Forskjell mellom versjoner av «Kværner (strøk)»

Nåværende revisjon fra 17. nov. 2019 kl. 19:52

Kværner, industri- og boligstrøk sør for Vålerenga, bydel Gamle Oslo; navn etter industristed og tidligere gårdsanlegg i Lodalen. Området er kjent fra Sverres saga som trakten hvor birkebeinerne kjempet mot bondehæren i 1200. Etter at Kværner Brug ble startet 1853, vokste det frem en forstad; egen skole fra 1869. Forstaden ble innlemmet i byen 1878.

I Kværnerskogen på åsen mellom Svartdalen og Ryenberget kom det boligutbygging fra begynnelsen av 1900-tallet. Kværner egnehjembebyggelse (Arctander-byen) ble reist ved Svingen i Ekebergbakken som den første hagebyen 1910–11, utformet av arkitektene Arne Eide og Christian Morgenstierne. Langs Valhallveien og ved Simensbrekka boliger oppført i tre 1914, planlagt som midlertidig bebyggelse. Samme år ble Kværnerkolonien oppført som toetasjes arbeiderboliger (ark. Harald Hals) i skråningen på sørsiden av Svartdalen, ovenfor den lille Kværnerparken, som var anlagt av Selskabet for Oslo Byes Vel. Enkelte mindre leiegårder ble oppført i 1930-årene, et mindre forretningssenter med bl.a. samvirkelag ved krysset Konows gate/Valhallveien.

Området som siden 2007 er bygd ut av OBOS til et moderne boligområde, Kværnerbyen, var tidligere preget av jernbanespor, Kværner Brugs store fabrikkhaller og Jøtuls fabrikkanlegg oppe ved Enebakkveien.

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-'''Kværner''', industri- og boligstrøk sør for [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]; navn etter industristed og tidligere [[Kværner (gård)|gårdsanlegg]] i [[Lodalen]]. Området er kjent fra Sverres saga som trakten hvor birkebeinerne kjempet mot bondehæren i 1200. Etter at [[Kværner Brug]] ble startet 1853, vokste det frem en forstad; egen skole fra 1869. Forstaden ble innlemmet i byen 1878. I Kværnerskogen på åsen mellom [[Svartdalen]] og [[Ryenberget]] kom videre boligutbygging fra begynnelsen av 1900-tallet. Kværner egnehjembebyggelse ([[Arctanderbyen|Arctander-byen]]) ble reist ved [[Svingen (eiendom)|Svingen]] i Ekebergbakken som den første hagebyen 1910–11, utformet av arkitektene Arne Eide og Christian Morgenstierne. Langs [[Valhallveien]] og ved [[Simensbrekka]] boliger oppført i tre 1914, planlagt som midlertidig bebyggelse. Samme år ble [[Kværnerkolonien]] oppført som toetasjes arbeiderboliger (ark. Harald Hals) i skråningen på sørsiden av [[Svartdalen]]. Enkelte mindre leiegårder ble oppført i 1930-årene, et mindre forretningssenter med bl.a. samvirkelag ved krysset [[Konows gate]]/Valhallveien.
+'''Kværner''', industri- og boligstrøk sør for [[Vålerenga (strøk)|Vålerenga]], bydel [[Gamle Oslo (bydel)|Gamle Oslo]]; navn etter industristed og tidligere [[Kværner (gård)|gårdsanlegg]] i [[Lodalen]]. Området er kjent fra Sverres saga som trakten hvor birkebeinerne kjempet mot bondehæren i 1200. Etter at [[Kværner Brug]] ble startet 1853, vokste det frem en forstad; egen skole fra 1869. Forstaden ble innlemmet i byen 1878.
-''Kværnerbyen'', boligområde under utvikling ved Lodalen Utvikling DA/[[OBOS]] på det tidligere industriområdet øst for den bevarte Kværnerhallen,  mellom Lodalsbroene og Konows gate/[[Enebakkveien]]. I alt er det planlagt ca. 1800 leiligheter fordelt på ca 40 blokker. Våren 2010 var de tre borettslagene Turbinen 1 og 2 og Møllehjulet med henholdsvis 74, 87 og 177 leiligheter, ferdigstilt. De består av 8 blokker lagt i vinkel rundt to indre gårdsrom med adresser til [[Turbinveien]]. Innflyttingen startet 2007.
+I Kværnerskogen på åsen mellom [[Svartdalen]] og [[Ryenberget]] kom det boligutbygging fra begynnelsen av 1900-tallet. Kværner egnehjembebyggelse ([[Arctanderbyen|Arctander-byen]]) ble reist ved [[Svingen (eiendom)|Svingen]] i Ekebergbakken som den første hagebyen 1910–11, utformet av arkitektene Arne Eide og Christian Morgenstierne. Langs [[Valhallveien]] og ved [[Simensbrekka]] boliger oppført i tre 1914, planlagt som midlertidig bebyggelse. Samme år ble [[Kværnerkolonien]] oppført som toetasjes arbeiderboliger (ark. Harald Hals) i skråningen på sørsiden av [[Svartdalen]], ovenfor den lille Kværnerparken, som var anlagt av [[Selskabet for Oslo Byes Vel]]. Enkelte mindre leiegårder ble oppført i 1930-årene, et mindre forretningssenter med bl.a. samvirkelag ved krysset [[Konows gate]]/[[Valhallveien|Valhallveien.]]
-Endringen av området begynte etter at virksomheten ved [[Kværner Brug]] var nedlagt 1999. Reguleringsplan ble utarbeidet av Arcasa Arkitekter AS, vedtatt av bystyret i desember 2005, og rivearbeidet startet i januar året etter. Det var først og fremst de gamle produksjonshallene som ble revet, mens bl.a. de to administrasjonsbygningene, et bolig/velferdshus og hallen som vender ut mot E 6, Kværnerhallen, ble bevart. Etter at Turbinen og Møllehjulet var ferdige, saktnet fremdriften av prosjektet grunnet forholdene i finans- og boligmarkedet. Det som gjenstår av prosjektet, er to liknende kvartalskomplekser som de to første, like sør for disse, samt høyere bebyggelse i terrassert og skrått terreng på sørsiden og nordsiden av området. Sentralt plassert ligger friområdet [[Lodalsparken]] med vannspeil formet som et elveløp og en liten dam, kalt Kværnerdammen, den østligste delen brukes som skøytebane om vinteren. Det er gang- og sykkelvei gjennom området. Kværnerbyen har dagligvarebutikk i det gamle administrasjonsbygget, to barnehager og bussforbindelse til sentrum.
+Området som siden 2007 er bygd ut av [[OBOS]] til et moderne boligområde, [[Kværnerbyen]], var tidligere preget av jernbanespor, Kværner Brugs store fabrikkhaller og [[Jøtul|Jøtuls]] fabrikkanlegg oppe ved [[Enebakkveien]].
-== Referanser i denne artikkelen ==
+[[Kategori:Strøk]]
+[[Kategori:Bydel Gamle Oslo]]
-[[Kværner Brug]], [[Kværnerkolonien]]
+{{#coordinates:primary|59.903908|10.788634|type:landmark_region:NO|name=Oslo}}
-== Referanser til denne artikkelen ==
-[[Eirik Raudes vei]], [[Kværnerkolonien]], [[Smeltedigelen]], [[Turbinveien]]