Lysakerelva

Fåbrofossen i Lysakerelva fotografert i 2016. Til Høyre ligger bygningene til Granfos Brug. - Foto Bjoertvedt / Creative Commons

Lysakerelva, elven fra Bogstadvannet til Lysakerfjorden, ca. 7 km. Navn etter gården Lysaker som lå på Bærumssiden ved munningen; et gammelt navn på elven er Foð eller Fað, som betyr gjerde, grenseskille; elven har alltid vært en viktig grenseelv og danner fra 1948 grensen mellom Oslo og Bærum. Fådveien og Elvefaret på Røa har navn etter elven.

Lysakerelva utgjør den nedre delen av et større vassdrag der Sørkedalselva med hovedtilløpene Langlielva og Heggelielva utgjør den øvre delen. Lysakerelvas vassdrag omfatter etter dette foruten de vestligste delene av Oslo også østre del av Bærum kommune, og østre del av Krokskogen i Ringerike kommune. Lysakerelvas løp mellom Bogstadvannet og fjorden er kroket og går gjennom en trang dal med mange fosser og stryk, de høyeste er Jarfossen (22 m) og Granfossen (Fåbrufossen, 12 m). Samlet fallhøyde 145 m.

Fossekraften ble tidlig utnyttet. I elvens øvre del var det smelteovn og sagbruk ved Fossum, lenger nedover flere møller, bl.a. Voksen Mølle ved Mølleplassen og Grini mølle ved Grinidammen. Møllefaret på Røa har navn etter møllevirksomheten. I den nedre delen, ved Lilleaker og Lysaker, kom tidlig industrialisering, med bl.a. Granfos Brug, O. Mustad & Søn og Lysaker kemiske Fabrik.

Turvei A1 går langs elven. I vårflommen blir elven mye brukt til elvepadling, og i den nederste delen av elven er det småbåthavn. Ved utløpet ved Sollerud holder Redningsselskapet til.

Lysakerelva var tidligere navnet på siste stoppested på Kolsåsbanen før bygrensen. Ved ombyggingen av banen til T-bane er stasjonen blitt slått sammen med Bjørnsletta stasjon til ny Bjørnsletta stasjon, beliggende mellom de to tidligere stasjonene.