Lakkegata

Lakkegata, Grønland–Sofienberg, bydel Gamle Oslo og Grünerløkka, fra Grønlands torg til Trondheimsveien. Gateløpet er avbrutt av Vahls gates forlengelse til Hausmanns bru. Oppkalt 1857 etter Lakkegården som lå ved Lakkegata 58, opprinnelig Nedre Dælenengen, fikk navnet Lakkegården etter familien Lachmann som kjøpte gården omkring 1720. Tidligere het gaten Schadegaden, etter generalauditør Frantz H. Schade, som eide gården på 1600-tallet. I forbindelse med byggingen av Nylandsveien i 1970-årene ble all den gamle bebyggelsen på vestsiden av gaten fra Grønland til Urtegata sanert .

Bygninger m.m.:

3. YS-gården.

15. En åtteetasjes funkisleiegård med butikklokaler i første etasje oppført av Brødrene Johnsen for et aksjeselskap 1934 ved hjørnet av Breigata, nå Frelsesarmeen Grønland korps med kontorer og forsamlingssal for Frelsesarmeen i annen etasje, 21 leiligheter i de øvrige etasjene (ark. Antti Norrgren). I butikklokalene var det i mange år melkebutikk, før krigen avholdskafeen Hjemly, etter krigen Rolfsens, senere Kvales bakeriutsalg og manufakturlager. Gården er nå heleid av Frelsesarmeen.

I syvende etasje i oppgang A bodde i de første krigsårene jødiske Leiser Bodd (f. 1872) med sin familie. Han var tidligere handelsagent og gift for annen gang med Jente Bodd (f. 1902). Han hadde seks barn. Den eldste sønnen Salomon (f. 1898) bodde i Lørenskog, var gift med Rakel Bodd (f. 1897), og de hadde fem barn. I leiligheten i Lakkegata bodde også Leisers barn Moritz Meyer (f. 1903) som var ekspeditør, Anna (f. 1908) som var ekspeditrise, Bernhard (f. 1912) som var sjokoladearbeider og Sofie Hanna (f. 1912) som også var ekspeditrise. Hele familien ble deportert med Donau 26. november 1942 og videre til Auschwitz, der Leiser, Jente og døtrene ble drept i gasskammer like etter ankomsten. Bernhard overlevde til 20. april 1945, da han ble skutt under en transport. Når Moritz Meyer døde, er ukjent. Salomons familie ble også alle deportert samtidig. Rakel, døtrene Mary Dora (f. 1922) og Liv (f. 1926) som begge var syersker, og sønnen Isak (f. 1927) som var skoleelev, ble alle drept like etter ankomsten til Auschwitz 1. desember 1942. Salomon døde 26. januar 1943, sønnene Arvid (f. 1922) som var skredderlærling, og Benjamin (f. 1926), skoleelev og Livs tvillingbror, døde begge 2. februar 1943.

17. I en tidligere leiegård som lå her, bodde i de første krigsårene jødiske Edith Raphael (f. 1906), som hadde kommet til Norge som flyktning fra Tyskland med sin sønn Henry (f. 1934) i 1939. Høsten 1942 fikk hun datteren Inger. Edith Raphael ble deportert med Gotenland 24. februar 1943 og drept i gasskammer like etter ankomsten til Auschwitz 3. mars. En «snublestein» er satt ned i fortauet til minne om henne. Barna hennes ble reddet av Sigrid Helliesen Lund og hennes motstandsnettverk.

19. Gamle Oslo Tre og Tekstil AS, skjermet bedrift for yrkeshemmede, primært psykisk utviklingshemmede. Etablert 1996. 19 plasser. Tidligere fabrikklokaler for A. Aanonsens Blik- & Metallvarefabrik (se Aanonsen Fabrikker), sammen med nr. 21.

47. Oslo Østre Frikirke.

55. Her lå tidligere det gamle industrianlegget til Brødrene Sundt Verktøimaskinfabrik A/S, den eldste delen var fra rundt 1900. Firmaet som ble etablert 1890 i Torvbakkgata, spesialiserte seg på utvikling av dreibenker, særlig kjent er firmaets verdenspatenterte spindeldokke for hurtigdreibenker. Senere ble det maskin- og serviceverksted samt flere andre virksomheter her, bl.a. et glassmesterfirma, et bilglassfirma, et bilvaskeri og Unge Kunstneres Samfund. En to og en halvetasjes bygning med fasade mot Lakkegata var opprinnelig en leiegård, her holdt skofabrikken Nordstjernen til frem til den annen verdenskrig, etter dette var det kontorer for Brødrene Sundt, som fra 1982 var et eiendomsselskap. De fleste bygningene ble revet 2014 og erstattet av et kontor- og boligkompleks med fasader mot Vahls gate og Heimdals gata.

71–75. Tre av de såkalte Gråbeingårdene.

79. Lakkegata skole. Her hvor skolen ble bygd, lå tidligere Tøyen kolera kirkegård. Den er markert med et av Oslo Byes Vels blå skilt på skolen.

79b. «Slurpen», tidligere kommunalt sentralkjøkken for skolebespisning, tatt i bruk 1901; senere brukt som atelierer, bl.a. av Statens Kunstakademi. Fra 1989 kulturhus organisert som en stiftelse, med bl.a. et stort konsert- og teaterlokale. Eies og drives nå av Oslo kommune via bydel Grünerløkka som aktivitetshus for bydelen og Centrum Idrettsforening.

Referanser i denne artikkelen

Gråbeingårdene, Lakkegata skole, Oslo Østre Frikirke, Aanonsen Fabrikker