Forskjell mellom versjoner av «Eilert Sundts gate»

Linje 11: Linje 11:
 
'''13.''' Hjørnegård ved Briskebyveien fra 1894 (ark. Olaf Boye). Fire etasjer i pusset tegl. Her lå i mange år en tobakks- og godtebutikk på hjørnet, H. Skogstad tobakksforretning, kjent som «Mannen på trappa» og bl.a. beskrevet i Lars Saabye Christensens «Beatles». Nå frisør og kaffebar. Rundt hjørnet i Briskebyveien lå kjøttbutikken E. Wirstad der det nå er pizzautsalg.  
 
'''13.''' Hjørnegård ved Briskebyveien fra 1894 (ark. Olaf Boye). Fire etasjer i pusset tegl. Her lå i mange år en tobakks- og godtebutikk på hjørnet, H. Skogstad tobakksforretning, kjent som «Mannen på trappa» og bl.a. beskrevet i Lars Saabye Christensens «Beatles». Nå frisør og kaffebar. Rundt hjørnet i Briskebyveien lå kjøttbutikken E. Wirstad der det nå er pizzautsalg.  
  
'''14.''' Her sto tidligere et trehus langs Eilert Sundts gate med en fløy vinkelrett på gaten. Nåværende bygård ble tegnet av Gunnar Bjerke og Ernst Motzfeldt og oppført i 1931. Her lå i mange år Uranienborg apotek.   
+
'''14.''' Her sto tidligere et trehus langs Eilert Sundts gate med en fløy vinkelrett på gaten. Nåværende bygård ble tegnet av Gunnar Bjerke og Ernst Motzfeldt og oppført i 1931. Her lå i mange år [[Uranienborg apotek]].   
  
 
'''18.''' Hjørnegård på østsiden av Briskebyveien oppført 1892. Fra starten var det bakeri i fløyen mot Briskebyveien; det hadde ulike eiere og navn frem til det ble nedlagt i 1920-årene. En fabrikkpipe fra bakerivirksomheten er fortsatt bevart. Butikklokaler på hjørnet, nå rammeverksted.   
 
'''18.''' Hjørnegård på østsiden av Briskebyveien oppført 1892. Fra starten var det bakeri i fløyen mot Briskebyveien; det hadde ulike eiere og navn frem til det ble nedlagt i 1920-årene. En fabrikkpipe fra bakerivirksomheten er fortsatt bevart. Butikklokaler på hjørnet, nå rammeverksted.   

Revisjonen fra 6. apr. 2021 kl. 11:46

Eilert Sundts gate, Briskeby, bydel Frogner, fra Gyldenløves gate til Bogstadveien. Oppkalt 1879 etter samfunnsforskeren Eilert Sundt (1817–75). Boliggate, særlig bebygd i perioden 1880–1900. Eilert Sundts gate starter ved området som ble kalt «Bondejordet», og bakken opp til Briskebyveien kalles «Bondebakken».

Bygninger m.m.:

2. Stor to etasjes tømmerbygning, oppført 1897 av tømmermester M. Simonsen; senere i en årrekke eid av advokat H. I Rønneberg. Den første bygningen på «Bondejordet». Hagen ned mot Arno Bergs plass har vært under press for utbygging, men ble 2009 omregulert til spesialområde bevaring pga. områdets kulturhistoriske kvaliteter.

4. Villaleiegård i nyrenessansestil, oppført 1886 (ark. Einar Smith); fra 1998 Thailands ambassade.

7 og 9. To villaer oppført hhv. 1889 og 1888 (ark. Carl Konopka).

13. Hjørnegård ved Briskebyveien fra 1894 (ark. Olaf Boye). Fire etasjer i pusset tegl. Her lå i mange år en tobakks- og godtebutikk på hjørnet, H. Skogstad tobakksforretning, kjent som «Mannen på trappa» og bl.a. beskrevet i Lars Saabye Christensens «Beatles». Nå frisør og kaffebar. Rundt hjørnet i Briskebyveien lå kjøttbutikken E. Wirstad der det nå er pizzautsalg.

14. Her sto tidligere et trehus langs Eilert Sundts gate med en fløy vinkelrett på gaten. Nåværende bygård ble tegnet av Gunnar Bjerke og Ernst Motzfeldt og oppført i 1931. Her lå i mange år Uranienborg apotek.

18. Hjørnegård på østsiden av Briskebyveien oppført 1892. Fra starten var det bakeri i fløyen mot Briskebyveien; det hadde ulike eiere og navn frem til det ble nedlagt i 1920-årene. En fabrikkpipe fra bakerivirksomheten er fortsatt bevart. Butikklokaler på hjørnet, nå rammeverksted.

20. En treetasjes leiegård hvor jødiske Heinz Adolf Michel (f. 1910), en tysk jurist (dr. juris) som hadde kommet til Norge fra København i januar 1939, etter å ha bodd en tid på Vestkantpensjonatet i nr. 43. Han arbeidet som kjøpmann og overseter. Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz 1. april 1943. En snublestein er satt ned her til minne om ham.

21. En frittliggende treetasjes leiegård oppført 1893 (ark. N.S.D. Eckhoff). Carl Joachim Hambro bodde her 1910–35. Huset er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

31. En to og en halvetasjes frittliggende leiegård oppført 1896 (ark. Rudolf Haeselich) . Den ble herjet av en voldsom brann 16. juni 1922. Tre eldre kvinner og to unge menn omkom. Brannen spredte seg fra et gutteværelse i første etasje og videre opp gjennom etasjene; hele det indre av gården ble ødelagt. Etter brannen ble gården solgt og istandsatt.

33. En treetasjes tidligere leiegård i mur, oppført 1884 for brødrene borgermester Evald Rygh og professor Oluf Rygh (ark. Ove Ekman). Huset som hadde fem leiligheter, ble totalrenovert 2003 og ble 2009 solgt til Ole Robert Reitan og hans kone Monica. De bygde den om til enebolig, slik at huset etter betydelige påkostninger nå fremstår som en stor byvilla.

36. To etasjes murvilla fra ca. 1880 (ark. W. Hansteen). Byggherre var advokat Peter Birch-Reichenwald, som selv bodde i første etasje. I annen etasje bodde hans far, sorenskriver Christian Birch-Reichenwald, som Birch-Reichenwalds gate er oppkalt etter.

37. Leiegård oppført 1896 (ark. Rudolf Haeselich), ombygget 1964 (ark. Thilo Schoder) til kirkebruk. Bygningen huser nå Oslos tyskspråklige menighet, Deutsche evangelische Gemeinde.

40. Boligblokk i fem etasjer, oppført 1961 (ark. Bjarne Tjønn) på hjørnet av Uranienborgveien.

42. En eldre, modernisert leiegård, nå eierseksjoner. I en loftsleilighet her bodde maleren Henrik Sørensen fra 1927 og til han døde i 1962. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om ham.

43. En toetasjes murbygning hvor Vestkantpensjonatet holdt til. Her bodde en tid jødiske Heinz Adolf Michel (f. 1910), en tysk jurist som hadde kommet til Norge fra København i januar 1939. Senere bodde han i nr. 20 før han ble deportert 26. november 1942.

48a. En av tre boligblokker oppført 1935 for Omejerløkkens Boligselskap (ark. Peter Hofflund). Oscar Torp bodde i en leilighet her 1935–52. Inngangspartiet er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.

52. En leigård hvor Sigrid Undset, moren Charlotte og Sigrids to søstre bodde i en leilighet i første etasje 1903–12. Huset som var helt nytt da de flyttet inn, er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt.