Universitetsgata

Universitetsgata, Sentrum, fra St. Olavs plass til Karl Johans gate. Oppkalt 1852 etter Det Kgl. Frederiks Universitet (Universitetet i Oslo), som flyttet inn i sine nye lokaler ved Karl Johans gate 1851. Frem til 1992 var Universitetsgata navn på strekningen helt frem til Fridtjof Nansens plass; den nedre del fikk da navnet Roald Amundsens gate.

Bygninger m.m.:

2. Administrasjonsbygning oppført for Teledirektoratet 1962, høyblokk i 14 etasjer og lavblokk (ark. Nils Holter). Lavblokken tilbygd 1971 mot St. Olavs plass. Nå ulike firmaer.

6. Ved hjørnet av Pilestredet lå den gamle bygningen til Akers Gymnasium, nedlagt 1939, her kom Teledirektoratets høyblokk i begynnelsen av 1960-årene. Under krigen var det tyske marinekontorer i den gamle skolebygningen.

7. Postmodernistisk forretningsgård oppført 1985 (ark. Bjørn Werenskiold og Dag Hovland, HolteProsjekt a.s.).

10. Leiegård oppført 1881 (ark. H. H. Lenschow) i nyrenessanse. Fasaden fredet 1998. I 1999 ble bakre del revet for å oppføre et nybygg bak den gamle fasaden.

11. Savoy Hotel, bygning oppført 1916 i nybarokk for Elektrisitets-Aktieselskapet Watt (ark. Rudolf Jacobsen). Selskapet hadde lokaler her, i det som den gang ble kalt Watt-gården, til 1925, da det flyttet til nye lokaler i Karl Johans gate 14. Hotell fra 1925. Her holdt tyskernes Flak Artillerie Kommandantur til under krigen.

13. Nasjonalgalleriet.

14. Oppført 1876 av H. H. Lenschow. Velbevart fasade i nyrenessansestil. Stall i bakgården oppført 1885, ombygd til kontorer 1954 (ark. A. Arneberg).

16. Gyldendal Norsk Forlags tidligere adresse og hovedinngang, der det var en stor, tung bronsedør. I huset som lå bak fasaden tidligere, var Gyldendals gamle forlagslokaler med bl.a. direktør Harald Griegs store kontor. Huset var oppført 1870 (ark. Hans Kaas). Etter rivingen av innmaten og byggingen av nytt kontorbygg innenfor de gamle ytterveggene, ble bronsedøren flyttet til inngangen fra Sehesteds plass.

20. Treetasjes bygård oppført 1864 av og for byggmester Hans Kaas. Norske Studenters Kristelige Forbund, stiftet 1899 som en sammenslutning av flere studentforeninger, overtok gården 1911. Under krigenDeutsch-Evangelische Gemeinde hadde bibeltimer her hver fredag.

22–24. Her har Norli bokhandel holdt til siden 1890, ombygd 1983.

26. Thon Conference Universitetsgata, Det Norske Studentersamfunds bygning 1860–1918, oppført 1869–71 (ark. Victor E. Langlet). Festsalen var ferdig innredet til Universitetets 50-årsjubileum 1861. Deichmanske bibliotek hadde lokaler i loftetasjen 1879–94. Etter at bygningen ble solgt i 1918, ble den om- og påbygd. Den har siden bl.a. rommet teateret Mayol 1921–25, samt restaurant Humlen, grunnlagt 1932. Restauranten, som var eid av den jødiske restauratøren direktør Moritz Charles Blumenfeld i A/S Restaurant & Hoteldrift, var opprinnelig planlagt etter Haus Vaterland i Berlin. Den hadde fem etasjer, inklusive kjelleretasjen, der det var kjøkken og lagerrom. Første etasje var delt i fire stuer: Sjømannsstuen, dekorert av yngre norske kunstnere, Ølhallen på 250 m², Bryggerstuen i gammel norsk stil og en intim Ølstue. I annen etasje var det et moderne dansepalé på 250 m², og bar med plass til 350 gjester. I tredje etasje fantes selskapslokaler og i fjerde lokaler for Oslos bridgeklubber. I alt bestod restaurantens areal av ca. 3000 m², og den hadde ca. 120 ansatte. Restauranten ble modernisert i 1939. 27. januar 1941 ble hele restauranten beslaglagt av Reichskommissariat, også Blumenfelds egen bolig i Hovfaret 71, nå C. A. Torstensens vei, på Sørbyhaugen ble beslaglagt. Tyskerne drev restauranten videre som Restaurant «Löwenbräu», en restaurant for tyske sivile og soldater, offiserer hadde ikke adgang. Her holdt blant annet Reichskommissar Terboven juletrefest for sine ansatte i desember 1941. Høsten 1945 gjennomgikk restauranten en omfattende istandsettelse utført av Hærens tekniske ingeniørstab.

Senere har restauranten hett Ribo, Humla og Barock. I 1970-årene var nattklubben Downtown, senere Dizzie showteater her.

– 16. Opprinnelig en treetasjes leiegård fra 1870. Her hadde Gyldendal Norsk Forlag kontorer bak en tung inngangsdør av kobber (nå flyttet til inngangen fra Sehesteds plass). I motsetning til Aschehoug, var ikke Gyldendal et sted for motstandsarbeid. Knut Hamsun var en av forlagets grunnleggere og hovedaksjonærer, og hans sønn Tore Hamsun fungerte som forlagssjef 1942-45, da direktør Harald Grieg var blitt avsatt. Han var blitt arrestert som styreformann i Nationaltheatret i 1941 og satt en tid på Grini, men ble løslatt høsten 1942. I Tore Hamsuns sjefstid ble forlaget boikottet av en rekke kjente forfattere, slik at forlagets utgivelser ble dominert av NS-forfattere. –

Referanser i denne artikkelen

Akers gymnasium, Gyldendal Norsk Forlag, Mayol, Nasjonalgalleriet, Norske Studentersamfund