Skippergata

Skippergata, Sentrum, fra Myntgata til krysset Storgata/Nygata. Gaten ble anlagt på en oppfylling av sjøgrunnen etter at byen i 1657 var besluttet utvidet nedenfor Dronningens gate. Gaten startet opprinnelig omtrent ved nåværende Grev Wedels plass, og frem til 1840-årene var den sørlige enden stengt av forstadshus og sjøhus som var bygd ved Revieret før gaten ble anlagt. Først 1868 ble gaten forlenget frem til Glacisgata. Den nederste delen er nå en del av Akershusstranda. I nordenden ble den ført frem til Storgata 1931.

Bygninger m.m.:

3. Bygård i empirestil, oppført 1837 for skipskaptein Nils Chr. Brinch, som 1839 anla et skipsverft innerst i Bjørvika. Gården inneholdt tidligere bl.a. Grei Kafé. Dette var et av de stedene i byen der det hadde vært serveringssted lengst (179 år), da kafeen ble stengt i 2016. Bortsett fra årene 1900–12, da Pedersen & Meinichs skipsekspedisjon holdt til her, ble det hele tiden drevet servering her. Det skal ha vært her Henrik Wergeland traff sin senere hustru Amalie Sofie Bekkevold i 1838, hennes far drev da et bevertningssted for sjøfolk i lokalene. I 1912 kom Hans Larsens avholdskafé, fra slutten av 1920-årene Karl Lind og under krigen fikk kafeen navnet Grei. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om Henrik Wergeland.

5. Femetasjes forretnings- og leiegård fra 1890-årene (ark. J. Foseid) oppført for seilmaker N. Huggenvik, lenge skipsutstyrsforretning, nå diverse virksomheter. Gården brant 1919 og 1967.

6. Her lå tidligere en bolig- og forretningsgård fra 1876, bygd for grosserer Ditlef Lexow (ark. Henrik Nissen). Huset inneholdt bl.a. kontorer for Spigerverket og Lyn viserguttkontor. Det var her den såkalte Torgersen-saken startet. Natten til 7. desember 1958 ble den 16 år gamle Rigmor Johnsen her voldtatt og drept, hvoretter huset ble forsøkt ildspåsatt. Fredrik Fasting Torgersen (1934–2015) ble funnet skyldig og dømt, og måtte deretter sone 16 år. Han bedyret til sin død at han var uskyldig og fikk støtte fra flere fremtredende jurister. Seks begjæringer om gjenopptagelse av saken ble imidlertid avvist. Huset ble revet i 1980-årene i forbindelse med utbyggingen av veinettet i området. Forut for rivingen ble huset 1981 okkupert; den første husokkupasjonen i Oslo. Okkupasjonen førte bl.a. til opprettelsen av café Blitz.

12. Boliggård oppført 2002 (ark. MAD) i åtte etasjer. Forretninger i første etasje, ellers 34 små boliger med felles takterrasse – den første nye boligbygningen i Kvadraturen på mer enn 100 år.

18. Hiorth-gården, enetasjes hus i utmurt bindingsverk, fra tidlig på 1700-tallet, senere forblendet med pusset tegl, ombygd 1851. Kjøpt av grosserer Adam Hiorth 1869, og hans firma hadde kontor og lager i huset til ca. 1990. Dagens utseende etter en ombygning tidlig på 1900-tallet. Den eneste hovedbygning i én etasje som er bevart i Kvadraturen.

19. Forretningsgård oppført 1898 (ark. Ivar Cock). De tre øverste etasjene ble bygd for City Hotel, som i mange år var emigrasjonshotell for Den norske Amerikalinje, som også eide gården. Senere ble hotellet drevet av Frelsesarmeen, fra 1991 av private.

21. Forretningsgård oppført 1858–59 i senklassisistisk stil. Før det sto en bygning her som inneholdt Hotel Prinds Carl. Den nye bygningen, oppført etter en brann, fikk bare leiligheter. I første etasje holdt avholdskafeen Trudvang til fra 1887 til 1960-årene. De to øverste etasjer inneholdt en tid Hotel Dagmar. Nå butikker og kontorer.

22. Hjørnegård mot Prinsens gate, oppført 1888 som forretningsgård for importfirmaer som trengte store lagerarealer. Den fikk dermed en innvendig jernkonstruksjon med dragere i store dimensjoner. Siden 1920 eid av rørhandel Tjersland & Co. AS. Under krigen hadde Arbeidstjenesten et matvarelager her. Om formiddagen 12. februar 1945 slo Aks 13000 til mot dette lageret og et tilsvarende tysk matvarelager i Tollbugata 8, som del av en samordnet aksjon kalt «Aksjon smør», for å skaffe mat til «gutta på skauen». Herfra fikk de med seg to lastebillass med smør og andre matvarer.

25. Toetasjes våningshus oppført etter bybrannen 1858. Her ble Jacob Jacobsens fargehandel (farveutsalg) etablert 1859 som den første i sitt slag Norge, i drift til 1965. Jacobsen grunnla 1862 landets første fargemølle, Christiania Farvemølle, til riving av malerfarger, og rundt 1870 etablerte han landets første fernissfabrikk, Den norske Fernissfabrikk på Malmøya, 1873 flyttet til Norbygata. 1878 kjøpte han Søndre Alna i Østre Aker og året etter flyttet han fabrikken hit, den fikk nå navnet Alna chemiske Fabriker. Etter at Jacobsens Farveutsalg innstilte driften, overtok Bjørn C. Asbjørnsen og drev fargehandel her i 40 år, til 2004, da gatemiljøet her var blitt av en slik art at det skremte bort butikkens kunder.

29. Her lå 1902–72 Alf Bjerckes fargehandel, gården ble oppført for firmaet 1900 (ark. Henrik Nissen), og her hadde det sitt hovedkontor til 1964. Butikken var uforandret til 1958. Overtatt av Olav Thon i 1960-årene, rundt 1970 var det her diskotek (Sound City, senere Eurora). Nå en del av Arkaden.

30. Treetasjes forretningsgård fra 1867.

31. Utgjør sammen med Karl Johans gate 7 Arkaden.

33. Kontobrygning med bl.a. Costa Ricas ambassade. Under krigen hadde 1. Hirdfordeling, Hirddepotet og Hirdens Bedriftsvern (HBV) lokaler her fra våren 1944.

36. Forretningsgård på hjørnet av Karl Johans gate, oppført 1856, ombygd 1892. Elegant hjørnekarnapp som sammen med et tilsvarende på nabogården Karl Johans gate 4 danner en portal til Jernbanetorget. Bygningen har bl.a. inneholdt frisør, korkfabrikk, telegrafstasjon og trykkeri. Nå kontorer og butikker.

40. Forretningsgård oppført 1895 (ark. Ove Ekman). 1926–37 var dette A/S Vinmonopolets hovedkontor. Senere hadde bl.a. Emil Moestue frimerketrykkeri på loftet.

Referanser i denne artikkelen

Arkaden, Bjercke, Alf, Blitz, Moestue, Emil