Forskjell mellom versjoner av «Torshov kirke»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (Created page with "Åsengata 19, ligger i den lille parken mellom Åsengata, Lammers’ gate, Nordkappgata og Roverudgata. Parken er omgitt av leiegårdsbebyggelse fra 1920- og 1930-årene. I de...") |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | Åsengata 19, ligger i den lille parken mellom Åsengata, Lammers’ gate, Nordkappgata og | + | '''Torshov kirke,''' [[Åsengata]] 19, ligger i den lille parken mellom Åsengata, [[Lammers’ gate]], [[Nordkappgata]] og [[Roveruds gate]]. Parken er omgitt av leiegårdsbebyggelse fra 1920- og 1930-årene. I dette bygningsmiljøet fremstår kirken med sitt bratte saltak, trærne og beplantningene rundt, som et belivende element. |
| − | Menigheten ble opprettet ved utskillelse fra Sagene menighet i 1930. Det ble utlyst arkitektkonkurranse for en ny kirke i 1946, men kirkebygget stod ikke ferdig før 12 år senere. I mellomtiden hadde menigheten lokaler sammen med Lilleborg kirke i | + | Menigheten ble opprettet ved utskillelse fra [[Sagene kirke|Sagene menighet]] i 1930. Det ble utlyst arkitektkonkurranse for en ny kirke i 1946, men kirkebygget stod ikke ferdig før 12 år senere. I mellomtiden hadde menigheten lokaler sammen med [[Lilleborg kirke]] i [[Holsts gate]] 1. Torshov kirke ble innviet 1. pinsedag 25. mai 1958. |
Kirken ble oppført i betong med hovedskip under stort spisst tak tekket med kobber, lave vegger kledt med marmor, etter tegninger av arkitektene Ulf Nyquist og Per Sunde. Frittstående tårn oppført 1963. Den var Norges første moderne arbeidskirke og inneholder i tillegg til kirkerommet med galleri og 400 sitteplasser, barnehage, kapell, speiderrom, dagligstue, menighetssal og kjøkken. Bortsett fra menighetssalen og kapellet ligger de andre rommene i underetasjen. | Kirken ble oppført i betong med hovedskip under stort spisst tak tekket med kobber, lave vegger kledt med marmor, etter tegninger av arkitektene Ulf Nyquist og Per Sunde. Frittstående tårn oppført 1963. Den var Norges første moderne arbeidskirke og inneholder i tillegg til kirkerommet med galleri og 400 sitteplasser, barnehage, kapell, speiderrom, dagligstue, menighetssal og kjøkken. Bortsett fra menighetssalen og kapellet ligger de andre rommene i underetasjen. | ||
| − | Kunstnerisk utsmykning, både glassmalerier, mosaikk- og smijernsarbeider, av Frithjof Tidemand-Johannessen. Kunstsmeden Fred Becker har etter Tidemand-Johannessens tegninger utført et gedigent smijernsarbeid utenfor kirkens vinduer. Trekanten, symbolet på treenigheten, går igjen både i kirkens arkitektur og utsmykning. Altertavlen er et blyglasskors med et pietà-motiv (Jesus tas ned av korset) i mosaikk. Utgangsveggen har et stort glassmaleri med Kristus som Den gode hyrde. Kirkens langvegger har 12 glassmalerier som fremstiller hele lidelseshistorien. Ni av disse er laget av kunstneren Jardar Lunde, etter Tidemand-Johannessens død. Korset over hovedinngangen ble restaurert og kledd med kobber 1980. | + | Kunstnerisk utsmykning, både glassmalerier, mosaikk- og smijernsarbeider, av Frithjof Tidemand-Johannessen. Kunstsmeden Fred Becker har etter Tidemand-Johannessens tegninger utført et gedigent smijernsarbeid utenfor kirkens vinduer. Trekanten, symbolet på treenigheten, går igjen både i kirkens arkitektur og utsmykning. Altertavlen er et blyglasskors med et pietà-motiv (Jesus tas ned av korset) i mosaikk. Utgangsveggen har et stort glassmaleri med ''Kristus som Den gode hyrde''. Kirkens langvegger har 12 glassmalerier som fremstiller hele lidelseshistorien. Ni av disse er laget av kunstneren Jardar Lunde, etter Tidemand-Johannessens død. Korset over hovedinngangen ble restaurert og kledd med kobber 1980. |
| − | Kirken har to orgler av H. J. Jørgensen (1958), samt et orgelpositiv i kapellet med tre stemmer. Det største orgelet har spanske trompeter og 30 stemmer med til sammen 2044 piper. Orgelet var det første i Oslo med spanske trompeter, og det første i Oslo etter krigen med mekanisk traktur. Knut Nystedt virket som organist i menigheten 1946–85 og bidro til at Torshov kirke spilte en sentral rolle for kirkemusikken i hele Norge. Tre kirkeklokker (laget i Dresden, Tyskland 1877) er plassert i et eget klokketårn utenfor kirken. Klokkene tilhørte opprinnelig [[Johannes kirke]], som lå på det nåværende Christiania torv. | + | Kirken har to orgler av H. J. Jørgensen (1958), samt et orgelpositiv i kapellet med tre stemmer. Det største orgelet har spanske trompeter og 30 stemmer med til sammen 2044 piper. Orgelet var det første i Oslo med spanske trompeter, og det første i Oslo etter krigen med mekanisk traktur. Knut Nystedt virket som organist i menigheten 1946–85 og bidro til at Torshov kirke spilte en sentral rolle for kirkemusikken i hele Norge. Tre kirkeklokker (laget i Dresden, Tyskland 1877) er plassert i et eget klokketårn utenfor kirken. Klokkene tilhørte opprinnelig [[Johannes kirke]], som lå på det nåværende [[Christiania Torv|Christiania torv]]. |
| − | + | [[Kategori:Kirker]] | |
| − | + | [[Kategori:Bydel Sagene]] | |
| − | [[ | ||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | [[ | ||
Revisjonen fra 14. aug. 2018 kl. 16:16
Torshov kirke, Åsengata 19, ligger i den lille parken mellom Åsengata, Lammers’ gate, Nordkappgata og Roveruds gate. Parken er omgitt av leiegårdsbebyggelse fra 1920- og 1930-årene. I dette bygningsmiljøet fremstår kirken med sitt bratte saltak, trærne og beplantningene rundt, som et belivende element.
Menigheten ble opprettet ved utskillelse fra Sagene menighet i 1930. Det ble utlyst arkitektkonkurranse for en ny kirke i 1946, men kirkebygget stod ikke ferdig før 12 år senere. I mellomtiden hadde menigheten lokaler sammen med Lilleborg kirke i Holsts gate 1. Torshov kirke ble innviet 1. pinsedag 25. mai 1958.
Kirken ble oppført i betong med hovedskip under stort spisst tak tekket med kobber, lave vegger kledt med marmor, etter tegninger av arkitektene Ulf Nyquist og Per Sunde. Frittstående tårn oppført 1963. Den var Norges første moderne arbeidskirke og inneholder i tillegg til kirkerommet med galleri og 400 sitteplasser, barnehage, kapell, speiderrom, dagligstue, menighetssal og kjøkken. Bortsett fra menighetssalen og kapellet ligger de andre rommene i underetasjen.
Kunstnerisk utsmykning, både glassmalerier, mosaikk- og smijernsarbeider, av Frithjof Tidemand-Johannessen. Kunstsmeden Fred Becker har etter Tidemand-Johannessens tegninger utført et gedigent smijernsarbeid utenfor kirkens vinduer. Trekanten, symbolet på treenigheten, går igjen både i kirkens arkitektur og utsmykning. Altertavlen er et blyglasskors med et pietà-motiv (Jesus tas ned av korset) i mosaikk. Utgangsveggen har et stort glassmaleri med Kristus som Den gode hyrde. Kirkens langvegger har 12 glassmalerier som fremstiller hele lidelseshistorien. Ni av disse er laget av kunstneren Jardar Lunde, etter Tidemand-Johannessens død. Korset over hovedinngangen ble restaurert og kledd med kobber 1980.
Kirken har to orgler av H. J. Jørgensen (1958), samt et orgelpositiv i kapellet med tre stemmer. Det største orgelet har spanske trompeter og 30 stemmer med til sammen 2044 piper. Orgelet var det første i Oslo med spanske trompeter, og det første i Oslo etter krigen med mekanisk traktur. Knut Nystedt virket som organist i menigheten 1946–85 og bidro til at Torshov kirke spilte en sentral rolle for kirkemusikken i hele Norge. Tre kirkeklokker (laget i Dresden, Tyskland 1877) er plassert i et eget klokketårn utenfor kirken. Klokkene tilhørte opprinnelig Johannes kirke, som lå på det nåværende Christiania torv.