Forskjell mellom versjoner av «Haugerud gård (Vestre)»
| Linje 1: | Linje 1: | ||
[[Fil:Haugerud gård.JPG|miniatyr|''Haugerud gårds tun med våningshus og stabbur. - Foto: Ø. Reisegg / Oslo Byleksikon''|638x638px]] | [[Fil:Haugerud gård.JPG|miniatyr|''Haugerud gårds tun med våningshus og stabbur. - Foto: Ø. Reisegg / Oslo Byleksikon''|638x638px]] | ||
'''Haugerud gård''', ''Vestre Haugerud'', gård med gnr. 51/1. Den ligger på [[Sogn (strøk)|Sogn]], med adresse [[Flesåstunet]] 2. Gården ble ryddet i middelalderen, var kirkegods og under Hovedøya kloster. Den var krongods 1532–1662, på 1600-tallet var den eid av Nils Toller (1592–1642) og general Caspar Hausmann (1653–1718), og fra 1734 til 1804 lå den under [[Blindern (gård)|Nedre Blindern]]. John Brandt (1807–90) var eier 1835–90. Gården fikk ny hovedbygning i sveitsertil og stabbur i 1845. I Brandts tid ble det drevet teglverk nede ved [[Sognsvannsbekken]]; han drev også teglverket [[Risverket]] og tegleverket på [[Bislett (strøk)|Bislett]]. | '''Haugerud gård''', ''Vestre Haugerud'', gård med gnr. 51/1. Den ligger på [[Sogn (strøk)|Sogn]], med adresse [[Flesåstunet]] 2. Gården ble ryddet i middelalderen, var kirkegods og under Hovedøya kloster. Den var krongods 1532–1662, på 1600-tallet var den eid av Nils Toller (1592–1642) og general Caspar Hausmann (1653–1718), og fra 1734 til 1804 lå den under [[Blindern (gård)|Nedre Blindern]]. John Brandt (1807–90) var eier 1835–90. Gården fikk ny hovedbygning i sveitsertil og stabbur i 1845. I Brandts tid ble det drevet teglverk nede ved [[Sognsvannsbekken]]; han drev også teglverket [[Risverket]] og tegleverket på [[Bislett (strøk)|Bislett]]. | ||
| + | |||
| + | Den tidligere [[Haugerud skole (Sogn)|Haugerud skole]] lå ved like ved gården, rett sør for [[Kringsjå]] stoppested, mellom [[Sognsveien]] og [[Turveier|turveien.]] | ||
Mot slutten av krigen var en stor del av innmarken tatt i bruk av tyskerne til den store [[Sognsvannsleiren]]. I etterkrigstiden ble jordene forpaktet bort først til [[Gaustad gård]] og deretter til [[Bygdøy kongsgård]]. Våningshuset er innredet med leiligheter og driftsbygningen i nordenden av tunet er erstattet av en moderne boligblokk. Slik bygningene ligger, danner de fremdeles et gårdstun. Våningshuset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | Mot slutten av krigen var en stor del av innmarken tatt i bruk av tyskerne til den store [[Sognsvannsleiren]]. I etterkrigstiden ble jordene forpaktet bort først til [[Gaustad gård]] og deretter til [[Bygdøy kongsgård]]. Våningshuset er innredet med leiligheter og driftsbygningen i nordenden av tunet er erstattet av en moderne boligblokk. Slik bygningene ligger, danner de fremdeles et gårdstun. Våningshuset er markert med et av [[Selskabet for Oslo Byes Vel|Oslo Byes Vels]] [[blå skilt]]. | ||
Nåværende revisjon fra 10. feb. 2021 kl. 19:06
Haugerud gård, Vestre Haugerud, gård med gnr. 51/1. Den ligger på Sogn, med adresse Flesåstunet 2. Gården ble ryddet i middelalderen, var kirkegods og under Hovedøya kloster. Den var krongods 1532–1662, på 1600-tallet var den eid av Nils Toller (1592–1642) og general Caspar Hausmann (1653–1718), og fra 1734 til 1804 lå den under Nedre Blindern. John Brandt (1807–90) var eier 1835–90. Gården fikk ny hovedbygning i sveitsertil og stabbur i 1845. I Brandts tid ble det drevet teglverk nede ved Sognsvannsbekken; han drev også teglverket Risverket og tegleverket på Bislett.
Den tidligere Haugerud skole lå ved like ved gården, rett sør for Kringsjå stoppested, mellom Sognsveien og turveien.
Mot slutten av krigen var en stor del av innmarken tatt i bruk av tyskerne til den store Sognsvannsleiren. I etterkrigstiden ble jordene forpaktet bort først til Gaustad gård og deretter til Bygdøy kongsgård. Våningshuset er innredet med leiligheter og driftsbygningen i nordenden av tunet er erstattet av en moderne boligblokk. Slik bygningene ligger, danner de fremdeles et gårdstun. Våningshuset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.
Gården hadde husmannsplassen Snippen.