Forskjell mellom versjoner av «Sognsvannsbekken»
(Created page with "Sognselva, avløpet fra Sognsvann, danner grensen mellom bydelene Vestre Aker og Nordre Aker og utgjør det øvre løpet til Frognerelva. Sognsvannsbekken opptar øst for Gaus...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Sognselva, | + | '''Sognsvannsbekken,''' ''Sognselva'', bekk med avløp fra [[Sognsvann]], der den danner grensen mellom bydelene [[Vestre Aker (bydel)|Vestre Aker]] og [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker]] og utgjør det øvre løpet til Frognerelva. Sognsvannsbekken opptar øst for [[Gaustad (strøk)|Gaustad]] stasjon [[Risbekken]] fra [[Båntjern]], og like nord for [[Frøen (strøk)|Frøen]] tar den opp [[Gaustadbekken]]. Herfra brukes vanligvis betegnelsen [[Frognerelva]] om hovedløpet. Sognsvannsbekkens øverste kilder finner en på sør- og østsiden av Skjennungsåsen (493 moh) der småbekker renner til Store [[Åklungen]], hvorfra bekk renner sørover til Lille Åklungen. Herfra renner [[Pinabekken]] til Sognsvann. |
| − | Sognsvannsbekken var fiskerik til begynnelsen av 1900-tallet. Tidligere drev den både sager og kverner. Bekkeløpet ble regulert av brukseier Bernt Anker på Frogner Hovedgård i 1790-årene. Fra 1860-årene var det demmet opp to Frøensdammer, hhv. 100 og 150 m lange, i området mellom de nåværende t-banelinjene til Østerås og Frognerseteren. I forbindelse med byggingen av det nye Rikshospitalet på Gaustad ble bekkeløpet midt på 1990-tallet omlagt på en kortere strekning slik at det nye sykehuset i sin helhet ligger på østsiden av bekken | + | Sognsvannsbekken var fiskerik til begynnelsen av 1900-tallet. Tidligere drev den både sager og kverner. Bekkeløpet ble regulert av brukseier Bernt Anker på [[Frogner hovedgård|Frogner Hovedgård]] i 1790-årene. Fra 1860-årene var det demmet opp to Frøensdammer, hhv. 100 og 150 m lange, i området mellom de nåværende t-banelinjene til Østerås og [[Frognerseteren]]. I forbindelse med byggingen av det nye [[Rikshospitalet]] på Gaustad ble bekkeløpet midt på 1990-tallet omlagt på en kortere strekning slik at det nye sykehuset i sin helhet ligger på østsiden av bekken. |
| − | + | Mellom Sognsvann og Gaustad er montert 12 støpte plakater som forteller om geologien langs elven. | |
| − | [[ | + | [[Kategori:Elver og bekker]] |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
Nåværende revisjon fra 7. jun. 2018 kl. 11:55
Sognsvannsbekken, Sognselva, bekk med avløp fra Sognsvann, der den danner grensen mellom bydelene Vestre Aker og Nordre Aker og utgjør det øvre løpet til Frognerelva. Sognsvannsbekken opptar øst for Gaustad stasjon Risbekken fra Båntjern, og like nord for Frøen tar den opp Gaustadbekken. Herfra brukes vanligvis betegnelsen Frognerelva om hovedløpet. Sognsvannsbekkens øverste kilder finner en på sør- og østsiden av Skjennungsåsen (493 moh) der småbekker renner til Store Åklungen, hvorfra bekk renner sørover til Lille Åklungen. Herfra renner Pinabekken til Sognsvann.
Sognsvannsbekken var fiskerik til begynnelsen av 1900-tallet. Tidligere drev den både sager og kverner. Bekkeløpet ble regulert av brukseier Bernt Anker på Frogner Hovedgård i 1790-årene. Fra 1860-årene var det demmet opp to Frøensdammer, hhv. 100 og 150 m lange, i området mellom de nåværende t-banelinjene til Østerås og Frognerseteren. I forbindelse med byggingen av det nye Rikshospitalet på Gaustad ble bekkeløpet midt på 1990-tallet omlagt på en kortere strekning slik at det nye sykehuset i sin helhet ligger på østsiden av bekken.
Mellom Sognsvann og Gaustad er montert 12 støpte plakater som forteller om geologien langs elven.