Holmenkollveien

Holmenkollveien, bydel Vestre Aker og Marka, villavei fra Sørkedalsveien ved Smestad til Frognerseteren. Strekningen fra Kongeveien nedenfor Holmenkollbakken til Frognerseteren het Keiser Wilhelms vei til 1946, og ble anlagt 1890. Resten av veien er av eldre dato. Den nederste delen av veien fra Sørkedalsveien ved Smestad til Bernhard Herres vei ble bebygd med villaer i 1930-årene. Videre oppover var det tidligere spredt bebyggelse, men fra Besserud og oppover ligger det en rekke eldre villaer

Ved veiskillet ved Kongeveien er det reist en bauta til minne om åpningen av veien, med kong Oscars og keiser Wilhelms signaturer. Kong Oscars og keiser Wilhelms monogrammer med årstallet 1890 er også hugget inn i bergveggen ved vestre side av veien ca. 200m sør for veidelet med Øvreseterveien.

En rekke av de gamle villaene var rekvirert under krigen, bl.a. til offiserer i Holmenkollen leir. Om vinteren kunne det være fristende for soldater forlagt her oppe å stå på ski eller ake nedover mot Smestad. Dette ble innskjerpet av Stadtkommandantur som strengt forbudt.

Bygninger m.m.:

1. En toetasjes villa like ovenfor «Bakkekroen». Den ble under krigen rekvirert og brukt av vaktmannskaper for Luftwaffes kommanderende general.

6. Villa fra 1915 oppført for daværende kaptein, senere general Otto Ruge (ark. Magnus Poulsson).

16. Professor Frede Castbergs (1893–1977) hjem ved hjørnet av Bernhard Herres vei. Villaen ble ble rekvirert til bruk for Statspolitiet under krigen.

24. Enebolig oppført 1926 som våningshus med butikker i første etasje (kolonial, fetevarer og melkebutikk) for fru Hanna Herfurth (1872–1951) (ark. Sigurd Trøim).

34–36. Vestre Holmen gård.

43. Forretningsgård oppført 1926 som våningshus med konditori og kafévirksomhet i første etasje. Utvidet med tilbygg for kolonialforretning 1938 for kjøpmann T. M. Fløysvik (1886–1962). Nå «Matkroken Gressbanen» og frisersalong.

60. Besserud, tidligere husmannsplass, våningshuset ombygd til enebolig.

61c. Den tidligere husmannsplassen Hagan under Vestre Holmen, fra ca. 1720. Den er godt bevart med bl.a. våningshus, uthusbygning med stall, stallkarens bolig og et lite lysthus. Den ble ombygd til privatbolig for maleren Henrik Backer (1865–1948) i 1915. Et tilbygd atelier ble revet 1972.

70–80. Østre Kragskogen sameie, boligområde med blokkbebyggelse og stor dagligvareforretning. På et friområde står skulpturen «Ung kvinne» utført av Kjeld Rasmussen.

83. To hus sammenbundet med en garasjedel. Oppført 1919 for skipsreder Halfdan Behrens (1879–1939) som da bodde i «Villa Holmensæter» på den andre siden av veien. Det ene huset var bolig for rederens sjåfør og gartner, det andre var kombinert stall og låve. Husene var sammenbundet med et vognskjul og boder. I midten av 1920-årene ombygd til Besserud (Holmensæter) brannstasjon med brannsjefbolig. Den var brannstasjon til den ble avløst av den nye brannstasjonen på Smestad 1931, men ble beholdt som bistasjon til 1940, senere brukt som bolighus, i mange år for kommunalt ansatte.

84c. To sammenkjedede eneboliger fra 1999 (ark. Finn Sandmæl).

88. «Villa Holmensæter», stor trevilla i nasjonal nybarokk oppført 1914 for grosser Abraham Hesselberg (1860–1926) (ark. Olav Olson/Strømmen Trevarefabrik). Hesselberg hadde skipsrederi, og importerte metaller, kjemikalier og pottemakervarer. Han var generalkonsul for Mexico. Etter den første verdenskrig var villaen eid av skipsreder Halfdan Behrens. 1966–96 var huset bolig for NATOs øverstkommanderende på nordflanken.

96. Forretningsgård fra 1920-årene, nå dagligvareforretning. Opprinnelig Holmenkollen Handelshus med seks butikker: Kolonialforretning, konditori, kjøtt og delikatesseforretning, frisørsalong, blomsterforretning og manufakturforretning.

103. To nyere villaer. Tidligere lå det her en stor gammel trevilla, rekvirert av tyskerne under krigen.

104. En firemannsbolig oppført 1929. Her lå den tidligere Holmenkollen Skydsstation.

112. Stort treetasjes sveitserhus fra 1900.

114. En stor trevilla nedenfor Holmenkollen restaurant, oppført for gullsmed Elias Nilsen i 1937. Den ble rekvirert av tyskerne våren 1940 og brukt som bolig av sjefen for Sicherheitsdienst, Heinrich Fehlis. Han bodde her med sin norske elskerinne og datter til februar 1945, da Sipo og SD flyttet til Furulund. Også frem til maidagene bodde det tyskere i villaen, som ved frigjøringen var tømt for innbo, blant annet spisestumøblement og et flygel. Det meste ble gjenfunnet i en garasje ved Grini.

119. Holmenkollen Restaurant.

120. En eldre villa like ovenfor Holmenkollen stasjon, rekvirert av tyskerne under krigen.

120 b. En trevilla fra slutten av 1930-årene i bakken like ovenfor 120, også den var rekvirert.

122. Villa ombygd i 1950-årene, opprinnelig dr. Ingebrigt Holms fantasifulle dragestilsvilla fra slutten av 1800-tallet.

124. Murvilla fra 1930-årene, rekvirert under krigen.

125. Villa oppført av Hans-Fredrik Bassøe 2012 (ark. Logg Arkitektur AS). Her lå tidligere en halvannen etasjes villa fra 1935, oppført for fru Florence Adams Morgenstierne (ark. Morgenstierne og Eide). Denne ble revet i 2010 i forbindelse med oppføringen av den nye villaen.

125b. Villa oppført for Eva Dalen i 1980-årene (ark. Hans Gabriel Finne). Den var eid av direktør Svein Erik Bakke (1947–2006) i årene 1996–2004.

127 (tidligere Keiser Wilhelms vei 3). «Villa Gladheim», en stor, nybarokk trevilla, oppført 1915 av Elise Sem (1870–1950), som kalte den Villa Furulund (ark. Ole Sverre). Under krigen ble villaen kjøpt av Nordisk Lettmetall AS og brukt som representasjonsbolig for firmaets tilreisende. Etter frigjøringen ble den overtatt av allierte og norsk styrker, senere overdratt til Handelsdepartementet som stilte den til disposisjon for Nortraship. Nå er det Montessori-barnehage i huset.

127b-s. Holmenkollgrenda borettslag, 15 rekkehus med 30 leiligheter, bygd av OBOS 1986–87 (ark. T. Rodals Arkitektkontor).

142. Holmenkollen kapell.

Litt sør for krysset med Voksenkollveien lå «Hotel og Restaurant Wilhelmshøi», oppførtav Kristiana Bryggeri i begynnelsen av 1890-årene. Det var et toetasjes hus i sveitserstil med restaurant i første etasje og soveværelser i annen etasje. Under den første verdenskrig markerte eierne sin støtte til engelskmennene ved å døpe om etablissementet til «Victoria Restaurant». I 1932 ble det gamle navnet gjeninnført etter en ombygning. Året etter, tidlig om morgenen 16. mai 1933, ble «Wilhelmshøi» ødelagt av brann og senere revevet. Fundamentet er fremdeles synlig i terrenget.

200. Frognerseteren.