Vann- og avløpsetaten

Vann- og avløpsetaten, Herslebs gate 5, kommunal etat som har ansvar for drift, vedlikehold og fornyelse av byens renseanlegg, ledningsnett og pumpestasjoner for både drikkevann og avløpsvann. Etaten forvalter også vannkildeområdene, holder tilsyn med vassdragene i byen og vakthold i nedbørsfeltene i Oslomarka, og den veileder og informerer kunder, abonnenter og samfunnet for øvrig.

Driften finansieres ved kommunale vann- og avløpsgebyrer. Etaten fører også tilsyn med Bekkelaget renseanlegg, som drives privat, og dekker Oslos andel av utgiftene til avløpsrenseanlegget til det interkommunale Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS). Andre sentrale oppgaver er forvaltning av vannkildeområder, vassdragstilsyn med vassdragene i byen, veiledning og informasjon til kunder, abonnenter og samfunnet for øvrig.

I alt 41 vann inngår i vannforsyingen, herav fire inntaksvann: Maridalsvannet, Elvåga, Langlivannet og Alnsjøen. I 2018 var den totale vannforsyningen til Oslo 92 mill. m³ vann, og etaten behandlet 107 mill. m³ avløpsvann. Etaten har ansvar for drift og vedlikehold av 27 pumpestasjoner og 18 vannmagasiner for drikkevannsforsyningen, 1550 km hovedvannledninger og 32 500 vannkummer.

Innbyggerne i Oslo kommune forsynes med vann fra to vannbehandlingsanlegg. Det ene ligger på Oset ved Maridalsvannet, mens det andre ligger på Skullerud. Avløpsvannet renses ved Bekkelaget renseanlegg og Vestfjorden avløpsselskap (VEAS).

I 2019 startet arbeidet med å skaffe en ny reservevannforsyning til Oslo. Målet er å sikre at Oslos vannforsyning skal gi tilstrekkelige mengder drikkevann til innbyggerne også ved svikt i vitale deler i det ordinære vannforsyningssystemet, der 90 % av befolkningen i dag får drikkevann fra Maridalsvannet. Planen som ble vedtatt 2019, var å skaffe reservevann fra Holsfjorden i Lier kommune med vanninntak ved Vefsrud i Lier og tunnel til Huseby i Oslo via Hole og Bærum og bygging av et nytt vannbehandlingsanlegg på Huseby.

Historikk

Det ble 1839 opprettet et Vandvæsen med et Kloakvæsen som underavdeling. I 1875 ble Christiania vand og kloakkvæsen opprettet som en avdeling under Stadsingeniøren. Navnet ble modernisert til Oslo vann og kloakkvesen 1925, til Oslo vann- og avløpsverk 1985. Nåværende navn fra 1999.

Avløpshistorikk

De første tilløp til organisert avløp i Christiania kom med «spillvannsrenner» fra byens vannposter, anlagt 1680; et «hovedavløpssystem» for byen ble påbegynt 1848. Etter hvert ble alle bekker lukket og tatt i bruk som kloakker, et problem man fortsatt sliter med. Forurensningen av indre Oslofjord var et problem allerede før 1900. Det akselererte da vannklosettene ble vanlige, og økte ytterligere etter som industrialiseringen skjøt fart sammen med generell byutvikling og befolkningsøkning. 1911 ble de første primitive kloakkrenseanleggene tatt i bruk. Først 1963 stod det sentrale Bekkelaget renseanlegg ferdig. Det interkommunale Vestfjorden Avløpsselskap (VEAS) ble tatt i bruk i 1983, og gjorde renseanleggene på Skarpsno og ved Akershus festning fra begynnelsen av 1930-årene overflødige. Forurensningen av Oslofjorden nådde maksimum rundt 1970. Senere har byen høstet resultatene av mange og kostbare rensetiltak. Vannkvaliteten i vassdragene og i Oslofjorden stiger, selv om kapasiteten ved renseanleggene har vært for dårlig ved enkelte flomsituasjoner.

Forsyningshistorikk

For forsyningshistorikk, se Vannforsyningen.