Forskjell mellom versjoner av «Voldsløkka»

Revisjonen fra 8. apr. 2018 kl. 16:02

Voldsløkka, Bydel Sagene og Nordre Aker, friareal og idrettsanlegg mellom Uelands gate og Tåsenveien, Biskop Heuchs vei, Bergensgata og Stavangergata.

Historikk. I 1780 forpaktet overrettsprokurator N. E. R. Wold et jordstykke – Dambraaten – av Bjølsen gård; etter ham fikk løkken navn. Wold bygde en Arklåve, som stod intakt til 1945. Den måtte flyttes da Uelands gate skulle føres frem, og ble gjenreist på Ekeberg. Som verdens siste arklåve gikk den opp i flammer i 1963. Nordre Gravlund er utvidet på den opprinnelige Voldsløkkas område. Nødsbarakkene, de såkalte Arctander-brakkene, ble reist på Voldsløkka 1911–12. En av grunnene til at Voldsløkka ble liggende uten bebyggelse i flere perioder med stor boligbygging, var planene om en ringbane for jernbanen fra Grefsen til Bestun. Planen som ble unnfanget i 1890-årene, var en plan for sammenknytning av de østlige og vestlige jernbanesystemene og med Sagene stasjon lagt her. Banen ble aldri bygd, men arealene der ringbanen var tenkt, var båndlagt i en årrekke.

Voldsløkka idrettsplass, Stavangergata–Uelands gate, stort treningsfelt med en rekke fotballbaner. Den tidligere Voldsløkka Matchbane hadde plass til 4000 tilskuere og var en tid bl.a. hjemmebane for Skeid. Til sammen er det åtte fotballbaner (én kunstgress-, to grus- og fem naturgressbaner), om vinteren én kunstfrossen og to naturfrosne bandybaner. Også idrettshall (44 × 22 m). Også tre baner for sandvolleyball og en ballbinge. Sagene IF har driftsansvar for deler av anlegget.

Før krigen, da Uelands gate ikke gikk lenger enn til Gråbeinsletta og plassen Voldsløkka lå i traseen der veien senere kom øst for Nordre gravlund, var det to fotballbaner på friområdet, en der bandybanene er nå og en der Voldsløkka borettslag ble bygd etter krigen.

Tyskerne anla to leire på Voldsløkka, en på den nordligste av fotballbanene, og en ved Stavangergata, sør for margarinfabrikken.

Kongsvingergata leir. På den nordligste av de to fotballbanene, der nå de to bandybanene ligger, anla tyskerne en ganske stor brakkeleir. Hverken Uelands gate, Jutulveien eller Stavangergata var den gang ført frem til krysset der de nå møtes, men det kan synes som om tyskerne førte Kongsvingergata frem mot leiren de anla og derfor kalte den Lager Kongsvingergate. Den bestod av seks stallbrakker, en vanlig brakke, en garasjebrakke og en vaktstue. Hester var fortsatt et viktig transportmiddel, blant annet av kanoner og annet militært materiell. Leiren hadde også en fangedel for sovjetiske krigsfanger. Leiren ble revet kort etter krigen og fotballbanen istandsatt.

Stavangergata 40. Her ligger det nå et stort barnehagebygg fra 2011, like sør for den gamle Margarinfabrikken Norge fra 1927, som nå også er blitt gjort om til barnehage. Her anla tyskernes Marine Ausrüstungsstelle Oslo en liten leir. Den bestod av fire brakker rundt en åpen plass og en vaktstue ved inngangen fra gaten.

Voldsløkka borettslag. Borettslaget, som tilhører OBOS, utgjør den nordligste delen av boligområdet sør for Voldsløkka og vest for Moløkken, avgrenset av Uelands gate, Mogata, Stavangergata og Kongsvingergata, oppført 1948–50. Det består av 4 blokker på fire og fem etasjer med til sammen 165 leiligheter (ark. E. Smith Berentsen). Borettslaget har fått flere utmerkelser for grøntanlegget sitt.

Oslo Skatehall, en nyskapning innen byens idrettsanlegg, oppført av Oslo kommune og innviet 12. januar 2017 (ark. DARK arkitekter AS). Bygget som er kledd i lyse metallplater, består av to volumer som står mot hverandre med utoverskrånende fasader mot nord og over inngangspartiet. Det har et bruksareal på 2300 m² og et skateareal på 1400 m². Fasaden mot Stavangergata har en dekorasjon, som refererer til det norske totalforbudet mot skating i perioden 1978−1989. Da var det forbudt å selge, kjøpe eller stå på skateboard i Norge. Morsetegnene som danner mønsteret i de perforerte metallplatene, er en direkte avskrift av det tidligere forbudet.

Referanser i denne artikkelen

Arklåve

Referanser til denne artikkelen

Arklåve, Bjølsen dppage2, Kongsvingergata, Mogata, Moløkken, Stavangergata, Uelands gate

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
 '''Voldsløkka''', [[Sagene (bydel)|Bydel Sagene]] og [[Nordre Aker (bydel)|Nordre Aker,]] friareal og idrettsanlegg mellom [[Uelands gate]] og [[Tåsenveien]], [[Biskop Heuchs vei]], [[Bergensgata]] og [[Stavangergata]].
-''Historikk.'' I 1780 forpaktet overrettsprokurator N. E. R. Wold et jordstykke – Dambraaten – av [[Bjølsen (gård)|Bjølsen gård]]; etter ham fikk løkken navn. Wold bygde en [[Arklåve]], som stod intakt til 1945. Den måtte flyttes da Uelands gate skulle føres frem, og ble gjenreist på [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]]. Som verdens siste arklåve gikk den opp i flammer i 1963. [[Nordre gravlund|Nordre Gravlund]] er utvidet på den opprinnelige Voldsløkkas område. ''Nødsbarakkene'', de såkalte ''Arctander-brakkene'', ble reist på Voldsløkka 1911–12. En av grunnene til at Voldsløkka ble liggende uten bebyggelse i flere perioder med stor boligbygging, var planene om en ringbane for jernbanen fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Bestun stasjon|Bestun]]. Planen som ble unnfanget i 1890-årene, var en plan for sammenknytning av de østlige og vestlige. jernbanesystemene. Banen ble aldri bygd, men arealene der ringbanen var tenkt, var båndlagt i en årrekke.
+''Historikk.'' I 1780 forpaktet overrettsprokurator N. E. R. Wold et jordstykke – Dambraaten – av [[Bjølsen (gård)|Bjølsen gård]]; etter ham fikk løkken navn. Wold bygde en [[Arklåve]], som stod intakt til 1945. Den måtte flyttes da Uelands gate skulle føres frem, og ble gjenreist på [[Ekeberg (strøk)|Ekeberg]]. Som verdens siste arklåve gikk den opp i flammer i 1963. [[Nordre gravlund|Nordre Gravlund]] er utvidet på den opprinnelige Voldsløkkas område. ''Nødsbarakkene'', de såkalte ''Arctander-brakkene'', ble reist på Voldsløkka 1911–12. En av grunnene til at Voldsløkka ble liggende uten bebyggelse i flere perioder med stor boligbygging, var planene om en ringbane for jernbanen fra [[Grefsen stasjon|Grefsen]] til [[Bestun stasjon|Bestun]]. Planen som ble unnfanget i 1890-årene, var en plan for sammenknytning av de østlige og vestlige jernbanesystemene og med Sagene stasjon lagt her. Banen ble aldri bygd, men arealene der ringbanen var tenkt, var båndlagt i en årrekke.
-''Voldsløkka idrettsplass'', [[Stavangergata]]–[[Uelands gate]], stort treningsfelt med en rekke fotballbaner. Voldsløkka Matchbane har plass til 4000 tilskuere og har bl.a. vært hjemmebane for Skeid. Til sammen er det åtte fotballbaner (én kunstgress-, to grus- og fem naturgressbaner), om vinteren én kunstfrossen og to naturfrosne bandybaner. Også idrettshall (44 × 22 m). Voldsløkka Skatepark ble anlagt 1999. Også tre baner for sandvolleyball og en ballbinge. Sagene IF har driftsansvar for deler av anlegget.
+''Voldsløkka idrettsplass'', [[Stavangergata]]–[[Uelands gate]], stort treningsfelt med en rekke fotballbaner. Den tidligere Voldsløkka Matchbane hadde plass til 4000 tilskuere og var en tid  bl.a. hjemmebane for [[Skeid]]. Til sammen er det åtte fotballbaner (én kunstgress-, to grus- og fem naturgressbaner), om vinteren én kunstfrossen og to naturfrosne bandybaner. Også idrettshall (44 × 22 m). Også tre baner for sandvolleyball og en ballbinge. Sagene IF har driftsansvar for deler av anlegget.
-''Voldsløkka borettslag.'' Borettslaget, som tilhører OBOS, utgjør den nordligste delen av boligområdet sør for Voldsløkka og vest for Moløkken, avgrenset av Uelands gate, Mogata, Stavangergata og Kongsvingergata, oppført 1948–50. Det består av 4 blokker på fire og fem etasjer med til sammen 165 leiligheter (ark. E. Smith Berentsen). Borettslaget har fått flere utmerkelser for grøntanlegget sitt.
+Før krigen, da [[Uelands gate]] ikke gikk lenger enn til [[Gråbeinsletta]] og plassen Voldsløkka lå i traseen der veien senere kom øst for Nordre gravlund, var det to fotballbaner på friområdet, en der bandybanene er nå og en der ''Voldsløkka borettslag'' ble bygd etter krigen.
-Det store friområdet mellom Uelands gate og Tåsenveien, Biskop Heuchs vei, Bergensgata og Stavangergata ble liggende som et åpent friareal, da jernbanen fra Grefsen til Bestum og Sagene stasjon som var vedtatt bygd her, aldri ble noe av. Før krigen, da Uelands gate ikke gikk lenger enn til Gråbeinsletta og plassen Voldsløkka lå i traseen der veien senere kom øst for Nordre gravlund, var det to fotballbaner på friområdet, en der bandybanene er nå og en der Voldsløkka borettslag ble bygd etter krigen. Tyskerne anla to leire på Voldsløkka, en på den nordligste av fotballbanene, og en ved Stavangergata, sør for margarinfabrikken.
+Tyskerne anla to leire på Voldsløkka, en på den nordligste av fotballbanene, og en ved Stavangergata, sør for margarinfabrikken.
 '''Kongsvingergata leir.''' På den nordligste av de to fotballbanene, der nå de to bandybanene ligger, anla tyskerne en ganske stor brakkeleir. Hverken Uelands gate, Jutulveien eller Stavangergata var den gang ført frem til krysset der de nå møtes, men det kan synes som om tyskerne førte Kongsvingergata frem mot leiren de anla og derfor kalte den Lager Kongsvingergate. Den bestod av seks stallbrakker, en vanlig brakke, en garasjebrakke og en vaktstue. Hester var fortsatt et viktig transportmiddel, blant annet av kanoner og annet militært materiell. Leiren hadde også en fangedel for sovjetiske krigsfanger. Leiren ble revet kort etter krigen og fotballbanen istandsatt.
 '''Stavangergata 40.''' Her ligger det nå et stort barnehagebygg fra 2011, like sør for den gamle Margarinfabrikken Norge fra 1927, som nå også er blitt gjort om til barnehage. Her anla tyskernes ''Marine Ausrüstungsstelle Oslo'' en liten leir. Den bestod av fire brakker rundt en åpen plass og en vaktstue ved inngangen fra gaten.
+''Voldsløkka borettslag.'' Borettslaget, som tilhører OBOS, utgjør den nordligste delen av boligområdet sør for Voldsløkka og vest for Moløkken, avgrenset av Uelands gate, Mogata, Stavangergata og Kongsvingergata, oppført 1948–50. Det består av 4 blokker på fire og fem etasjer med til sammen 165 leiligheter (ark. E. Smith Berentsen). Borettslaget har fått flere utmerkelser for grøntanlegget sitt.
+''Oslo Skatehall,'' en nyskapning innen byens idrettsanlegg, oppført av Oslo kommune og innviet 12. januar 2017 (ark. DARK arkitekter AS). Bygget som er kledd i lyse metallplater, består av to volumer som står mot hverandre med utoverskrånende fasader mot nord og over inngangspartiet. Det har et bruksareal på 2300 m² og et skateareal på 1400 m². Fasaden mot [[Stavangergata]] har en dekorasjon, som refererer til det norske totalforbudet mot skating i perioden 1978−1989. Da var det forbudt å selge, kjøpe eller stå på skateboard i Norge. Morsetegnene som danner mønsteret i de perforerte metallplatene, er en direkte avskrift av det tidligere forbudet.
 == Referanser i denne artikkelen ==