Ullevål sykehus

En av sykehusets første paviljonger, der sykehusmuseet er nå. Foto Bjørtvedt 2013.

Ullevål sykehus, Kirkeveien 166, er fra 2009 del av Oslo universitetssykehus HF. Sykehuset ble tatt i bruk i 1887 og er Norges største.

Sykehusets grunn utgjør ca. 360 daa og ligger på deler av de gamle Akergårdene Store og Lille Ullevål, Gjetemyren og Spångbergløkken. Området avgrenses av Kirkeveien, Tåsenveien, Spångbergveien, Jutulveien, Akersborg terrasse, Ullevålsalléen og Sognsveien. En del private tomter tilhørende Akersborg terrasse og Ullevålsalléen ligger mellom disse gatene og sykehusets eiendom.

Organisering

Ved Ullevål behandles over 620 000 pasienter (sykehusopphold) i året. Rundt 9500 personer jobber ved sykehuset. Ullevål sykehus har ansvaret for ambulansetjenesten, 113-sentralen, luftambulanse og pasienttransport i Oslo og Akershus. Ullevål er regionssykehus for Helse Sør-Øst og lokalsykehus for bydelene Sagene, Nordre Aker, Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand. Sykehusets barneklinikk er lokalsykehus for hele Oslo.

Ullevål har landets fremste ekspertise på behandling av alvorlig skadde pasienter (traumer) og er blant sykehusene i Nord-Europa som er størst på dette feltet. Alvorlig skadde fra Øst- og Sørlandet sendes til Ullevål. Ullevål er beredskapssykehus for Sør- og Østlandet og har også enkelte nasjonale beredskapsoppgaver. Ved katastrofer koordinerer Ullevål innsatsen ved sykehusene i helseregionen.

Barneklinikken er landets største. Her er det akuttmottak for barn, generell barnemedisin, barnekirurgi og intensiv-behandling av nyfødte og større barn.

Historikk

Planleggingen av Ullevål sykehus begynte 1884. Etter tegning av arkitekt Adolf Schirmer ble epidemiavdelingen oppført og tatt i bruk 1887. Bare fire dager etter åpningen var avdelingen fullt belagt. Det skyldtes difteri- og skarlagensfeberepidemien som gikk gjennom byen. Da første byggeperiode var gjennomført 1892, hadde sykehuset 200 senger. Sykehuset ble anlagt som et paviljonganlegg med fire sykehuspaviljonger, en observatoriepaviljong, økonomibygning, likhus og stall. Det lå i den nordøstre delen av dagens sykehusområde, med inngang fra Thulstrups gate (Østre gate).

Fra 1894 var Victor Nordan sykehusets faste arkitekt, og dagens anlegg utgjøres for en stor del av hans og hans medarbeider Ingvar Hjorts gule teglsteinsbygninger i en institusjonsarkitektur med innslag av nyrenessanse, jugendstil og nybarokk. I 1902 stod nåværende kirurgisk blokk ferdig. I 1903 fulgte bygg for hud- og veneriske sykdommer, patologibygg og difteribygget. Dette bygget, kalt K1 eller K-paviljongen, og reflekterer overgangen fra miasmeteorien til moderne smitteforebyggelse: Man forlot de énetasjes paviljongene, men beholdt ventilasjonssystemene og luftetårnene. Smijernsverandaen i annen etasje viser også hvor strengt man gjennomførte isolasjon. Den var ikke beregnet på pasientene, men på pårørende som kunne se inn til sine slektninger gjennom de lukkede vinduene. 1903 omfattet sykehuset fem avdelinger for samtlige «Byens sykehus», hvorav de fire første var på Ullevål og den femte i de gamle lokalene ved Krohgstøtten.

I den tredje byggeperioden, 1912–26 (ark. Hjorth og Nordan), ble det oppført en rekke blokker i lignende stil som deres tidligere, men nå med sterkere innslag av nybarokk. Disse økte sykehusets kapasitet til nesten 2000 senger; de viktigste blokkene var medisinsk blokk, psykiatrisk avdeling A og B samt ny avdeling for hud- og veneriske sykdommer. I tillegg bygde man Søsterhjemmet, administrasjonsbygningen og legeboliger i Sognsveien 9. Det store porttårnet med den karakteristiske nybarokke tårnhjelmen ble oppført i 1924. Noen mindre institusjoner for tuberkulose og veneriske sykdommer som ble administrert av Ullevål sykehus, ble nedlagt, mens Grefsen tuberkulosehjem, Vøyenvollen fødehjem, Lille Tøyen pleiehjem og Adamstuen sykehjem ble tatt i bruk.

Fra 1926 ble byggearbeidene ved sykehuset utført av byarkitektens avdeling for sykehusbygg, men frem til 1940 ble det så godt som ikke utført større byggearbeider. Før krigen var det lagt planer for beskyttelse av sykehuset mot bombeangrep, og det var lagt planer for evakuering av pasienter. Vinduer ble blendet og dekket med trelemmer. 9. april og i dagene som fulgte ble 800 pasienter sendt hjem. Restaurantene på Frognerseteren og Skimuseet ble benyttet som evakueringshospital i noen uker. Bygningen med 4. avdeling, Hudavdelingen, ble rekvirert til forlegning av tyske fanger. En egen sykepost for norske pasienter var innredet i 4. etasje, blant annet brukt til fanger som var blitt alvorlig skadet i tortur eller i kamp med tysk politi eller soldater. Det ble satt inn gitter i vinduene, men allikevel klarte flere, blant andre Max Manus, å rømme. En tysk mannskapsbrakke ved hjørnet av Sognsveien og Kirkeveien ble disponert av Brakkeutvalget i 1945 og solgt i januar 1946.

De viktigste nybyggene i etterkrigstiden er ellers avdeling for geriatri (avd. 15, 1952), ny østfløy (Thulstrupsfløyen, 1957) og ny nordfløy til kirurgisk blokk (1964, rehabilitert til Kvinnesenteret 1998/99 ), en stor sentralblokk (Midtblokken, 1971) for røntgenavdeling, stråleterapi, nukleærmedisin, sentrallaboratorium, blodbank, bibliotek o.a., bygninger for barnepsykiatrisk avdeling (1971), poliklinikkfløy for øre-nese-hals-avdeling (avd. 10), øyeavdeling (avd. 11) og nevrologisk avdeling (avd. 13, 1971), laboratoriebygget hvor laboratoriemedisinsk klinikk holder til med patologisk-anatomisk avdeling, mikrobiologisk avdeling, klinisk kjemisk avdeling og avdeling for immunologi og transfusjonsmedisin. (1977, ark. Østby, Kleven og Almaas), apotekbygget mot Kirkeveien (1982). Det nye kjøkkenbygget på «skolehagetomten» øst for Thulstrups gate/Østre gate ble ferdig høsten 1984 (ark. Fosse og Aasen). Sentralblokken med bl.a. hovedinngang og mottakelsen (1995), barnesenter (1998), pasienthotell (2002), parkeringshus med helikopterplattform (2006) og kreft- og isolatsenter (2006, ark. Astrup og Hellern AS og Origo Arkitektgruppe). Nytt akuttbygg (2014) med blant annet akuttmottak, røntgenlab, operasjonsstuer, intensivsengepost, et eget vaskerom for pasienter som er utsatt for farlige kjemikalier og to intensivrom i luftsmitteisolater. Det nye mottaket ligger over tre etasjer og kjeller, det består av 3700 m² nybygg og omtrent 1000 m²ombygging. I tillegg er en rekke gamle bygninger blitt modernisert, ombygd og påbygd. Videre er det bygd personalboliger og barnehager.

Før bydelsreformen 1988 ble en rekke avdelinger omorganisert, bl.a. ble de kirurgiske avdelingene, med unntak av nevrokirurgisk avdeling, slått sammen til en administrativ enhet. Det samme gjaldt de medisinske avdelingene og infeksjonsavdelingen. Psykiatrisk avdeling 6A og 6B samt avdeling 16 ble kjønnsblandede avdelinger med sektoransvar i byens psykiatriske tjeneste. 1974 ble Oslo kommunale kvinneklinikk flyttet til nordfløyen av kirurgisk blokk under navnet Kvinneklinikken Ullevål. Da Helserådet 1988 ble nedlagt, gikk flere avdelinger over til Ullevål sykehus. 1990 fikk sykehuset eget styre. 1991 overtok Gaustad sykehus psykiatrisk avdeling C. Samme år fikk sykehuset tilført Voksen/barnehabiliteringsteam og spesialisthelsetjeneste for psykisk utviklingshemmede. Avdelinger knyttet til seksuelt overførbare sykdommer og tiltak mot AIDS – Olafiaklinikken, og Epidemisk seksjon sorterer også under Ullevål sykehus. Sykehuset har også overtatt deler av Dikemark sykehus.

1996 overtok Ullevål sykehus Røde Kors og Rikshospitalets Blodsenter. 1998 ble barneklinikkene ved Aker og Ullevål sykehus slått sammen, og samme høst flyttet virksomheten inn i det nye Barnesenteret (ark. ØKAW AS). Fra 2000 var det nye Kvinnesenteret ved Ullevål sykehus i full drift.

7 bygg fra 1887-1980 er fredet som del av Helsesektorens landsverneplan. Vernet gjelder eksteriører. I flere bygg vernes også deler av interiørene. I tillegg vernes noe av uteområdet og to miasmetårn. Ett av dem er markert med blå skilt, se Sognsveien

Museet på Ullevål holder til i paviljong B, Epidemisykehuset (Avd. 1 fra 1887), og ble opprettet 1987 i forbindelse med sykehusets hundreårsjubileum. Museets samling består av fotografier, gammelt medisinsk utstyr og sykepleierutstyr, instrumenter, møbler og et omfattende billedmateriale som viser forskjellige epoker i helsetjenestens og sykehusets historie. Ved inngangen til museet henger et av Oslo Byes Vels blå skilt.