Sannergata

Sannergata, Grünerløkka-Dælenenga, bydel Grünerløkka, fra Sannerbrua til Fagerheimgata. Navn 1866 etter bygningen Sanner.

Bygninger m.m.:

1b. Paulus alders- og sykehjem.

2. Kontorbygg oppført for Rikstrygdeverket, nå NAV, bygning på 9 etasjer med 630 kontorarbeidsplasser, oppført 2002–03 (ark. Anker & Hølaas AS).

3. Her lå tidligere en bensinstasjon, opprinnelig annergatens Standard-stasjon, nå dagligvarebutikk og antikvitetsforretning. Under krigen ble bensinstasjonen overtatt av tyskerne og utbygd med garasjer og gjort til Kraftfahrpark der Kriegsmarine. Også området mellom bensinstasjonen og Akerselva og mellom Foss skole og Sannergata ble beslaglagt i forbindelse med dette i 1943.

5. Leiegård i 6 etasjer, oppført 1938 (ark. Aasland & Nyquist) sammen med gårdene Øvrefoss nr. 6, 8 og 10. Her lå fra 1875 Foss Jernstøperi til det i 1937 ble flyttet til Storo.

6. Ringnes Park.

12. Salemkirken.

14. Her lå tidligere Sannergata forlegning. På området hvor Salemkirken, et parkeringshus og bak dette igjen OBOS-blokkene i Valdresgata ligger nå, var det før krigen et stort, åpent felt, der det i 1921 var blitt bygd midlertidige boliger for folk som ble husløse på Hammersborg da den svenske Margaretakyrkan skulle bygges. Her anla tyskerne en leir for Frontleitstelle 12, forsyningskommandoen. Leiren bestod av syv store brakker med plass til ca. 600 mann, samt lagerbygninger, gruppert rundt en stor, kvadratisk plass. Til høyre for porten inn fra Sannergata lå vaktstua, en bygning på 140 m² med tre kakebuer, to vaskerom og to kontorer. Til høyre lå en stor toetasjes bygning på 444 m² i vinkel. Her var det i første etasje kantine/kino, wc, kjøkken, suppekokere på 800 liter og to komfyrer samt diverse rom. I annen etasje var det offisersboliger, tre rom til soverom og bad, vasker, wc og tre dagligstuer. I kjelleren matboder og fyringsanlegg. Innenfor disse to bygningene lå oppstillingsplassen, og på den andre siden av denne lå fire like toetasjes brakker med gavlsidene mot plassen. De var alle på ca. 370 m². I første etasje hadde de 13 lange, store rom, vaskerom, dusjer osv. I annen etasje var det 14 rom. På vestsiden av plassen lå en lang garasjebrakke. Her ble Luftwaffe-soldater på gjennomreise innkvartert, og leiren ble også kalt Luftstelle Sannergata 14. Frontleitstelle hadde også en Aussenkommando med sovjetiske krigsfanger fra Stalag 303. 13. april 1945 bestod den av 10 mann. Om de var innkvartert i leiren, eller ble transportert frem og tilbake fra Etterstad, er ukjent. Etter frigjøringen ble leiren overtatt av allierte tropper, og sommeren 1945 ble den brukt som innkvarteringssted for disse, kalt Sannergata Barracks eller Force Signals ALFN. Det ble denne høsten utført diverse bygningsmessige arbeider i leiren av Hærens tekniske ingeniørstab. I desember forlot britene leiren, og den ble overtatt av DKØ 18. desember. Den ble nå kalt Sannergata forlegning, var underlagt Akershus kommandantskap, og ble også brukt som befalsforlegning for befal som ikke selv kunne skaffe seg husrom, og for korporaler og menige som tjenestegjorde ved staber og kontorer i Oslo. Leiren ble istandsatt av Hærens bygningstekniske korps i februar 1947 og senere brukt til innkvartering av militært personell som oppholdt seg midlertidig i Oslo. Den ble deretter i mange år brukt av Militærpolitiet. Her var også en rekke militære kontorer. Forsvaret flyttet ut høsten 1971, og leiren ble revet 1971-72, da blokkene i Valdresgata skulle bygges.

– 14. Sannergata forlegning. –

29. Ved krysset mellom Dælenenggata og Fagerheimgata lå Sideros mek. Verksted. Her ble det laget håndgranater for tyskerne, 3000 av gangen. Råmaterialet kom fra Strømmen mek. Verksted på Strømmen. 

Referanser i denne artikkelen

Foss Jernstøperi, Ringnes Park, Salemkirken, Sanner