Ullevål Hageby

Denne artikkelen omtaler et sted

Åpne i Oslo Bykart
Damplassen på Ullevål Hageby. Foto: Kjetil Ree / Creative Commons

Ullevål Hageby, bydel Nordre Aker, boligfelt på Ullevål, det største enkeltanlegg av hageforstad i landet.

Hagebyen kom til etter at Kristiania kommune hadde kjøpt Store Ullevål gård i 1909. Byen besluttet i 1913 å legge ut 425 daa av gården til småhusbebyggelse med hager. Arkitekt Oscar Hoff vant reguleringskonkurransen, skrevet ut samme år. 1915–22 oppførte Kristiania Havebyselskap (nå Oslo Havebyselskap) 119 bygninger med 654 leiligheter, foruten noen kontorlokaler og ni samvirkelagsbutikker ved Damplassen. Havebyselskapet er organisert som et borettslag. På den sørligste delen ble det bygd 29 småhus i tre varianter; sammenbygd, på ett gulv og på to gulv. Bebyggelsen består hovedsakelig av murbygninger; villaer, todelte hus, firefamiliehus og lengder med flere leiligheter. En engelskinspirert hagebymodell danner det idémessige grunnlaget for anlegget, detaljutformingen er preget av tidens nordiske nybarokk, og sammen med forhagene og frukttrærne utgjør området som helhet et trivelig og populært boligområde.

Sørvestre grense for Ullevål Hageby er veien Vestgrensa mellom John Colletts plass og den tidligere Vestgrensa stasjon på Sognsvannsbanen. To større veier krysser hagebyen: John Colletts allé og Sognsveien. Oscar Hoff planla Damplassen som et sentrum i anlegget. John Collett på Store Ullevål hadde her opprinnelig to fiskedammer. Visstnok skal svenske krigsfanger ha vært satt i arbeid med dammen (ca. 1809), og gav oppnavnet Svenskedammen, som i proprietær Muus’ tid fikk oppnavnet Muuse-dammen. Byggeplanene for Ullevål forutsatte kooperative byggeselskaper for hvert kvartal på bygslede tomter. Det viste seg vanskelig å realisere. Kristiania Boligråds kontor ved arkitekt Harald Hals utarbeidet planene for bebyggelsen i Boligrådets regi. Fra 1919 ble boligfeltet overdratt til Kristiania Havebyselskap. Foruten Harald Hals bidrog arkitekt Adolf Jensen til den arkitektoniske løsningen. Ullevål Hageby er markert med blått skilt på konditoribygningen, Damplassen 25, satt opp av Selskabet for Oslo Byes Vel.

Lille Ullevål Hageby het et kolonihageanlegg på Lille Ullevåls grunn. På grunn av utbyggingen langs Sognsveien og Kirkeveien ovenfor Adamstuen ble kolonihagene nedlagt 1922 og flyttet til Sogn.

Ullevål Hageby under den andre verdenskrig

Under okkupasjonen kom Ullevål Hageby til å spille en spesiell rolle ved at flere aktive motstandsmenn kom fra dette området. Det gjaldt lederen for den hemmelige militære etterretningsorganisasjonen XU, Arvid Storsveen, som bodde i John Colletts allé 16. Han har fått sitt monument ved Arvid Storsveens plass. Men det gjaldt også de unge guttene Kjell Sand, Odd Tiller, Reidar Formo, Ludvig Hanssen, Sverre Nielsen og brødrene Hans og Kåre Andersen, alle født 1922–24. De kom inn i illegalt arbeid og ble etter hvert medlemmer av den såkalte Pelle-gruppa, en sabotasjegruppe ledet av Ragnar Sollie med dekknavnet «Pelle». Gruppen utførte flere større sabotasjeaksjoner mot tyske virksomheter 1944–45. Elleve medlemmer av Pellegruppa falt under krigen, de fleste ble henrettet av tyskerne, dette gjaldt også fire av Ullevål Hageby-guttene, brødrene Hans og Kåre Andersen, Ludvig Hansen og Sverre Nielsen. De ble alle skutt på Akershus 9. februar 1945. Et minnesmerke over de 26 fra Ullevål skolekrets som falt under krigen, står i Minneparken vis-à-vis Ullevål skole. Det er utført i bronse av Joseph Grimeland og ble avduket 1948.

ØR