Forskjell mellom versjoner av «Kampen (strøk)»

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo bykart
 
(7 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Kampen''', sogn og boligstrøk mellom [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] i bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]. Opprinnelig var dette en bergkolle ''(kamp)'' og utmark, delt mellom gården [[Bergsløkken]], som opprinnelig hadde den nordligste delen med eiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]], og de to Kampen-eiendommene som var utskilt fra [[Oslo Ladegård|Ladegården]]. I siste halvdel av 1700-tallet holdt borgernes militære avdelinger øvelser på Kampen, fra 1795 lagt til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]]. Utstykket fra 1820-årene, bebyggelsen rundt høyden begynte etter byutvidelsen i 1859. Kampen lå like utenfor bygrensen, hvor det kunne bygges uten murtvang. En del av de mange små trehusene brant i 1879, hvoretter branntomten ble brukt som kirketomt. Men trehusbebyggelsen er fremdeles med på å gi Kampen særpreg.
+
[[Fil:Kampen kirke.jpg|miniatyr|451x451pk|''Kampen kirke ved Thorbjørn Egners plass fotografert i 2006. - Foto Thordivel / public Domain'']]
 +
'''Kampen''', sogn og boligstrøk mellom [[Tøyen (strøk)|Tøyen]] og [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]] i bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]. Opprinnelig var dette en bergkolle ''(kamp)'' og utmark, delt mellom gården [[Bergsløkken]], som opprinnelig hadde den nordligste delen med eiendommen [[Utsikten (løkke)|Utsikten]], og de to Kampen-eiendommene som var utskilt fra [[Oslo Ladegård|Ladegården]]. I siste halvdel av 1700-tallet holdt borgernes militære avdelinger øvelser her, og navnet kan også komme av ''campament'' i betydningen militærleir. Fra 1795 ble de militære aktivitetene flyttet til [[Etterstad (strøk)|Etterstad]].  
  
Kampen ble innlemmet i byen i 1878. Etter brannen fikk strøket reguleringsplan. [[Nannestadgata]] skulle være utsiktsgate fra [[Kampen kirke|kirken]] (ferdig 1882) mot [[Akershus slott og festning|Akershus]] slott. I 1890-årene ble det reist en rekke fireetasjes leiegårder. I 1930-årene ble det i regi av Kampens Byggeselskap oppført et større antall boligblokker i tegl, der [[Christiania Staalværk]] tidligere hadde ligget. En del av den gamle trehusbebyggelsen i [[Brinken]] ble revet og erstattet av nyere hus i 1980-årene. Det meste av den nyere bebyggelsen ble imidlertid oppført mellom eksisterende hus og på gamle industritomter. I motsetning til Vålerenga og [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] er trehusbebyggelsen på Kampen ikke underlagt regulering til bevaring. Mange bygninger er likevel i holdt i god hevd.
+
Området ble utstykket fra 1820-årene, bebyggelsen rundt høyden begynte etter byutvidelsen i 1859. Kampen lå like utenfor bygrensen, hvor det kunne bygges uten murtvang. En del av de mange små trehusene brant i 1879, hvoretter branntomten ble brukt som kirketomt. Men trehusbebyggelsen er fremdeles med på å gi Kampen særpreg.
 +
 
 +
De fleste gatene på Kampen har navn etter steder og kommuner i Norge, som [[Nittedalgata|Nittedalgata]], [[Sørumgata]], [[Fetsundgata]], [[Sons gate]], [[Skedsmogata]], [[Norderhovgata]], [[Nannestadgata]], [[Ullensakergata]], [[Hurdalsgata]] og [[Hølandsgata]].
 +
 
 +
Kampen ble innlemmet i byen i 1878. Etter brannen fikk strøket reguleringsplan. [[Nannestadgata]] skulle være utsiktsgate fra [[Kampen kirke|kirken]] (ferdig 1882) mot [[Akershus slott og festning|Akershus]] slott. I 1890-årene ble det reist en rekke fireetasjes leiegårder. I 1930-årene ble det i regi av ''Kampens Byggeselskap'' oppført et større antall boligblokker i tegl, der [[Christiania Staalværk]] tidligere hadde ligget. En del av den gamle trehusbebyggelsen i [[Brinken]] ble revet og erstattet av nyere hus i 1980-årene. Det meste av den nyere bebyggelsen ble imidlertid oppført mellom eksisterende hus og på gamle industritomter. I motsetning til Vålerenga og [[Rodeløkka (strøk)|Rodeløkka]] er trehusbebyggelsen på Kampen ikke underlagt regulering til bevaring. Mange bygninger er likevel i holdt i god hevd.
  
 
   [[Kategori:Strøk]]
 
   [[Kategori:Strøk]]
 
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
 
[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
 +
{{#coordinates:primary|59.9119094|10.7816135|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}

Nåværende revisjon fra 10. nov. 2020 kl. 16:23

Kampen kirke ved Thorbjørn Egners plass fotografert i 2006. - Foto Thordivel / public Domain

Kampen, sogn og boligstrøk mellom Tøyen og Vålerenga i bydel Gamle Oslo. Opprinnelig var dette en bergkolle (kamp) og utmark, delt mellom gården Bergsløkken, som opprinnelig hadde den nordligste delen med eiendommen Utsikten, og de to Kampen-eiendommene som var utskilt fra Ladegården. I siste halvdel av 1700-tallet holdt borgernes militære avdelinger øvelser her, og navnet kan også komme av campament i betydningen militærleir. Fra 1795 ble de militære aktivitetene flyttet til Etterstad.

Området ble utstykket fra 1820-årene, bebyggelsen rundt høyden begynte etter byutvidelsen i 1859. Kampen lå like utenfor bygrensen, hvor det kunne bygges uten murtvang. En del av de mange små trehusene brant i 1879, hvoretter branntomten ble brukt som kirketomt. Men trehusbebyggelsen er fremdeles med på å gi Kampen særpreg.

De fleste gatene på Kampen har navn etter steder og kommuner i Norge, som Nittedalgata, Sørumgata, Fetsundgata, Sons gate, Skedsmogata, Norderhovgata, Nannestadgata, Ullensakergata, Hurdalsgata og Hølandsgata.

Kampen ble innlemmet i byen i 1878. Etter brannen fikk strøket reguleringsplan. Nannestadgata skulle være utsiktsgate fra kirken (ferdig 1882) mot Akershus slott. I 1890-årene ble det reist en rekke fireetasjes leiegårder. I 1930-årene ble det i regi av Kampens Byggeselskap oppført et større antall boligblokker i tegl, der Christiania Staalværk tidligere hadde ligget. En del av den gamle trehusbebyggelsen i Brinken ble revet og erstattet av nyere hus i 1980-årene. Det meste av den nyere bebyggelsen ble imidlertid oppført mellom eksisterende hus og på gamle industritomter. I motsetning til Vålerenga og Rodeløkka er trehusbebyggelsen på Kampen ikke underlagt regulering til bevaring. Mange bygninger er likevel i holdt i god hevd.