Forskjell mellom versjoner av «Hausmanns gate»
| Linje 8: | Linje 8: | ||
'''7.''' Et stort nytt kompleks kombinert med tidligere fabrikkbygninger; huser bl.a. Norges Røde Kors’ sekretariat. | '''7.''' Et stort nytt kompleks kombinert med tidligere fabrikkbygninger; huser bl.a. Norges Røde Kors’ sekretariat. | ||
| − | |||
| − | |||
'''14.''' Omfattet opprinnelig kvartalene mellom Storgata og Saxlunds løkke ([[Vestre Elvebakke]]), dvs. [[Gassverket.|Gassverkets]] tomt (med gassklokker og kontorbygning), hele [[Ankertorget]] (med bygningen for Østkantutstillingen) og [[Jakob kirke]]. | '''14.''' Omfattet opprinnelig kvartalene mellom Storgata og Saxlunds løkke ([[Vestre Elvebakke]]), dvs. [[Gassverket.|Gassverkets]] tomt (med gassklokker og kontorbygning), hele [[Ankertorget]] (med bygningen for Østkantutstillingen) og [[Jakob kirke]]. | ||
Revisjonen fra 2. mai 2018 kl. 10:33
Hausmanns gate, Sentrum, bydel St. Hanshaugen og Grünerløkka, fra krysset Nylandsveien/Lakkegata over Hausmanns bru til krysset Møllergata/Maridalsveien. Gatenavn fra før 1852, oppkalt etter legatstifteren, generalløytnant Fredrik Ferdinand Hausmann (1693–1757), som fra 1732 og noen år fremover eide Ankerløkken som gaten ble anlagt over, samt det herskapelige landstedet som senere ble Prinds Christian Augusts Minde.
Bygninger m.m.:
6. Her lå Prinds Christian Augusts Minde midt på 1800-tallet i en gårdrekke som strakte seg fra Christian Krohgs gate til Storgata (Hausmanns gate 6–12). Husene ble revet i 1930-årene for å gi plass til et nietasjes industribygg (Hausmanns gate 6), oppført 1938 og Blå Kors-bygningen (Storgata 38). I Hausmanns gate 6 hadde Milorg D 13 under krigen sitt største våpenlager i to store rom. Våpnene og sprengstoffet ble gjerne fraktet videre til «Enka på Sinsen» (Else Wendel i Sinsenveien 14), der aksjonskarene hadde hovedkvarter.
I åttende etasje lå kjolefabrikken til jødiske Benno Ramson, som bodde i Gulleråsveien 15. Han ble drept i Auschwitz. En snublestein er satt ned i fortauet utenfor villaen hans i Gulleråsveien.
7. Et stort nytt kompleks kombinert med tidligere fabrikkbygninger; huser bl.a. Norges Røde Kors’ sekretariat.
14. Omfattet opprinnelig kvartalene mellom Storgata og Saxlunds løkke (Vestre Elvebakke), dvs. Gassverkets tomt (med gassklokker og kontorbygning), hele Ankertorget (med bygningen for Østkantutstillingen) og Jakob kirke.
16. Tre tidligere industribygninger. Den nærmest Hausmanns gate ble oppført 1918 (ark. F. Linthoe) som Ankertorvets sekundærstasjon og administrasjonslokaler for Kristiania Elektrisitetsverk/Oslo Lysverker. De to andre bygningene – Ankertorget transformatorstasjon med maskinhall ble oppført 1899–1900 og 1912–13 (ark. I. Hjorth) og bygningen nærmest Akerselva, en understasjon, ble oppført 1947–51 (ark. Byarkitekten). 1992–99 var Oslo Lysverkers Museum her. Mesteparten av museumsgjenstandene er overtatt av Norsk Teknisk Museum. – I bygningen fra 1918 holder en rekke arkitektkontorer til, i de to østligste bygningene er Norsk Design- og Arkitektursenter, åpnet 2005, det rommer virksomhetene til Norsk Designråd og Norsk Form under fellesbetegnelsen DogA. Her er også restauranten Elvebredden og rundt 40 leiligheter. Bygningene ble ombygd og rehabilitert 2002–05 (ark. Jensen & Skodvin Arkitekter og A38 Arkitekter), vant Statens byggeskikkspris 2006. – På dette området lå det opprinnelig en del bygninger som tilhørte Ankerløkken: 1831–61 holdt Fjerdingens skole til her, senere ble bygningene brukt som epidemilasarett (Ankerløkkens Sygehus) til 1888, da Sundhedskommissionen overtok dem til bruk som interneringslokale.
21. Her lå det tidligere en tre etasjes murbygning reist 1873 for å gi lokaler til Den private Borger & Middelskole; fra 1886 lokaler for Kokkin og Rambergs Lat. & Realskole senere for Den nye Middelskole for Piger. I bygningen var det også atelier for bl.a. Nils Bergslien, Søren Lexow-Hansen og Christian Krohg (det store Albertine-bildet ble malt her 1886–87).
Fra 1936 holdt Johs. Bjerkes Autoelektriske Verksted til i den gamle skolebygningen. Bedriften, som var stor i sitt slag, produserte blant annet batterier. Under krigen arbeidet den utelukkende for tyskerne, og batteriene som ble laget, gikk direkte til den tyske marinen i Horten. 4. desember 1944 ble fabrikken utsatt for sabotasje utført av Aks 13000, og skaden var total.
Gården revet i 1990-årene. Et nytt kontorbygg er reist på tomten 1999 for Olav Thon (ark. WDW Arktiekter AS), inneholder kontorer for Utlendingsdirektoratet.
22. Oslo 1. Baptistkirke.
23. Hausmannsgatens Bedehus. En nygotisk teglsteinsbygning fra 1865, reist av «Broderkretsen», en institusjon med nær tilknytning til Christiania Indremisjon.
34. (opprinnelig 28, 34 og 38). «Kulturhuset Hausmania», opprettet 1999 da huset (som også omfatter Brenneriveien 1) ble okkupert etter å ha stått tomt lenge. Bygningen ble overtatt av Oslo kommune 2004, og i 2008 ble huset, sammen med nabobygningene 40 og 42 omregulert til «byøkologisk kvartal». «Kulturhuset Hausmania» inneholder bl.a. Hausmannsgate Teater, gallerier, kino, flerbrukssal, vegansk kafé, atelierer, prøvesaler, verksteder, musikkstudioer, øvingslokaler, mørkerom og innendørs skateboardhall.
40 og 42. To sammenhengende gårder som ble okkupert 1999 og 2004 og som inneholder om lag 40 leiligheter. Det var 2010 planer om å selge bygningene og å gjøre leilighetene om til studentboliger. Okkupantene ble kastet ut vinteren 2010.
Referanser i denne artikkelen
Ankerløkken, Baptistkirke, Jakob kirke, Norsk Teknisk Museum, Prinds Christian Augusts Minde, Vestre Elvebakke