Kongens gate
Kongens gate, Sentrum, fra Akershusstranda til Stortorvet, er den eneste av byens gater som fortsatt har det navnet den fikk da Christian 4 anla byen 1624. Gaten gikk opprinnelig fra Store Voldport til Akershus festning, og var identisk med den gamle hovedferdselsåre til festningen fra nordøst. Dette gateløpet ble bestemmende for resten av gatenettets retning i Christian 4s by. Kongens gate var hovedadkomstveien til byen og byens mest trafikkerte gate helt opp til 1800-tallet. I 1920-årene ble gatens nedre del ført mellom bastionene ned til Akershusstranda.
Bygninger m.m.:
1. Bygård i to etasjer i tegl og gråstein, oppført for byfogd Mads Haraldssøn 1638. Murankrene bærer årstallet 1640, da gården ble påbygd til to etasjer. Gården hadde opprinnelig gavler og et stort trappetårn. Den ble skadet under Karl 12s beleiring av Akershus 1716, og gavler og trappetårn ble ikke gjenreist da gården ble satt i stand igjen. Den første eier nevnt i Grunnboken er zahlkasserer Jens Kølle, som overtok gården i 1727. Kølle ble dømt for underslag i 1740, og gården tilfalt staten. Kongen skjenket gården til kommunen som lokaler for et oppfostringshus, men det manglet penger til driften, og gården gikk over på private hender igjen. I 1778 kjøpte kongen gården på ny, og fra 1780 ble gården tilholdssted for waisenhuset (Christiania Opfostringshus). I 1917 overtok O. Mustad & Søn gården som kontorlokaler, den ble ombygd 1920 (ark. A. Arneberg), bl.a. fikk den ny portal og fasaden ble slemmet. Gården er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt til minne om waisenhuset.
Nå holder det rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaet Asplan Viak AS til her.
3. Opprinnelig et steinhus i to etasjer, oppført omkring 1640, med karnapp og gavl mot gaten. Ombygd til tre etasjer 1883 (ark. J. W. Nordan) for jernvarehandler Ole Mustad. Pakkhus mot Nedre Slottsgate oppført 1883, påbygget til seks etasjer 1896. Nå kontorer og kunstgalleri.
4. Bygård oppført omkring 1640, påbygd til to etasjer i begynnelsen av 1800-tallet, ombygd til tre etasjer etter brann 1914 (ark. Gustav Gulbrandsen). Lokalene ble tidligere brukt til brennevinsfremstilling. Ombygd til lokaler for Norsk Form og Norsk Arkitekturmuseum 1993 (ark. Bergesen, Gromholt og Ottar A/S). Arkitekturmuseet flyttet 2008 til Bankplassen.
5. Seksetasjes forretningsgård fra 1957, oppført for Gjensidige Norsk Bilforsikring. Fasaden ble 1992 endret fra funksjonalistisk til postmoderne klassisistisk stil (ark. Sontum & Choynowski A/S), nå hotellet First Hotels Grims Grenka.
Her lå tidligere en toetasjes gård fra 1640, som 1690 tilhørte skarpretter Nicolai Flyg. Omkring 1830 drev konditor Jonas Monsen kafe i gården, og den tjente en tid som lokaler for Heltbergs Studentfabrik. Gården ble revet i 1950-årene for å gi plass nybygget. Et stukktak fra gården fra 1662 er bevart på Norsk Folkemuseum.
8. «Telefonhuset», oppført 1972 som telefonsentral og publikumsekspedisjon for Televerket (ark. Bjarne Tjønn). Etter terrorangrepet 2011 har Nærings- og fiskeridepartementet kontorer her.
10. Treetasjes forretningsgård oppført omkring 1840, antakelig for forleggeren Niels Chr. Tønsberg, som drev datidens største norske bok- og kunstforlag, solgt i 1850-årene, og har senere hatt en rekke eiere. Ombygd og gitt nybarokk fasade ca. 1915. Fra 1916 til 1970-årene Sigurd Staves maskinforretning.
11. Forretningsgård i 8 etasjer (de to øverste tilbaketrukket), oppført for Norsk Kulelager A/S 1953 (ark. Sverre Aasland). Frem til november 1944 var det her en treetasjes murbygning fra 1800-tallet, sammenbygd med Nedre Slottsgate 2B. Her hadde Svenska Kullagerfabriken (SKF) lager, det var også noen forretninger og noen få leiligheter i gårdene. Det nøytrale Sveriges leveranser av kulelager til Tyskland var av stor betydning for den tyske krigføringen, og dette lageret i Oslo var det derfor viktig å få ødelagt. 27. november 1944 ble det totalskadet av en eksplosjonsartet brann etter en vellykket sabotasjeaksjon utført av Birger Rasmussen fra Oslogjengen og tre andre motstandsfolk. Begge bygningene ble totalskadet, bygningsdeler raste stadig sammen i den voldsomme brannen, og flere nabogårder var lenge truet. 50 tonn kulelager og reservedeler, blant annet akslinger, ble fullstendig ødelagt
12. Femetasjes forretningsgård oppført 1899–1900 for det danske firmaet Moresco, som drev engroshandel i kåper og pelsvarer, og som også hadde verksted i gården (ark. Kristen Rivertz).
15. «Merkurgården», forretningsgård i jernbetong oppført 1931 (ark. Einar Smith og Edgar Smith Berentsen).
Her lå byens posthus ca. 1699–1730.
17. En syvetasjes forretningsgård fra 1939. Her var under krigen Standortrevier der Luftwaffe, et militærsykehus for soldater i Luftwaffe, mens Frauenkrankenrevier der Luftwaffe var i Oscars gate. 42.
20. Forretningsgård opprinnelig oppført 1894 (ark. Henrik Nissen) i nyrenessansestil. 15. september 1903 ble gården totalskadet i en tragisk brann, 10 mennesker omkom, 7 av dem kvinner. Grunnet en misforståelse rykket brannvesenet ut til Colletts gate, noe som var skjebnesvangert, da slukningsarbeidet dermed ble et kvarter forsinket. Etter brannen måtte gården for en stor del oppføres på nytt 1903–04. Nå kontorer for Klima- og moiljødepartementet.
21. Telegrafbygningen, monumental administrasjonsbygning, opprinnelig i fire etasjer og med tilbaketrukket overetasje; bygnningen fyller hele kvartalet, oppført 1916-24 for Telegrafverket (ark. A. Arneberg og M. Poulsson). Ekspedisjonshallen dekorert av Alf Rolfsen 1922. Tilbygg 1966 (ark. Nils Holter). Bygningen som tidligere var landets kommunikasjonsmessige nervesenter, fikk meget påkostede interiører og fasader forblendet med prikkhamret labradorstein.
Under okkupasjonen hadde tyskerne her sitt Dienstpoststelle, og nærmere tusen telefonistinner arbeidet ved telefonsentralene her, hundre i hvert rom, fordelt på syv forskjellige etasjer i bygningen. Bevæpnede tyske vakter satt langs veggene og i midten av rommene for å passe på at det ikke ble sendt ulovlige meldinger via telefonsystemet. Allikevel klarte flere av damene som samarbeidet med Milorg å snappe opp viktige meldinger og forsinke andre. Utenfor inngangene til bygningen stod det bevæpnede vakter.
Nå under ombygning til varemagasin.
22. Fireetasjes forretningsgård fra 1891/92 (ark. V. Nordan), oppført for firmaet Molstad & Co., grunnlagt 1883 av Edvard Molstad som spesialforretning i kjoletøyer, overtok gården allerede i midten av 1890-årene. Molstad var en av byens største og mest eksklusive forretninger innen dameklær av siste mote, det ble også solgt ferdigsydde klær, kjoler, spaserdrakter og sportsklær. Da firmaet drev kåpe-og kjoleproduksjon, hadde den ca. 250 ansatte. Kåpeproduksjonen ble innstilt 1953, kjoleproduksjonen 1971 og modellavdelingen nedlagt 1973, butikken opphørte 1999.
Her lå opprinnelig en gård oppført 1825 for Borgerskolen, som holdt til her til 1873. Også bl.a. Deichmanske Bibliotek og Navigationsskolen hadde tilhold i denne gården. Den ble kjøpt av A. Vollmann, som rev gården og oppførte en ny, her etablerte han byens første stormagasin, Vollmanns Bazar, som lå her til gården ble ødelagt av brann 1891.
23. Varemagasin oppført for Steen & Strøm A/S 1930 (ark. Ole Sverre). Hjørnebygning som vender mot tre gater i fem etasjer og tre tilbaketrukne overetasjer. Tilbygg (nr. 27) i fem etasjer oppført 1963 og (nr. 29) i fem etasjer fra 1978 (ark. Hans Backer Fürst).
31. Backer-gården, også ofte kalt Mynthandlergården (etter Oslo Mynthandel som i mange år holdt til i gården), reist 1895 (ark. H. M. Backer) for pelsvarefirmaet Paul Backer (Pels-Backer). Firmaet som var grunnlagt 1856, holdt til her til butikken stengte 1980. Bygningskonstruksjon i stål, forblendet med tegl. Fasaden som er i marmor fra Dunderlandsdalen, er utformet i moderne nybarokk etter mønster fra forretningsgårder i Chicago. Forseggjorte steinarbeider rundt de øverste vinduene utført av Hans Utlien. Vindusglassene i 1. etasje ble laget på Hadelands Glassverk etter tegninger av Herman Bongard.
33. (Karl Johans gate 16b.) Oppført 1890 som Hotel Metropole (ark. Ove Ekman og Einar Smith), portrommet med eikepaneler og malerier er bevart. Bygningen hadde fra begynnelsen av elektrisk belysning med strøm fra eget dampkraftverk i kjelleren.
Referanser i denne artikkelen
Arkitekturmuseet, Christiania Opfostringshus, Sjøfartsbygningen, Steen