Forskjell mellom versjoner av «Gamlebyen (strøk)»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart| Linje 7: | Linje 7: | ||
Utforskningen av middelalderbyens historie har for en stor del foregått ved arkeologiske utgravninger fra 1860-årene frem til vår egen tid. Den første som ledet utgravninger i Gamlebyen, var arkitekt Christian Christie. Fra 1970 har det foregått store utgravninger i Gamlebyens «underjordiske arkiv» med kulturlag av tykkelse på 1–3 m. Her finnes levninger etter byborgernes trehus og bygårdene, samt rester etter det daglige liv, med funn av gjenstander som kammer, sko, keramikk, nøkler, låser, laggete trekar, klebersteinsgryter, gullringer, runepinner, matavfall som dyrebein og bærfrø, foruten funn av insekter og ulike parasitter i latrinene. | Utforskningen av middelalderbyens historie har for en stor del foregått ved arkeologiske utgravninger fra 1860-årene frem til vår egen tid. Den første som ledet utgravninger i Gamlebyen, var arkitekt Christian Christie. Fra 1970 har det foregått store utgravninger i Gamlebyens «underjordiske arkiv» med kulturlag av tykkelse på 1–3 m. Her finnes levninger etter byborgernes trehus og bygårdene, samt rester etter det daglige liv, med funn av gjenstander som kammer, sko, keramikk, nøkler, låser, laggete trekar, klebersteinsgryter, gullringer, runepinner, matavfall som dyrebein og bærfrø, foruten funn av insekter og ulike parasitter i latrinene. | ||
| − | Levningene etter middelalderbyen er fredet gjennom Kulturminneloven. Etter trafikksaneringene og åpningen av [[Ekebergtunnelen]] 1995 ble den gamle Loengbrua revet og bl.a. ruinene av [[Clemenskirken]] frilagt. I forbindelse med Oslos 1000-årsjubileum i 2000 ble [[Middelalderparken]] anlagt i området | + | Levningene etter middelalderbyen er fredet gjennom Kulturminneloven. Etter trafikksaneringene og åpningen av [[Ekebergtunnelen]] 1995 ble den gamle [[Loenga bru|Loengbrua]] revet og bl.a. ruinene av [[Clemenskirken]] frilagt. I forbindelse med Oslos 1000-årsjubileum i 2000 ble [[Middelalderparken]] anlagt i området. |
I tillegg til levningene fra middelalderen finnes det også stående bebyggelse fra middelalderen, 1700- og 1800-tallet, som forteller sitt om bydelens lange historie, bl.a. [[Oslo Ladegård]], [[Bispegården, den nye|bispegården]] og nærings- og boligbygg. Gamlebyen var i mange år svært trafikkbelastet, men etter trafikksaneringene i 1990-årene har det vært en betydelig boligbygging her, bl.a. [[Baglerbyen]]. | I tillegg til levningene fra middelalderen finnes det også stående bebyggelse fra middelalderen, 1700- og 1800-tallet, som forteller sitt om bydelens lange historie, bl.a. [[Oslo Ladegård]], [[Bispegården, den nye|bispegården]] og nærings- og boligbygg. Gamlebyen var i mange år svært trafikkbelastet, men etter trafikksaneringene i 1990-årene har det vært en betydelig boligbygging her, bl.a. [[Baglerbyen]]. | ||
Revisjonen fra 26. jan. 2019 kl. 08:34
Gamlebyen, sogn og boligstrøk mellom Ekebergåsen, Bjørvika, Grønland og Galgeberg, Bydel Gamle Oslo. Leiegårdsbebyggelse hovedsakelig fra 1870- og 1890-årene. Gamlebyen kirke er den tidligere Hospitalskirken til Oslo Hospital. Gamlebyen skole åpnet 1881.
I Gamlebyen lå byen Oslo i middelalderen – fra tidlig på 1000-tallet frem til bybrannen 1624, da Christiania ble grunnlagt. Bynavnet Oslo ble bevart som navn på området frem til 1925, da det igjen ble tatt i bruk for hele byen.
Gamlebyen har bevart mange ruiner fra middelalderen, bl.a. Mariakirken og Kongsgården, Clemenskirken, Sankt Hallvardkatedralen, Olavsklosteret og Korskirken i Minneparken ved St. Halvards plass, og restene av «den gamle bispegården» i Oslo Ladegårds hage.
Utforskningen av middelalderbyens historie har for en stor del foregått ved arkeologiske utgravninger fra 1860-årene frem til vår egen tid. Den første som ledet utgravninger i Gamlebyen, var arkitekt Christian Christie. Fra 1970 har det foregått store utgravninger i Gamlebyens «underjordiske arkiv» med kulturlag av tykkelse på 1–3 m. Her finnes levninger etter byborgernes trehus og bygårdene, samt rester etter det daglige liv, med funn av gjenstander som kammer, sko, keramikk, nøkler, låser, laggete trekar, klebersteinsgryter, gullringer, runepinner, matavfall som dyrebein og bærfrø, foruten funn av insekter og ulike parasitter i latrinene.
Levningene etter middelalderbyen er fredet gjennom Kulturminneloven. Etter trafikksaneringene og åpningen av Ekebergtunnelen 1995 ble den gamle Loengbrua revet og bl.a. ruinene av Clemenskirken frilagt. I forbindelse med Oslos 1000-årsjubileum i 2000 ble Middelalderparken anlagt i området.
I tillegg til levningene fra middelalderen finnes det også stående bebyggelse fra middelalderen, 1700- og 1800-tallet, som forteller sitt om bydelens lange historie, bl.a. Oslo Ladegård, bispegården og nærings- og boligbygg. Gamlebyen var i mange år svært trafikkbelastet, men etter trafikksaneringene i 1990-årene har det vært en betydelig boligbygging her, bl.a. Baglerbyen.