Forskjell mellom versjoner av «Stasjonsveien»

 
(8 mellomliggende revisjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Stasjonsveien,''' [[Slemdal]]–[[Hovseter]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker,]] fra [[Slemdalsveien]] ved Slemdal stasjon til [[Jeppes vei]] ved Hovseter stasjon. Navnet vedtatt 1917. I den østlige delen en del eldre villaer, i den vestlige delen bebyggelse fra 1940- og 1950-årene. I 1960-årene ble delen av veien på Holmen-siden og delen på Hovsetersiden av Makrellbekken knyttet sammen med en bro med lagerlokaler under.  
+
'''Stasjonsveien,''' [[Slemdal]]–[[Hovseter]], [[Vestre Aker (bydel)|bydel Vestre Aker,]] fra [[Slemdalsveien]] ved [[Slemdal stasjon]] til [[Jeppes vei]] ved [[Hovseter stasjon]]. Navnet vedtatt 1917. I den østlige delen en del eldre villaer, i den vestlige delen bebyggelse fra 1940- og 1950-årene. I 1960-årene ble delen av veien på [[Holmen (strøk)|Holmen]]-siden og delen på Hovsetersiden av [[Makrellbekken (bekk)|Makrellbekken]] knyttet sammen med en bro med lagerlokaler under.  
  
 
''Bygninger m.m.:''
 
''Bygninger m.m.:''
Linje 5: Linje 5:
 
'''1.'''  [[Slemdal skole]].  
 
'''1.'''  [[Slemdal skole]].  
  
'''2''' og '''4'''. Slemdal senter, et forretningssenter fra 1980-årene med leiligheter og forretninger. Her lå tidligere Slemdal Hotell, en stor hvitmalt sveitserstilsbygning med to fløyer i vinkel. I tiden før 9. april 1940 hadde generalstaben et midlertidig hovedkvarter her. Hotellet var i okkupasjonstiden rekvirert av tyskerne.  
+
'''2''' og '''4'''. [[Slemdal Senter]]. Her lå tidligere ''Slemdal Hotell'', en stor hvitmalt sveitserstilsbygning, oppført som ''Lunden Pensjonat'' i slutten av 1890-årene. Bygget ble modernisert og utvidet i 1911 med bl.a elektrisk lys, WC og sentralfyring. arkitekt var Kristian Biong. Det ble senere utvidet flere ganger, slik at det til slutt hadde  med to fløyer i vinkel. I tiden før 9. april 1940 hadde generalstaben et midlertidig hovedkvarter her. Hotellet var i okkupasjonstiden rekvirert av tyskerne.  
  
Etter frigjøringen ble hotellet brukt til innkvartering av allierte mannskaper. Hotelldriften opphørte i 1960-årene, og bygningen ble leid ut til forskjellige formål, blant annet kontorer for Transportøkonomisk institutt, som også fikk oppført en kontorpaviljong her, helsestasjon og barnehage. Hotellet ble revet i 1983.  
+
Etter frigjøringen ble hotellet brukt til innkvartering av allierte mannskaper. I 1952 bodde OL-deltakere her, og senere deltagere i Holmenkollrennene. Hotelldriften opphørte i midten av 1950-årene, og bygningen ble deretter leid ut til forskjellige formål, blant annet kontorer for Transportøkonomisk institutt, som også fikk oppført en kontorpaviljong her, helsestasjon og barnehage. Hotellet ble revet i 1983.  
  
'''11.''' ''Sirilund,'' stor nybarokk villa, her bodde Gyldendals mangeårige direktør Harald Grieg.  Som styreformann i Nationaltheatret ble han arrestert 26. juni 1941, avsatt som Gyldendal-sjef og fratatt alle sine verv. Han satt på Grini til 17. september 1942. Nå er villaen seksjonert, og det er bygd to eneboliger i hagen.  
+
'''11.''' «Sirilund»'','' en stor nybarokk villa, her bodde [[Gyldendal Norsk Forlag|Gyldendals]] mangeårige direktør Harald Grieg (1894–1972).  Som styreformann i [[Nationaltheatret]] ble han arrestert 26. juni 1941, avsatt som Gyldendal-sjef og fratatt alle sine verv. Han satt på Grini til 17. september 1942. Nå er villaen seksjonert, og det er bygd to eneboliger i hagen.  
  
'''24.'''  Readys idrettsanlegg med Readyhuset og [[Gressbanen]].  
+
'''24.'''  [[Ready|Readys]] idrettsanlegg med ''Readyhuset'' og [[Gressbanen]].  
  
'''45–49.'''  Tre fireetasjes blokker bygd for AS Holmenbygg rundt 1950.  
+
'''45–49.'''  Tre fireetasjes blokker bygd for ''AS Holmenbygg'' rundt 1950.  
  
 
'''50–56.'''  Fire horisontaltdelte tomannsboliger fra slutten av 1940-årene, en del av det tidligere [[Arnebråten]] borettslag
 
'''50–56.'''  Fire horisontaltdelte tomannsboliger fra slutten av 1940-årene, en del av det tidligere [[Arnebråten]] borettslag
  
'''51-53.'''  Forretningsbygg- og boligblokk (AS Holmenbygg) fra begynnelsen av 1950-årene, opprinnelig med følgende butikker: Bakeriutsalg (Aug. Olsen, senere Sig Bratsberg), frisersalong, kolonialforretning, fiskebutikk, slakter, isenkram og fargehandel, kiosk, postkontor, parfymeri og manufaktur, i tillegg en Esso bensinstasjon og garasjeanlegg. Småbutikkene er nå erstattet av en Rema 1000-butikk.  
+
'''51-53.'''  Forretningsbygg- og boligblokk (''AS Holmenbygg'') fra begynnelsen av 1950-årene, opprinnelig med følgende butikker: Bakeriutsalg ([[Olsen Bakerforretning og Knekkebrødfabrik|Aug. Olsen]], senere ''Sig Bratsberg''), frisersalong, kolonialforretning, fiskebutikk, slakter, isenkram og fargehandel, kiosk, postkontor, parfymeri og manufaktur, i tillegg en Esso bensinstasjon og garasjeanlegg. Småbutikkene er nå erstattet av en Rema 1000-butikk.  
  
'''69.''' En del av Husebyhagen-komplekset med Coop Extra-butikk.
+
'''69.''' En del av Husebyhagen-komplekset med Coop Extra-butikk og Huseby Post i butikk.
  
 
'''71.''' Husebyhagen seniorsenter, anlegg med eldreboliger like ved Hovseter stasjon oppført 1990.
 
'''71.''' Husebyhagen seniorsenter, anlegg med eldreboliger like ved Hovseter stasjon oppført 1990.
  
 == Referanser i denne artikkelen ==
 
 
[[Arnebråten]], [[Gressbanen]], [[Slemdal skole]]
 
 
[[Kategori:Gater]]
 
[[Kategori:Gater]]
 
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
 
[[Kategori:Bydel Vestre Aker]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]
 
[[Kategori:Andre verdenskrig 1940-1945]]

Nåværende revisjon fra 26. aug. 2021 kl. 18:09

Stasjonsveien, SlemdalHovseter, bydel Vestre Aker, fra Slemdalsveien ved Slemdal stasjon til Jeppes vei ved Hovseter stasjon. Navnet vedtatt 1917. I den østlige delen en del eldre villaer, i den vestlige delen bebyggelse fra 1940- og 1950-årene. I 1960-årene ble delen av veien på Holmen-siden og delen på Hovsetersiden av Makrellbekken knyttet sammen med en bro med lagerlokaler under.

Bygninger m.m.:

1. Slemdal skole.

2 og 4. Slemdal Senter. Her lå tidligere Slemdal Hotell, en stor hvitmalt sveitserstilsbygning, oppført som Lunden Pensjonat i slutten av 1890-årene. Bygget ble modernisert og utvidet i 1911 med bl.a elektrisk lys, WC og sentralfyring. arkitekt var Kristian Biong. Det ble senere utvidet flere ganger, slik at det til slutt hadde med to fløyer i vinkel. I tiden før 9. april 1940 hadde generalstaben et midlertidig hovedkvarter her. Hotellet var i okkupasjonstiden rekvirert av tyskerne.

Etter frigjøringen ble hotellet brukt til innkvartering av allierte mannskaper. I 1952 bodde OL-deltakere her, og senere deltagere i Holmenkollrennene. Hotelldriften opphørte i midten av 1950-årene, og bygningen ble deretter leid ut til forskjellige formål, blant annet kontorer for Transportøkonomisk institutt, som også fikk oppført en kontorpaviljong her, helsestasjon og barnehage. Hotellet ble revet i 1983.

11. «Sirilund», en stor nybarokk villa, her bodde Gyldendals mangeårige direktør Harald Grieg (1894–1972). Som styreformann i Nationaltheatret ble han arrestert 26. juni 1941, avsatt som Gyldendal-sjef og fratatt alle sine verv. Han satt på Grini til 17. september 1942. Nå er villaen seksjonert, og det er bygd to eneboliger i hagen.

24. Readys idrettsanlegg med Readyhuset og Gressbanen.

45–49. Tre fireetasjes blokker bygd for AS Holmenbygg rundt 1950.

50–56. Fire horisontaltdelte tomannsboliger fra slutten av 1940-årene, en del av det tidligere Arnebråten borettslag

51-53. Forretningsbygg- og boligblokk (AS Holmenbygg) fra begynnelsen av 1950-årene, opprinnelig med følgende butikker: Bakeriutsalg (Aug. Olsen, senere Sig Bratsberg), frisersalong, kolonialforretning, fiskebutikk, slakter, isenkram og fargehandel, kiosk, postkontor, parfymeri og manufaktur, i tillegg en Esso bensinstasjon og garasjeanlegg. Småbutikkene er nå erstattet av en Rema 1000-butikk.

69. En del av Husebyhagen-komplekset med Coop Extra-butikk og Huseby Post i butikk.

71. Husebyhagen seniorsenter, anlegg med eldreboliger like ved Hovseter stasjon oppført 1990.