Byutvidelser

Kart: Ove Olsen / Oslo Byleksikon

Byutvidelser. Det finnes ingen skriftlige kilder som oppgir Oslos areal i middelalderen, men arkeologiske utgravninger antyder at byen omkring år 1300 dekket et område på ca. 270 daa, fra Kongsgården på Øra i sør til Hovinbekken i nord. Ved flyttingen etter bybrannen 1624 fikk det nyanlagte Christiania et «egentlig byområde» (kjøpmannshandelsdistrikt) avgrenset av Akershus festning, vollene og Bjørvika, men byens territorium omfattet også «de paa Byens Grund liggende Forstæder»; i 1745 omfattet disse «Pebervigen, Grændsen, Saugene, Vaterland og Saugbanken». Christiania hadde også en bymark som lå under byens sivile jurisdiksjon, men som i geistlig henseende hørte under Akers sogn. Ved en oppmåling av byens arealer i 1735 ble grenselinjen trukket fra Skillebekkens utløp i sjøen mot vest, videre langs gårdene Frogner, Frøen, Blindern og Ullevåls eiendommer frem til grensen mot gården Bjølsen i nord, og derfra sørøstover ned til, og i det vesentlige langs, Akerselva til dennes utløp i Bjørvika. Sammen med de til festningen lagte arealer utgjorde dette i alt 5558 daa.

Den «egentlige by» (handelsdistriktet) ble 1784 utvidet til å omfatte eiendommene langs nåværende Storgata og Brugata frem til Vaterlands bru, mens et par gårder på hjørnet av Dronningens gate og nåværende Biskop Gunnerus' gate fikk handelsrett 1794. En del av festningens grunn ble lagt ut til privat bebyggelse 1817 og samme år lagt under byens territorium. Størstedelen av området ble likevel bebygd av det offentlige eller lagt ut til offentlig plass (Grev Wedels plass), så tilveksten til byens areal ble i praksis beskjeden. Handelsterritoriet fikk 1819 en liten utvidelse langs nordsiden av Grensen og oppgis i en komitéinnstilling 1837 å utgjøre i alt 282,6 daa. Denne komiteen foreslo at forstedene Vaterland og Fjerdingen og områdene innenfor Stortorvet/Storgata/Hausmanns gate/Møllergata/Vaterlands kirkegård/Rikshospitalet/Akersgata/Grensen samt et område langs nåværende Eidsvolls plass skulle legges inn under handelsterritoriet. Utvidelsen ble gjennomført 1839, og omfattet 347 daa.

Byens forsteder, som lå i Akers landsogn, hadde vokst kraftig fra slutten av 1700-tallet, og allerede 1832 foreslo Akers fattigkommisjon at forstedene burde legges inn under byen. En kongelig kommisjon som ble nedsatt 1843 for å vurdere grensene mellom Christiania og Aker, støttet denne tanken; et alternativt lovforslag gikk inn for at forstedene skulle skilles ut som egen kjøpstad under navnet Akerstad. Saken ble imidlertid utsatt flere ganger, og da saken endelig ble avgjort 1857, omfattet utvidelsen ikke bare de gamle forstedene og Grünerløkka, men også de østlige og nordlige deler av Sagene og en del mindre områder på vestsiden av Akerselva. Utvidelsen omfattet 3931 daa, slik at byens areal fra 1. januar 1859 ble på i alt 9483 daa.

I 1870-årene kom det nye klager fra Aker om sterkt stigende utgifter til fattigvesenet som følge av at arbeiderbefolkningen i grenseområdene mot byen vokste raskt. En ny kongelig kommisjon ble nedsatt 1873, og den leverte 1875 en innstilling som gikk ut på nye betydelige utvidelser av byens areal, særlig mot nord (Nydalen) og vest (grensen ble foreslått lagt i Frognerelva). Stortingsbehandlingen førte til en kompromissløsning, idet det ble bestemt at industriområdene i Nydalen fortsatt skulle ligge i Aker. Etter denne utvidelsen, som trådte i kraft 1. januar 1878, omfattet byen et sammenhengende areal på 16289 daa, fra Frognerelvas utløp i sjøen i vest til Kongshavn i øst.

Debatten om grensene mellom Oslo og Aker blusset opp igjen i 1930-årene, bl.a. som følge av at Oslo på denne tiden måtte søke ut i nabokommunen for å finne byggegrunn til nye boligområder (bl.a. Marienlyst, Sinsen og Etterstad), men det ble ikke foretatt grensejusteringer utover innlemmelsen av Sjursøya (181 daa) i 1938 og Etterstad-området (409 daa) i 1946 .

Tanken om å slå de to kommunene sammen hadde vært reist flere ganger i mellomkrigstiden, og den ble endelig vedtatt 1947, med virkning fra 1. januar 1948. Kommunesammenslåingen førte til at byen utvidet sitt areal fra 16,9 km2 til 453,4 km2, og gav en befolkningstilvekst på ca. 135 000 personer. Den innebar også at byen fikk ti nabokommuner (Bærum, Hole, Norderhov (nå Ringerike), Lunner, Nittedal, Skedsmo, Lørenskog, Enebakk, Ski og Oppegård), samt Nesodden i fjorden, mot før bare én nabokommune (Aker).

Siden har byen bare hatt en mindre grensejustering, i 1980, da Tangerud-området på 252 daa og ca. 50 innb. ble overført fra Skedsmo. I 2018 ble arealet i byen målt til 454,1 km2. Økningen fra de tidligere målingene skyldes i tillegg til grensejusteringen i 1980 også måletekniske forhold (nye koordinater for bygrensen) og utfyllinger i havnebassenget.

GTh

OSLOS TOTALAREAL I DEKAR

1735 Christiania By og Bymark            5 558
1859 Utvidelse (forsteder i Aker) 9 789
1878 Utvidelse (forsteder i Aker) 16 294
1938 Utvidelse (Sjursøya) 16 475
1946 Utvidelse (Etterstad) 16 884
1948 Utvidelse (hele Aker) 453 442
1973 Korrigert måling 453 720
1980 Utvidelse (Tangerud) 453 972
1997 Ny måling og utfyllinger 454 025
2008 Ny digital måling 454 030