Jazz i Oslo
Jazz i Oslo.
De første «jazzorkestre» i Oslo oppstod omkring 1920. Et av de første var Lauritz «Labben» Stangs orkester på Frogner skole. Men 1920-årenes mest populære, og etter manges utsagn beste jazzorkester i Oslo var Sixpence, startet av pianisten Fenger Grøn 1921. Frem til omkring 1930 spilte det i foreninger, private hjem og på sommerhoteller. I 1927 spilte det endog i Aulaen, noe som forårsaket ikke liten oppstandelse.
I første del av 1930-årene var jazz en del av restaurantenes underholdningstilbud, og i dette miljøet dukket kvartetten Funny Boys opp. På denne tiden var også de første grupperinger av jazzinteresserte dukket opp, og under Funny Boys’ opptredener bl.a. på Sisseners Bar i Odd Fellowbygningen fikk det hele mer karakteren av konsert enn av underholdning/dans. De første rene jazzkonserter med norske orkestre fant sted bl.a. i Chat Noir, hvor man kunne høre kvartetten String Swing med gitaristen Robert Normann, dessuten den unge trompeteren Rowland Greenberg. Et annet sted som satset på ren jazz i denne tiden, var restaurant Lidoen (senere Larsen) på Majorstuen. Under krigen ble det forbud mot offentlig dans, mot ordet jazz og engelske melodititler. Man gikk under jorden, dannet såkalte «syklubber» og spilte «rytmemusikk» hvor Stardust ble annonsert som Stjernestøv.
I etterkrigsårene startet en utvikling henimot klubber. Jazzen var det viktigste, dansen ble sekundær og senere helt borte. Den Norske Swingklubb holdt i slutten av 1940-årene til i Kronprinsens gate, og i 1953 ble Big Chief Jazzklubb startet av orkestret med samme navn. Frem til 1965 ble klubbens lokale i Majorstuhuset et enormt populært tilholdssted hver søndag, med omkring 11 000 medlemmer i løpet av perioden. Big Chief stod også bak byens første klubb som hadde jazz 6 dager i uken. Metropol Jazzklubb i Akersgata åpnet 1960, og var i 5 år byens jazzsenter. Søndagsjazz var det 1952–71 i The Penguin Club, som til 1960 holdt til i Norabakken, deretter i Ribo (Humla) i Universitetsgata.
I 1950- og 1960-årene var det også stor konsertvirksomhet utenfor klubbene, en lang rekke amerikanske jazzstjerner spilte for fullsatte hus, først i kinoer som Colosseum, Eldorado og Saga, senere ble Nordstrandshallen og Njårdhallen brukt som konsertlokaler. Det store jazzkrakket 1963 startet Club 7, senere kom nye klubber. Jazzklubben på Sogn 1967, Bikuben i ABC-teatret 1968, New Orleans Workshop i Pløens gate 1972 og «Malla», Amalienborg Jazzhus, 1973. Sistnevnte holdt åpent 6 dager i uken og eksisterte i 10 år.
Utover 1970-årene var byens jazzliv aktivt som aldri før. Publikum strømmet til og det oppstod en rekke nye klubber som hadde jazz på programmet hele uken. Det ble jazzklubb på Fridtjof Nansens plass 18, i Restaurant Valkyrien på Majorstuen, Hot House oppstod i Pilestredet og nattjazz uken igjennom var det på Jazz Alive (først Solli plass, senere på Torshov og så nederst i Rådhusgata). Enkelte ukedager kunne man i Oslo velge mellom 6–7 ulike jazzklubbtilbud. Samtlige arbeidet uten noen form for offentlig støtte. Tilbudet ble noe redusert i 1980-årene. Kjente klubber i dette tiåret var bl.a. New Orleans Workshop, Hot House, Jazz Alive og Oslo Jazzhus. Sistnevnte holdt til i Musikkens hus i Toftes gate 69, flyttet 1994 til den nedlagte Bergene sjokoladefabrikk, nedlagt 1996.
Senere har klubbene bl.a. hatt tilhold på puben Herr Nilsen (C. J. Hambros plass), Stortorvets gjestgiveri (New Orleans Workshop) og fra 1998 på Jazzklubben Blå i Brenneriveien. Oslo Jazzfestival ble avholdt første gang 1986. Nasjonal jazzscene åpnet i 2005 på Cosmopolite; flyttet til Victoria teater i 2008.
Se også artikkel om Musikk.