Stortingsbygningen

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Stortingsbygningen fotografert i 2014. - Foto Andreas Haldorsen / Creative Commons

Stortingsbygningen, med adresse Karl Johans gate 22, ble oppført 1861–66 i forblendet gul teglstein på granittsokkel og med bruk av rødlig granitt, etter tegninger av den svenske arkitekt Emil Victor Langlet. Stortinget ligger vakkert til for enden av Eidsvolls plass. Fra plassen til bygningen går Løvebakken.

Bygningshistorie

I de første årene etter at det var opprettet 1814, holdt Stortinget sine møter i Katedralskolens lokaler, Dronningens gate 15. Skolens auditorium, brukt som stortingssal, er gjenoppført på Norsk Folkemuseum. Fra 1854 møttes Stortinget i Universitetets festsal (Domus Academica). Alt i 1839 ble spørsmålet om reisning av en egen bygning for Stortinget drøftet. Som passende tomter ble nevnt Grev Wedels plass, Kontraskjæret og Studenterlunden. I 1855 ble det utskrevet en konkurranse for en bygning som skulle reises på den tomten hvor Stortinget nå står. H. E. Schirmer og Wilhelm von Hannos prosjekt ble tilkjent høyeste pris, men Oscar 1 krevde en revisjon av prosjektet. Da det nye utkastet forelå, ble det imidlertid trengt til side for et utkast av Langlet, mens Finansdepartementet hadde innhentet forslag fra den danske arkitekt Christian Hansen. Stortingsdebatten 1860 endte med godkjennelse av Langlets utkast. Grunnsteinen ble nedlagt 10. oktober 1861, og 5. mars 1866 møttes Stortinget første gang i sin egen bygning. Stortingsbygningen ble 1951–59 utvidet i de samme materialer med en ny fløy mot Akersgata samtidig som det foregikk en gjennomgripende ombygging og ominnredning (ark. Nils Holter; tildelt Houens diplom 1961).

Okkupasjonstiden

Under krigen ble Stortingsbygningen brukt som kontorer for de nazistiske myndighetene og okkupasjonsmakten. Allerede 9. april 1940 annekterte Vidkun Quisling bygningen og etablerte seg her med sine medarbeidere, bl.a. «rikspressesjef» og «statssekretær». Etter en kort tid å ha holdt til i VitenskapsakademietDrammensveien, flyttet Reichskommissariat inn i Stortingsbygningen. Som en av de mest symboltunge bygningene i landet, ønsket Terboven å benyttet bygningen som sitt hovedkontor, og fra sitt kontor i Eidsvollsgalleriet, der portrettene av Eidsvollsmennene var blitt fjernet og erstattet av store landskapsmalerier, styrte han landet. Her hadde også sjefen for det tyske SS i Norge, Höherer SS- und Polizeiführer Wilhelm Rediess sitt kontor. Hakekorsflagget vaiet fra flaggstangen på taket, og fasaden mot Eidsvolls plass ble brukt som propagandavegg. I vestibylen fikk Terboven plassert en byste av Adolf Hitler. Til og med medlemmer av NS syntes dette var for drøyt, og skjønte at dette ville bli oppfattet som en provokasjon. 1. februar 1945, på treårsdagen for «statsakten på Akershus», flyttet Reichskommissariat sine kontorer til Handelsgymnasiet og overleverte Stortingsbygningen til «den norske stat». Dette ble markert med en høytidelighet og flaggskifte, slik at det norske flagget igjen vaiet fra flaggstangen på taket.

Senere utvidelser

Stortinget fikk fra 1978 også lokaler for kontorer og bibliotek i Schiøll-gården, Prinsens gate 26, på motsatt side av Wessels plass. En underjordisk passasje ble anlagt som forbindelse mellom de to bygningene. Et underjordisk garasjeanlegg åpnet 1988 og medførte fullstendig oppgraving av Eidsvolls plass frem til Rosenkrantz’ gate og midlertidig fjerning av oppkjørselen med stortingsløvene. Samme år kjøpte Stortinget det gamle Astoria Hotell (Akersgata 21). Senere har Stortinget også kjøpt Nedre Vollgate 18 (1993) og 20 (1998), samt Tollbugata 31 (1999). I tillegg leies lokaler i Norske Selskabs klubbygning i Akersgata 18. Men Stortinget trengte etter hvert flere og mer funksjonelle lokaler, og i 2011 ble det lagt frem planer for større oppgraderinger av både stortingsbygningen, Prinsens gate 26 og tilbygget mot Akersgata. I tillegg kom nye krav til sikkerhet etter 22. juli-terroren. Stortinget startet byggearbeidene sommeren 2014. Når det gjaldt Schiøll-gprden i Prinsens gate 26, valgte man å beholde fasadene, men rive og bygge nytt i betong inni. Det ble også bygd en tunnel fra Rådhusgata i Nedre Vollgate til Stortingsgarasjen, der det også ble anlagt et nytt postmottak. Det store og kompliserte prosjektet førte til store budsjettoverskridelser, og både stortingsdirektøren og stortingspresidenten måtte fratre sine stillinger.

Utsmykning

Nils Flakstad utførte 1959–66 skulpturutsmykningen av Stortingsbygningens trappehall, kalt Norge. Veggfeltet i hovedoppgangen er dekorert av maleren Else Hagen med mosaikken Samfunn, og sentralhallens vegger er smykket med billedteppet Solens gang av Karen Holtsmark, vevd av Else Halling. Frihetens søstre av Arne Ekeland, laget for Stortinget 1958, ble først hengt opp 1991. Stortingets portrettgalleri av kjente politikere er av stor personalhistorisk og kunstnerisk interesse. I 1885 fikk Tinget Oscar Wergelands store maleri Riksforsamlingen på Eidsvoll. Blant de mest kjente portretter kan nevnes Julius Middelthuns byste av Anton M. Schweigaard og Christian Krohgs portretter av Johan Sverdrup og Carl Berner, og Henrik Lunds av Christian Michelsen.

Av utendørs utsmykning merkes Kristian Blystads statue av W. F. K. Christie, avduket 1989 utenfor hovedinngangen. På plenen nedenfor står Stinius Fredriksens statue av Johan Sverdrup (1964), en liten portrettbyste av Christian Michelsen (Per Palle Storm, 1980), Kjell Grette Christensens statue av C. J. Hambro (1995) og Kristian Blystads statue av kong Christian Frederik, som ble satt opp til Grunnlovsjubileet i 2014.