ris. Opprinnelig herskapelig villabebyggelse, nå mye nyere fortetting. Veien er fremdeles kjent for å ha mange beboere med høy inntekt.

Bygninger m.m.:

1a. En stor, hvitmalt nybarokk trevilla, «Villa Rissletten», oppført i 1916 for grosserer Jørgen von Tangen (1852–1933) (ark. Hans Backer Fürst). Etter grosserer von Tangens død overtok sønnen kabinettssekretær Christopher Georges von Tangen (1877–1941) huset, og her bodde hans sønn hjemmefrontmannen Jørgen von Tangen (1909–1984). 5. oktober 1944 ble han overfalt i sitt hjem av Gestapo- og Stapo-agenter. Kneblet og bakbundet ble han ført til President Harbitz’ gate 18, der han ble utsatt for forhør og truet med nakkeskudd. Deretter ble han ført til Grini, hvor han satt til krigens slutt. Hans yngre bror, Jan Gert (1917var krigsflyger

2b. Ris pumpestasjon som ligger vegg i vegg med Ris transformatorstasjon med adresse Slemdalsveien 105. Pumpestasjonen sørger for vannforsyningen i området Ris/Slemdal.

5c. En nybarokk trevilla oppført i 1916 for kontorsjef Anders G. Bugge (1874–1922) (ark. Hans Backer Fürst).

Under krigen ble villaen rekvirert, og her bodde de to NS-brødrene Thronsen, John som var riksøkonomisjef og Thorvald som var stabssjef i Rikshirden.

7f. Nabovillaen, også den en hvitmalt nybarokkvilla, oppført i 1911 for enkefru Aagot Hassel (1851–1921) (ark. August Nielsen). Her bodde senere Gunnar Schjelderup (1895–1972), direktør for Christiania Spigerverk, og her møttes allerede 13. april 1940 næringslivsledere for å diskutere hvordan man skulle forholde seg i den nye situasjonen. De så det som viktig å holde hjulene i gang, men etter hvert kom Schjelderup med i det sentrale hjemmefrontarbeidet, der også hans bror Ferdinand spilte en viktig rolle, se Skogryggveien. I 1944 ble Gunnar Schjelderup og hans familie arrestert og fengslet. Schjelderup ble torturert under avhør. Både han, hans kone og datter ble internert på Grini til 12. april 1945.

9d. En stor nybarokk, rødmalt villa, oppført i 1911 av arkitekt August Nielsens (1877–1956) som hans eget hjem. Nielsen som kanskje er mest kjent for Deichman-filialen på Schous plass (1912–14) og en rekke av bygningene til Jubileumsutstillingen på Frogner i 1914, var Akers reguleringssjef 1920–47).

12b. «Villa Glahus», nybarokk trevilla med jugendpreg, oppført 1912 (ark. August Nielsen). Her bodde i mange år fabrikkeier Hjalmar Johnsen (1880–1962), direktør for lue og pelsvarefabrikken L. Johnsen, grunnlagta av Lars Johnsen i 1873. Den var i 1930-årene landets største pelsvarefabrikk med mellom 100 og 150 ansatte.

I midten av 1990-årene var denne villaen tilholdssted for en forbryterbande på rundt 20 personer, der minst tretten var BI-studenter. Hovedpersonen som bodde i huset, hadde spesialisert seg på tyverier fra bedrifter og butikker i Oslo vest. Banden som ble siktet for over 40 grove tyverier, stjal varer for til sammen ca. 12 mill. kr. Da ligaen ble sprengt høsten 1996, beslagla politiet tyvegods i huset for over 2,5 millioner kroner.

20a og b. To av fem treetasjes boligblokker fra 1990-årene oppført av Selvaagbygg i hagen til villaen i nr. 20c, tidligere nr. 20. Tre andre blokker oppført samtidig nedenfor villaen i Gråkamveien 3a har adresser til Jegerveien (23, 25 og 27).

20c. En nybarokk murvilla, oppført 1917 for direktør Sverre Jensen (1885–1965), tegnet av arkitetk Lars Backer. Jensen var direktør i Oversøiske Compagnie og A/S Norse Crown Ltd., selskaper som drev med eksport av norske fiskeprodukter. Senere bodde skipsreder Peter Diderik Herlofson (1909–82) i rederiet Sigurd Herlofson & Co. AS her. Villaen er senere tilbygd et utbygg mot sørøst og en garasje mot nord.

21a. Stor nybarokk murvilla reist 1917 (ark. Henrik Bull) for skipsreder Wilhelm Wilhelmsen (1872–1955). Huset og 6 mål tomt (Trosterudveien 21b) ble donert av sønnen, Tom Wilhelmsen (1911–78) og kona Cecilie til Rikshospitalet i 1973, etter enkefru Julie Wilhelmsens død. Fra 1974 ble huset brukt som hybler og undervisningslokale for Rikshospitalets hjelpepleierskole til skolen ble nedlagt i 1980-årene. Eiendommen ble da solgt tilbake til arvingene. Den var da forfallen, og ble planlagt revet for oppføring av boliger på tomten. Villaen ble imidlertid vurdert å ha så stor verneverdi at den allikevel ikke ble revet, men 1994 solgt til en entreprenør, som så bygde om villaen til en flermannsbolig med fem leiligheter. Samtidig ble det bygd to mindre blokker på inngangssiden. Senere er det bygd flere småhus på eiendommen.

23b og c. Boligblokker bygd der innkjørselen til Wilhelmsen-villaen var. Bygningen ut mot veien (23a) er Wilhelmsen gamle garasje- og portbygning. Over porten er et skipsrelieff, og i vindfløyen på taket sees Wilhelmsen-W’en.

37. Villa oppført 1931 for grosserer Inge Christian Gregersen (1891–1960). Tilbygg 1990.

44. Villa oppført 1958 (ark. P. A. M. Mellbye) for direktør ved Norges Geotekniske Institutt sivilingeniør Laurits Bjerrum (1918–73).