Forskjell mellom versjoner av «Holbergs plass»
Denne artikkelen omtaler et sted
Åpne i Oslo bykart (korrektur) |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
Leiegården ble kjøpt av Norges Kristelige Ungdomsforbund i 1915, og ''Forbundshotellet'' etablert her i 1916. | Leiegården ble kjøpt av Norges Kristelige Ungdomsforbund i 1915, og ''Forbundshotellet'' etablert her i 1916. | ||
| − | Under krigen ble hotellet brukt av tyskerne. Her hadde også ''Unghirdmarinen'' lokaler og ''Hirdens Flykorps'' et lokale for bygging av modellfly. 28. juni 1943 brøt det ut brann i hotellet. Brannvesenet klarte relativt raskt å slukke brannen, og skadene ble begrenset til en tredjedel av taket og loftet, samt to rom og en korridor i femte | + | Under krigen ble hotellet brukt av tyskerne. Her hadde også ''Unghirdmarinen'' lokaler og ''Hirdens Flykorps'' et lokale for bygging av modellfly. 28. juni 1943 brøt det ut brann i hotellet. Brannvesenet klarte relativt raskt å slukke brannen, og skadene ble begrenset til en tredjedel av taket og loftet, samt to rom og en korridor i femte etasje, som ble totalskadet. Årsaken til brannen som startet i det ene av de ødelagte hotellrommene, ble ikke funnet. Hotellet het fra 1985 ''Triangel Hotel''. Fra 1987 eid av Norges KFUK–KFUM, utleid til Müller-kjeden 1988, fra 1990 til 2014 RICA-kjeden, deretter Scandic-kjeden. |
'''3.''' En femetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet ved hjørnet av [[Welhavens gate]]. I en leilighet i tredje etasje bodde i de første årene av krigen jødiske Dina Leimann (f. 1904) som var ekspeditrise i faren Isak Leimanns tobakksforretning. Hun hadde flyttet hit fra [[Paulus’ plass|Paulus' plass]], der hun tidligere hadde bodd sammen med familien. Sammen med faren og broren Bernhard, som bodde i [[Trudvangveien]] på [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], ble hun deportert med ''Donau'' 26. november 1942, og alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. | '''3.''' En femetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet ved hjørnet av [[Welhavens gate]]. I en leilighet i tredje etasje bodde i de første årene av krigen jødiske Dina Leimann (f. 1904) som var ekspeditrise i faren Isak Leimanns tobakksforretning. Hun hadde flyttet hit fra [[Paulus’ plass|Paulus' plass]], der hun tidligere hadde bodd sammen med familien. Sammen med faren og broren Bernhard, som bodde i [[Trudvangveien]] på [[Majorstuen (strøk)|Majorstuen]], ble hun deportert med ''Donau'' 26. november 1942, og alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember. | ||
Nåværende revisjon fra 5. sep. 2021 kl. 14:35
Holbergs plass, Sentrum, bydel Sentrum og St. Hanshaugen, plassen i krysset Holbergs gate/Edvard Storms gate/Tullins gate/Sven Bruns gate/Welhavens gate. Oppkalt 1864 etter forfatteren Ludvig Holberg (1684–1754). Her lå til omkring 1890 løkkebygningene på Vendom løkke. I annen halvdel av 1800-tallet ble det oppført leiegårder rundt plassen. Holbergs plass er holdeplass for trikkerutene 11, 17 og 18.
Bygninger m.m.:
1. Scandic Holberg hotel. Opprinnelig bygd som leiegård i midten av 1890-årene. Hotell fra 1916.
Før leiegården ble oppført her i midten av 1890-årene, lå løkken Vendoms hovedbygning her, en toetasjes halvvalmet bygning med hage ut mot plassen med adresse Holbergs plass 13. Fra slutten av 1880-årene til midten av 1890-årene hadde Frøknerne Blackstad og Wraamanns Pigeskole lokaler her.
Leiegården ble kjøpt av Norges Kristelige Ungdomsforbund i 1915, og Forbundshotellet etablert her i 1916.
Under krigen ble hotellet brukt av tyskerne. Her hadde også Unghirdmarinen lokaler og Hirdens Flykorps et lokale for bygging av modellfly. 28. juni 1943 brøt det ut brann i hotellet. Brannvesenet klarte relativt raskt å slukke brannen, og skadene ble begrenset til en tredjedel av taket og loftet, samt to rom og en korridor i femte etasje, som ble totalskadet. Årsaken til brannen som startet i det ene av de ødelagte hotellrommene, ble ikke funnet. Hotellet het fra 1985 Triangel Hotel. Fra 1987 eid av Norges KFUK–KFUM, utleid til Müller-kjeden 1988, fra 1990 til 2014 RICA-kjeden, deretter Scandic-kjeden.
3. En femetasjes leiegård fra slutten av 1800-tallet ved hjørnet av Welhavens gate. I en leilighet i tredje etasje bodde i de første årene av krigen jødiske Dina Leimann (f. 1904) som var ekspeditrise i faren Isak Leimanns tobakksforretning. Hun hadde flyttet hit fra Paulus' plass, der hun tidligere hadde bodd sammen med familien. Sammen med faren og broren Bernhard, som bodde i Trudvangveien på Majorstuen, ble hun deportert med Donau 26. november 1942, og alle tre ble drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember.
7. Tidligere adresse til en treetasjes leiegård som lå ved hjørnet av Edvard Storms gate. Her ble Santalmisjonens Bok- og Papirhandel etablert i 1927 av Josef Wilhelm Brandius (1886–1974). Bokhandelen ble i 1930 overtatt av hans kone Laura Marie Brandius (1891–1971). Bokhandelen het senere L. M. Brandius Bok- og Papirhandel.
I en leilighet i tredje etasje bodde i de første krigsårene den jødiske kjøpmannen Simon Davidsen (f. 1887) gift med Gusta Lea (f. Grusd 1889). Han ble deportert med Donau 26. november 1942 og døde i Auschwitz 14. januar 1943. Gusta Lea kom seg over til Sverige. I fortauet er det satt ned en snublestein til minne om Simon Davidsen.
Gården ble revet i forbindelse med oppføringen av det store kontorkomplekset mellom Pilestredet, Edvard Storms gate, Holbergs plass og Holbergs gate 1970, der bl.a. Gjensidige forsikring og Telenor hadde kontorer (ark. Jarle Berg). Mellom 2005 og 2007 ble komplekset totalrenovert for bruk av Høgskolen i Oslo, nå OsloMet, det ble påbygd én etasje mot Edvard Storms gate, og den lavere delen mot Holbergs plass ble revet og erstattet av et nytt, høyere bygg, innviet 2008 (ark. Petter Bogen). Adressen er nå Pilestredet 35.