Kulturkirken Jakob

Kulturkirken Jakob, etablert 2000 i tidligere Jakob kirke, Hausmanns gate 14. Plassen mellom kirken og Torggata fikk i 2011 navnet Ingrid Bjerkås' plass etter Norges første kvinnelige prest. Jakob kirke sto ferdig i 1880 og ligger ved det tidligere Ankertorget med vestfront og inngang fra Hausmanns gate. Tidligere var den soknekirke for Jakob menighet som ble opprettet i 1875 og nedlagt i 1985. Jakob Menighetshus lå i Møllergata 46. Området mellom kirken og Akerselva

Kulturkirken Jakob sett fra sørvest med Hausmanns gate i forgrunnen. - Foto: Astrid Ledang / Oslo Byleksikon

kalles uoffisielt «Habben».

Kulturkirken Jakob ble etablert i 2000, og Kirkelig Kulturverksted (KKV) flyttet inn med administrasjon og virksomhet i form av forestillinger, utstillinger, konserter og plate- og TV-innspillinger, men den brukes også fortsatt som kirke i Den norske kirke. Siden 2001 har KKV samarbeidet med studentprestene i Oslo om gudstjenester hver søndag kveld fra september til april, «Jakobmesser». Innvendig er alle benker i kirkeskipet erstattet med flyttbare stoler og plattinger, mens alter, altertavle og prekestol er beholdt på sin opprinnelige plass. Kirkeuret og kirkeklokkene i tårnet er ute av drift.

Kirken benyttes som selskapslokale, f.eks. til bryllup og gravferd med etterfølgende sosialt samvær. Oslo Bispedømmeråds kulturrådgiver har kontor i kirken og har som del av sitt oppdrag å samarbeide med stiftelsen KULT - Senter for kunst, kultur og kirke, drevet av KKV.

Kirkelig Kulturverksted fikk støtte fra Kulturrådet til å innrede kjelleretasjen til utstillingslokalet «Jakobs Brønn» der det i tillegg til utstillinger er samtalekvelder, seminarer og små konserter. Her er det også backstage-garderober, kjøkken og et kontor.

Historikk

Jakob kirke ble innviet 8. oktober 1880 av biskop Carl Peter Parelius Essendrop. Den var oppført på Ankerløkken Kirkegaard av oransjefarget murstein i nygotisk stil med slanke søyler og spissbuer som gir den et høyreist og monumentalt preg. Arkitekt var stadskonduktør G. A. Bull. Den hadde da 820 sitteplasser.

Alterbildet er malt i Roma 1880–81 av Eilif Peterssen og fremstiller hyrdenes tilbedelse av Jesusbarnet. Etter at kirken ble nedlagt, ble det diskutert om altertavlen skulle flyttes til Grønland kirke. Dette ble det imidlertid ikke noe av, men salmetavlene ble flyttet dit. Av kunstnerisk utsmykning har kirken et relieff skåret i tre av Dagfin Werenskiold, anbrakt på galleribrystningen. Det fremstiller Jesus som den gode hyrde med barn og voksne omkring seg. Hjalmar Hansen har laget to relieffer til koret med fremstillinger av den korsfestede og den oppstandne Kristus. Alteret hadde sølvkors av Domenico Erdmann, utført av gullsmed Ottar Hval.

De tre klokkene er støpt av Det Hermannske Støperi i Memmingen, men er nå ute av drift. Den største har innskrift «Ære være Gud i det Høieste! Fred paa Jorden! i Menneskene en Velbehagelighet!», den mellomste «Kom de sidste Ting ihu!», og den minste «Beder, saa skal Eder gives!» Orgelet var bygd av orgelbygger A. Nielsen og utvidet i 1934 av orgelbygger Jørgensen, men alle orgelpipene og andre omsettelige deler av orgelet ble stjålet i løpet av årene kirken sto ubrukt (1985–2000).

Da skolerådmannen 1964 foreslo å nedlegge Jakob menighet i forbindelse med at det skulle opprettes nye menigheter i det tidligere Aker, ble det på kort tid samlet inn 6000 protestunderskrifter. Støttet av Oslo biskop anbefalte Domkirkens menighetsråd 1985 å rive kirken fordi det ikke var grunnlag for kirkelig bruk. Riksantikvaren, Byantikvaren, Fortidsminneforeningen, Oslo Byes Vel og Oslo menigheters fellesråd ønsket imidlertid kirkebygget fredet. Fredningsprosessen ble satt i gang kort tid etter stengingen og bekreftet i 1992.